Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Christian Brischke Christian Welzbacher Antje Gellerich Susanne Bollmus Katharina Plaschkies Wolfram Scheiding Gry Alfredsen Joris Van Acker Imke De WindtSammendrag
Die Dauerhaftigkeit von Holz gegenber Basidiomyceten wird in Europa nach CEN/TS 15083-1 (2005) bestimmt. Die bisherigen Erfahrungen mit diesem Standard sind sehr heterogen, und Ergebnisse frherer Ringversuche teilweise nicht oder nur unvollstndig verffentlicht. Insbesondere die Notwendigkeit einer natrlichen Vorbewitterung der Prfkrper, u.a. mit dem Ziel einer Detoxifizierung des Materials, wird kontrovers diskutiert. Fnf europische Forschungseinrichtungen haben sich deshalb zu einem neuen Ringversuch zusammengeschlossen, in dem die Dauerhaftigkeit gegen holzzerstrende Pilze von fnf Holzarten mit und ohne Auswaschbeanspruchung bzw. 6-monatiger natrlicher Vorbewitterung gegen Coniophora puteana und Trametes versicolor geprft wurden. Es ergaben sich Unterschiede in der Dauerhaftigkeitsklassifizierung zwischen den Prfinstituten (bis zu vier Klassen) sowie in Abhngigkeit von der Vorbeanspruchung und den statistischen Auswertungsgren. Die natrliche Vorbewitterung der Prfkrper hatte teilweise eine Angleichung der Dauerhaftigkeitsklassifizierung zwischen den Prfinstituten zur Folge. In allen Fllen wurde eine Homogenisierung der Dauerhaftigkeitseinschtzung durch Vorbewitterung jedoch nicht erreicht. Generelle Aussagen zum Einfluss der Vorbeanspruchung auf die Klassifizierung der Dauerhaftigkeiten lieen sich somit nicht ableiten, weshalb diese weder zwingend zu empfehlen noch abzulehnen ist.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Mange områder i Norge har svært gode utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag, skriver Finn-Arne Haugen i denne kronikken.
Sammendrag
I en kronikk i Nationen 20. mars kommer Rune Aanderaa i Sabima med kritikk av en nylig publisert rapport om miljøhensyn i norsk skog. Aanderaa behandler i sin kronikk vår rapport som et politisk innspill i den pågående debatten om skogvern og beskyttelse av biologisk mangfold. Dette er feil. Rapporten tar ikke standpunkt til spørsmål relatert til økt eller redusert behov for miljørestriksjoner og vern i norsk skogbruk, og er ikke et politisk innspill. Rapporten presenterer et tallgrunnlag som bør ligge til grunn for en nødvendig debatt om fremtidig forvaltning av norske skogressurser.
Sammendrag
Med politiske målsettinger om økt avvirkning og økt trebruk er det viktig at en har kjennskap til hvor stor del av ressursene som reelt danner grunnlaget for virkestilgangen. Nye beregninger viser at om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn. Per i dag representerer dette en båndlegging av om lag 15 % av stående volum.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første par årene var angrepene forholdsvis beskjedne, men våren 2012 er det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.
Forfattere
Halvor Solheim Carl Gunnar Fossdal Ari M. HietalaSammendrag
Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økede råteproblemer grunnet klimaendringer. Økt stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
En liten overhøvling: I DNs artikkel om Barkevik Bruk 14. juni dukker to feilstavede barkbiller opp. Uansett hva Øystein Sundes «Barkebille Boogie» lærte oss å si, staves ordet barkbille uten e i midten. Rett skal være rett, ikke minst når det gjelder profilerte lister.
Forfattere
Gro SteineSammendrag
De bevaringsverdige storferasene har en årsavdrått som varierer fra ca 3 000 til 4 500 kg jølk pr år. Dølafe skiller seg ut ved at den rasen har lavere årsavdrått enn de andre rasene. Årsavdråtten for de bevaringsverdige rasene har ikke endret seg mye fra 2003 til 2011, men varierer en del fra år til år.
Sammendrag
Phytosociological studies can be an important tool to detect temporal vegetation changes in response to global climate change. In this study, we present the results of a resurvey of a plot-based phytosociological study from Sikkilsdalen, central Norway, originally executed between 1922 and 1932. By using a detailed phytosociological study we are able to investigate several aspects of elevational shifts in species ranges. Here we tested for upward and downward shifts in observed upper and lower distribution limits of species, as well as changes in species optima along an elevational gradient, and related the observed range shifts to species traits that could explain the observed trends. More species shifted upwards than downwards, independently of whether we were investigating shifts in species\" upper or lower distribution ranges or in species optima. However, shifts in species upper range margins changed independently of their lower range margins. Linking different species traits to the magnitude of shifts we found that species with a higher preference for prolonged snow cover shifted upwards more in their upper elevational limits and in their optima than species that prefer a shorter snow cover, whereas no species traits were correlated with the magnitude of changes in lower limits. The observed change in species ranges concord both with studies on other mountains in the region and with studies from other alpine areas. Furthermore, our study indicates that different factors are influencing species ranges at the upper and lower range limits. Increased precipitation rates and increased temperatures are considered the most important factors for the observed changes, probably mainly through altering the pattern in snow cover dynamics in the area.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag