Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Trond Rafoss Berit Nordskog Ragnhild Nærstad Ingerd Skow Hofgaard Halvard Hole Oleif Elen Guro BrodalSammendrag
Gårdsvarsling gjør det mulig å beregne lokalt tilpassede plantevernvarsler ved bruk av værvarsel og radarmåling av nedbør. Vanligvis beregnes plantevernvarsler på grunnlag av data fra værstasjoner, men mange gårdsbruk ligger langt unna nærmeste målepunkt. For disse brukene vil varsler basert på værvarsler og radarmålt nedbør være et godt alternativ. Gårdsvarsler tilpasset det enkelte gårdsbruk vil derfor øke nytteverdien av varslingstjenesten innen planteskadegjørere (VIPS) for mange dyrkere.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Växter behöver näringsämnen i exakt det förhållande som motsvararväxtcellernas sammansättning.Det får aldrig uppstå brist på de näringsämnen som direkt påverkargräsplantans energiförsörjning via fotosyntesen - kalium, magnesium, järn och mangan.Kvävemängden har stark påverkan på gräsets tillväxt. Om kvävemängden ökar kommer sockerinnehållet i plantan att minska liksom andelen rötter hos plantan. En jämn näringstillförsel är viktig föratt undvika stressade plantor. Plantan utnyttjar gödningen sämre närväxtförhållandena inte är optimala (ljus, temperatur, vatten, mekanisk stress). Mycket gödsel under icke optimala förhållanden ger en svag planta. Det finns många olika gödseltyper att använda och några har särskilt gynnsamma effekter vad gäller sjukdomar.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
•Basic •Gjødsling om høsten •Fosfor
Sammendrag
“Verdens beste bær dyrkes i Nord-Norge” sies det. Det nordlige klimaet med lange dager og lave temperaturer gir søtere, mer fargesterke og smakfulle bær. Dette vet forbrukerne i nord å sette pris på, spesielt når det gjelder bær til friskkonsum. I dag er landsdelen langt fra selvforsynt med hagebær. Flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips må til for å kunne dekke en større andel av eget marked. I de tre nordligste fylkene bor det nesten en halv million mennesker, og de fleste av disse bor i byer og større tettsteder med gode forhold for salg av lokalproduserte bær. Hva må gjøres for at den patriotiske nordlendingen kan få kjøpe lokale bær?
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Om marihøner som nyttedyr i hager.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I foredraget ble "hageugras" og "ugrashage" definert, rikt illustrert med bilder.
Forfattere
Helmer BelboSammendrag
I denne rapporten gis en oversikt over tidsforbruk og kostnader i forbindelse med innsamling og bruk av halm som biobrensel i småskala fyringsanlegg. Rapporten er basert på data fra sju gårdbrukere med egne halmfyringsanlegg som i tre år har rapportert tidsforbruk og kostnader i sin halmforsyning. Seks av brukerne benyttet rundballer og sats-fyrte anlegg, mens en benyttet store firkantballer og anlegg med kontinuerlig innmating.....
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
For å unngå at frøenga tetner til når den blir eldre er stripetynning med Roundup aktuelt. Virkningen ser imidlertid ut til å være avhenging av tettheten på frøenga om høsten og av hvilken halmbehandlingsmetode som er valgt. I ett felt i Re (Vestfold) i 2009-10 hvor skuddtettheten like etter tresking av førsteårs frøeng var lav (400 skudd/m2) gav stripetynning til ulike tider om høsten og våren ingen avlingsgevinst i andre engår sammenlignet med ubehandla ruter uansett om halmen var fjernet eller kuttet. I et annet tilsvarende felt i Tønsberg (Vestfold) i 2008-09 med høyere skuddtetthet om høsten (912/m2) var det derimot positiv å stripesprøyte, spesielt like etter frøhøsting, med tanke på avlingsnivået i andre engår. Den positive effekten var imidlertid mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet, trolig fordi det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. I det andre året etter behandling var det bare små og usikre avlingsforskjeller i Tønsberg-feltet uansett behandling. Dette kan tyde på at skuddtettheten på tynna og utynna ruter jevnet seg ut slik at den positive tynningseffekten ble kortvarig. Erfaringene så langt tilsier altså at skuddtettheten om høsten må vurderes før en velger å stripetynne med Roundup. Generelt vil det være mindre behov for kjemisk tynning i frøenger hvor halmen er kuttet ved tresking (naturlig tynning) enn i frøenger hvor halmen er fjernet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag