Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
The combined effects of light, soil fertility, and ontogenetic changes on plant growth rates are poorly understood, yet these three factors play fundamental roles in structuring plant communities. We sought to determine how lodgepole pine (Pinus contorta Dougl. ex Loud. var. latifolia), interior spruce (Picea glauca engelmanii (Moench) Voss), and subalpine fir (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) sapling growth responds to the combination of light, soil fertility, and ontogeny and how these three dominant conifer species in sub-boreal forests of British Columbia differ in their responses.Using maximum likelihood methods, we found that 0.204 m tall sapling growth rates changed during ontogeny and were limited by both light and soil resources. The strongest differences among species growth rates were due to tree size, with smaller differences due to soil fertility, and there were no differences among species in the shape of their growth responses to light. Rank order in growth rates for small saplings (pine spruce fir) inversely corresponded to classic shade-tolerance ratings, thus supporting the carbon balance theory. Interior spruce height growth rates increased relative to lodgepole pine with increasing soil fertility, clearly matching the landscape-scale increase in canopy dominance of interior spruce over lodgepole pine with increasing soil fertility.
Forfattere
Bengt Gunnar Jonsson Juha Siitonen Jogeir N. StoklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De norske landskapene gror igjen og dette innvirker på en rekke verdiområder. Artikkelen diskuterer spesielt forholdet mellom gjengroing i kulturlandskapet og reiselivet i Norge.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Essay om det å være nervøs for å holde foredrag og hvordan det henger sammen med evolusjon.
Forfattere
Jørn Henrik Sønstebø Mari Mette Tollefsrud Øyvind Meland Edvardsen Ragnar JohnskåsSammendrag
Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) er opprinnelig en nord-amerikansk art med et stort utbredelsesområde som strekker seg fra Alaska i nord til Arizona og New Mexico i sør. I Arizona, New Mexico og sørlige Colorado finnes korkedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica) som er en variant av fjelledelgran. I Norge er fjelledelgran et viktig tre for juletreproduksjonen. Arten har både gode juletreegenskaper og er godt tilpasset dyrking i det norske klimaet.
Sammendrag
This study examines already existing guidelines for the sustainable removal of slash from forests for bioenergy use. Existing guidelines from some countries, states and provinces with forest ecosystems comparable to Norways (Sweden, Finland, the U.K., Ireland, Minnesota, New Hampshire and British Columbia) are compared with the Norwegian Living Forests (LF) and Debio (ecological forestry) guidelines. The aim is to identify areas where the Norwegian guidelines could be further developed.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Bortimot hundre sjeldne potetsorter blir tatt vare på hos Bioforsk på Ås, i samarbeid med Graminor og Norsk genressurssenter. Genressurssenteret har etablert et samarbeid med Overhalla klonavlssenter om oppformering av potetsorter fra genbanken. De ni første sortene blir tilgjengelig som miniknoller til kommende vår. Noen av de gamle sortene har kvalitetsegenskaper som er etterspurt, mens andre kan være interessante av historiske årsaker.
Sammendrag
Mulighetene for å kartlegge skogressurser med satellittbaserte RADAR-instrumenter er undersøkt. Det er bildedannende RADAR som er brukt, såkalt syntetisk aperture RADAR (SAR). Vi har testet ut C-bånd polarimetri (PolSAR) fra Radarsat-2 og X-bånd interferometri (InSAR) fra Tandem-X. PolSAR som metode bygger på at ulike typer arealklasser gir ulike typer ekko, mens InSAR bygger på at RADAR-ekkoets høyde over bakken er korrelert med volum og biomasse. Resultatene viser at polarimetrisk C-bånd SAR alene ser ut til å være verdiløst for skogkartlegging. Årsaken er at de korte C-bånd bølgelengdene ikke penetrerer noe særlig ned i vegetasjonen, og store trær vi derfor gi tilnærmet samme ekko som bunnvegetasjon. For InSAR, derimot, har vi oppnådd gode resultater, og dette er i tråd med tidligere utprøvinger basert på liknende data fra romferge-misjonen SRTM i år 2000. InSAR er en lovende metode for kartlegging av volum og biomasse i skog, med en nøyaktighet på bestandnivå på 23%.
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
De faste forsøksfeltene i skog er gull verdt for skogforskningen. I økosystemer der endringer skjer sakte, må forskerne smøre seg med trærnes tålmodighet.