Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er mange organismer som vil livnære seg i grasmatta på en golfbane. Noen av plantene som vokser der ikke ønsket, og kalles ugras. Noen mikroorganismer snylter på grasplantene våre og reduserer livskraft og spillekvalitet. De fleste av disse er sopper, og skaden de gjør omtales som plantesykdommer. Det er mange andre biologiske årsaker til redusert graskvalitet også. Skader fra insekter, nematoder, villsvin eller andre skadegjørere kan være betydelige, men omtales ikke her. Bekjempelsen av skadegjørerne forbindes ofte med kjemikaliesprøyting, men for å lykkes med å skape en fin golfbane må vi tenke forebyggende plantevern helt fra planlegging og anleggsfasen. Det gjelder å legge forholdene til rette for at graset skal trives og å gjøre det vanskelig for konkurrentene. Et EU-direktiv slår fast at bekjempelse av ugras og sykdommer skal bygges på prinsippet om integrert plantevern. Det krever omfattende kunnskaper og forutsetter at alternativ til kjemikalier skal vurderes før det sprøytes. Bare personale med utdannelse og offentlig autorisasjon kan kjøpe og bruke kjemiske preparater på en golfbane, men alle kan bidra til å redusere bruken av kjemikalier. Det er også et spørsmål om holdninger blant golfere. Denne teksten har ikke som mål å gi greenkeepere tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre integrert plantevern, men den skal gi golfere og styremedlemmer litt innsikt i temaet.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Det er påvist resistenseller auka toleranse i populasjonar av balderbrå, då, linbendel, stivdylle ogvassarve overfor eit eller fleire av ugrasmidla som hemmar veksten imottakelege arter ved å blokkere syntesen av forgreina aminosyrer(ALS-hemmarar). Dette er middel som sulfonylurea-herbicida Express, HarmonyPlus, Hussar OD, Atlantis og triazolopyrimidin-herbicidetPrimus. Resistensen er klart mest utbreidd i vassarve, deretter i stivdylle ogbalderbrå.
Forfattere
Jan Netland Kjell WærnhusSammendrag
Det er påvist resistens eller auka toleranse i populasjonar av balderbrå, då, linbendel, stivdylle ogvassarve overfor eit eller fleire av ugrasmidla som hemmar veksten i mottakelege arter ved å blokkere syntesen av forgreina aminosyrer (ALS-hemmarar). Dette er middel som sulfonylurea-herbicida Express, Harmony Plus, Hussar OD, Atlantis og triazolopyrimidin-herbicidet Primus. Resistensen er klart mest utbreidd i vassarve, deretter i stivdylle og balderbrå.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår. I klimatisk gunstige områder er det imidlertid mulig å oppnå relativt bra frøavlinger i første engår ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. I et forsøk på Landvik (Aust-Agder) ble høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såkornmengden og N-gjødslinga i såingsåret var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. I engsvingel var det liten forskjell i lønnsomhet om det var brukt bygg eller vårhvete som dekkvekst. Ulik såmengde og N-gjødsling i gjenleggsåret hadde også mindre økonomisk betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. I middel for to felt ble den høyeste frøavlingen og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete året før var sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest (dvs. mengder av såkorn og nitrogen som i vanlig korndyrking). Havre kan også være en aktuell dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng, men for å unngå avlingsreduksjon i første engår må dekkveksten etableres med redusert mengde (30 %) a både såkorn og N sammenlignet med det som er vanlig i korndyrkingen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag