Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Petter MarumSammendrag
Engvekstene dekker det største arealet av dyrket mark her i landet. Det er derfor viktig med sorter som på en best mulig grad utnytter dyrkingsforholdene på stedet. Hvert år etableres det omlag 700.000 daa ny eng som blir høstet over flere år. I følge Statistisk sentralbyrå ble det høstet 2 698 000 000 kg høy (omregnet til kg høy) i 2009. En liten avlingsøkning eller kvalitetsøkning som skyldes sortene vil derfor ha stor effekt. 1 % økning tilsvarer en mer avling på 26 980 000 kg. Innlegg under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Olav Martin Synnes Sverre Heggset Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Fortørking i totrinnshausting av surfôr har tradisjonelt skjedd i smale strengar. Den siste tida er det mange som har investert i slåmaskin med utstyr som kan spreie graset for å auke tørkefarten, og i samlerive som må brukast før oppsamling av breispreidd gras til vidare ensilering. Rådgivingstenesta får mange spørsmål om dette er lønsamt. Sunnmøre forsøksring i lag med andre rådgivingstenester på Vestlandet har undersøkt dette i eit prosjekt støtta av NFR, Jordbruksavtalepartane, FFL, Addcon Nordic AS, Nortura BA, Felleskjøpet Øst-Vest og TINE Meierier Vest. Om ein har god kontroll på den hygieniske kvaliteten og haustar etter vestlandsk målestokk store grasareal, kan det vere god lønnsemd i å investere i hausteliner som gir rask fortørking. Foredrag halde under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2010.
Forfattere
Jon Atle RepstadSammendrag
Felleskjøpet ønsker å levere frøblandinger som er godt tilpasset ulike driftsformer og distrikter i Norge. Frøblandingene skal lages av de beste sortene som er tilgjengelige og som kan frøavles i Norge eller importeres. Felleskjøpet Agri omsetter om lag 2000 tonn såfrø årlig. Grovt sett er halvparten av dette produsert i Norge. Innlegg under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Anitra LindåsSammendrag
Foredrag under Bioforsk-konferansen 2011. Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like varierende som for de konvensjonelle -hver enkelt har sine egne utfordringer To hovedområder en kan si det er en forskjell på den gjennomsnittlige økologiske produsenten, sammenlignet med den konvensjonelle - Det er høyere innhold av smørsyresporer i leveransene av økologisk melk - Det er lavere kvoteoppfylling fra økologiske melkeproduksjonsbruk Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette er en kort gjennomgang av været i vekstsesongen 2011 basert på data registrert ved Bioforsks værstasjoner og noen detaljer hentet fra klimatologiske oversikter utgitt av Meteorologisk institutt. Temperatur- og nedbørdata viser at det i perioden mai til september var varmere og våtere enn normalt de fleste steder. Enkelte stasjoner på sentrale deler av Østlandet hadde litt lavere varmesum enn normalt, mens det ved våre stasjoner nord for Bodø var betydelig tørrere enn normalt.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bøhnseter hyttegrend i Sør-Aurdal kommune er et hytteområde med rundt 110 eksisterende og planlagte hytter. Hyttevelforeningen ønsker å se på mulighetene for innlegging av vann i hyttene. Ulike avløps-renseløsninger er derfor aktuelle. Bioforsk Jord og miljø er bedt om å lage en skisse som viser ulike muligheter for rensing av avløpsvann i det aktuelle hytteområdet. Det ble den 3. juni 2011 gjennomført en befaring i Bøhnseter hyttegrend. På bakgrunn av denne befaringen, samt aktuelt kartgrunnlag og møte med representant for hyttevelforeningen, er det utarbeidet en kort rapport med skissering av aktuelle løsninger for rensing av avløpsvann fra hyttefeltet. På bakgrunn av grunnforhold og andre lokale forutsetninger, er det utarbeidet en oversikt over aktuelle løsninger for rensing av avløpsvann fra Bøhnseter hyttefelt.
Forfattere
Juliana Irina Spies PerminowSammendrag
Dickeya solani, en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa. Bakteriepopulasjoner i potet er i forandring og nye, høyvirulente skadegjørere dukker opp. Dickeya solani holdes nå ansvarlig for majoriteten av stengelråtetilfellene i Nord Europa. Bakterien sprer seg raskt, men har hittil ikke blitt påvist i Norge. Risikoen for introduksjon øker med hver gang det settes importert materiale her i landet.
Forfattere
Odd-Jarle ØvreåsSammendrag
Det har vore stor nedgong i talet på storfe både på landsbasis (14 %) og på Vestlandet (17%) dei siste 10 åra. Produksjonen av storfekjøt er vidare intensivert med meir bruk av kraftfôr og mindre bruk av innhausta grovfôr og beite. Me har sett på kva endringar i biomasseuttak ein auke frå 0,5 % til 10 % kastratar vil medføre. Vidare har me jamført økonomien i kastratproduksjon og intensiv okseproduksjon.