Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
I forbindelse med ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2012–30.06.2013 bestemte avtalepartene at det skulle gjennomføres en gjennomgang av de kostnadssenkende og direkte tilskuddene over reindriftsavtalen. Det første hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvordan endringer i kostnadssenkende og direkte tilskudd har påvirket verdiskapning og markedsrettet produksjon? II. Hvordan tilskuddene har påvirket likestilling i reindriften? III. Hvordan har tilskuddene lagt til rette for de som har reindrift som hovednæring? IV. Hvordan har tilskuddene virket i forhold til inntektsfordeling mellom områdene? Det andre hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvilke endringer kan være hensiktsmessig for å bedre reindriftens verdiskapning, samt legger til rette for økt markedsrettet produksjon? II. Hvordan kan muligheten til å ha reindrift som hovednæring styrkes? III. Hvordan kan kvinners posisjon i reindriften bedres? IV. Hvordan kan distriktstilskuddet endres for bedre å legge til rette for distriktenes arbeid med arealsaker? Rapporten har kommet med en rekke forslag til endringer av virkemidler og drøftinger av disse endringene. Summen av disse forslagene kan være større enn rammen for reindriftsavtalen. Hvilke endringer som eventuelt bør bli gjennomført, er selvsagt et politisk spørsmål og et forhandlingsspørsmål.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Laura Parducci Tina Jørgensen Mari Mette Tollefsrud Ellen Elverland Torbjørn Alm Sonia L. Fontana Keith D. Bennett James Haile Irina Matetovici Yoshihisa Suyama Mary E. Edwards Kenneth Andersen Morten Rasmussen Sanne Boessenkool Eric Coissac Christian Brochmann Pierre Taberlet Michael Houmark-Nielsen Nicolaj K. Larsen Ludovic Orlando M. Thomas P. Gilbert Kurt H. Kjær Inger Greve Alsos Eske WillerslevSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J. Limpens G. Granath R Aerts M. M. P. D. Heijmans L. J. Sheppard L. Bragazza B. L. Williams H. Rydin J. Bubier T. Moore L. Rochefort E. A. D. Mitchell A Buttler L. J. L. van den Berg U Gunnarsson AJ Francez R Gerdol M. Thormann P. Grosvernier M. M. Wiedermann M. B. Nilsson M. R. Hoosbeek S. Bayley Jørn-Frode Nordbakken M. P. C. P. Paulissen S. Hotes A. Breeuwer M. Ilomets H. B. M. Tomassen I. Leith B. XuSammendrag
Peat bogs have accumulated more atmospheric carbon (C) than any other terrestrial ecosystem today. Most of this C is associated with peat moss (Sphagnum) litter. Atmospheric nitrogen (N) deposition can decrease Sphagnum production, compromising the C sequestration capacity of peat bogs. The mechanisms underlying the reduced production are uncertain, necessitating multifactorial experiments.•We investigated whether glasshouse experiments are reliable proxies for field experiments for assessing interactions between N deposition and environment as controls on Sphagnum N concentration and production. We performed a meta-analysis over 115 glasshouse experiments and 107 field experiments.•We found that glasshouse and field experiments gave similar qualitative and quantitative estimates of changes in Sphagnum N concentration in response to N application. However, glasshouse-based estimates of changes in production – even qualitative assessments – diverged from field experiments owing to a stronger N effect on production response in absence of vascular plants in the glasshouse, and a weaker N effect on production response in presence of vascular plants compared to field experiments.•Thus, although we need glasshouse experiments to study how interacting environmental factors affect the response of Sphagnum to increased N deposition, we need field experiments to properly quantify these effects.
Forfattere
Ragnhild Aabøe Inglingstad Binyam Sime Dagnachew Tove Gulbrandsen Devold Andrea Criscione Bernardo Valenti Siv Borghild Skeie Håvard Steinshamn Gerd Elisabeth VegarudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britt HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britt HenriksenSammendrag
God helse er ikkje berre fråvær av sjukdom, men også det å ha mykje energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjonar, parasittangrep og metabolske forstyrringar, og god evne til å komme seg etter skade. I økologisk landbruk skal ein først og fremst fokusere på førebygging av sjukdommar. Førebygging av sjukdommar heng mykje saman med riktig fôring, god og riktig handtering når det gjeld å redusere stress hos dyra, god hygiene og lågt smittepress.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Nye tall viser at jordbruksarealene i Agder-fylkene stort sett er godt egnet til jordbruksproduksjon.