Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Ulf Winther Yngve Ulgenes Morten Heide Lise Haug Christian Uhlig Hallvard Jensen Sten Ivar Siikavuopio Bjørn-Steinar SætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina BrøggerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Nordmenn velger gran, selv om det er det juletreet som drysser mest. Her er tipsene som forlenger levetiden til juletreet ditt.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredrag ved IPM-seminarer i regi av Svenska Golfforbundet. (pdf av foredraget lastes bare opp ved registrering av Stockholm-møtet)
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Møyner Eid HohleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Currently, very little data exist on the exposure of soil biota to engineered nanoparticles (ENPs), in spite of soils being an important potential sink for ENPs. Though, data on exposure are essential to determine whether or not, or to which extent, a hazard constitutes a risk. This knowledge gap is mainly due to difficulties in tracing ENPs in soils where natural nanoparticles are abundant. We used neutron activated ENPs as tracers and examined the exposure (uptake, excretion and internal distribution) of nanoparticles of cobalt (Co NPs 3.9 ± 0.8 nm) and silver (Ag NPs 20.2 ± 2.5 nm) in the earthworm Eisenia fetida, and compared this to soluble cobalt and silver salts. Accumulation patterns were highly different for cobalt and silver. Concentrations of cobalt in worms after 4 weeks exposure reached 88% and 69% of the Co ions and Co NPs concentrations in food, respectively, while corresponding values for Ag ions and Ag NPs were 2.3% and 0.4%. Both Ag NPs and Ag ions in earthworms were excreted rapidly, while only 32% of the accumulated Co ions and Co NPs were excreted within a 4 months depuration period. High accumulation of cobalt was found in blood, and to a lesser extent in the digestive tract. Sequential extraction and centrifugal ultrafiltration provided useful information on metal speciation, dissolution and bioavailability of Co NPs and Ag NPs. Both Ag NPs and Ag ions were strongly bound to soil constituents, whereas Co NPs and Co ions were largely found as water soluble species, in good agreement with the results from the uptake study.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Engkarse hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med rotstokk. Den voksne planten er 20-45 cm høy. Stengelen er opprett, enkel eller greinet, stiv, innhul og glatt. Bladene er finnete, glatte eller svakt håret. Rosettbladene har rundaktige sidefinner og stor endefinne. Stengelbladene er smale, med avlange og for det meste helrandete finner. De lysfiolette blomstene sitter i enden av stengel og greiner, i halvskjermer som seinere strekker seg til lange klaser. Formeringen og spredningen skjer med frø og fra yngleknopper fra hjørnene av småbladene på de nederste bladene. Forekommer i grasmark, langs elver og bekker. Trives best på fuktig til vassjuk jord. Opptrer som ugras i eng og beite. Mottiltak: Grøfting og god engkultur er de viktigste. Dessuten kan ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer/MCPA brukes tidlig om våren (april/mai) før planten blomstrer.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Englodnegras hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med trevlerot. Den voksne planten er 40-100 cm høy. Hele planten er grålodden av fløyelsbløte hår. Strået er oppstigende ved basis, eller opprett og forholdsvis grovt. Bladene er 3-10 mm breie, 4-20 cm lange, avsmalnende til en fin spiss. Slirehinnen er 2-3 mm lang, hel eller tannet. Bladører mangler. Bladsliren har nedoverrettete hår, av og til fiolette, med langsgående striper. Blomstene sitter i topp, med korte, hårete greiner, som er relativt åpen under blomstringen, lysegrønn, rødlig eller fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Planten vokser i mer eller mindre tette tuer. Forekommer i grasmark, åker, skog og avfallsplasser, dessuten i lynghei, fuktig strandeng og veikanter. Liker lett myrjord eller sandjord, men vokser på alle jordtyper. Planten er mest vanlig langs kysten. Opptrer som ugras i eldre eng og beiter, og har i seinere tid også spredd seg mot indre strøk. Planten er et dårlig fôrgras, og kan utgjøre en ulempe ved høsting av engen, pga. den tuete veksten. Mottiltak: Rik engvekst som utkonkurrerer englodnegraset, eventuelt punktsprøyting med ‘kvekemidler".