Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Avlingsutvikling i søtkirsebær har vore positiv dei siste åra. Ulike dyrkingsformer, dekkesystem mot nedbør og nye yte-rike sortar er nokre av årsakene til avlingsframgang. I prosjektet er det gjort registreringar på felt hos dyrkarar og hos NIBIO Særheim og NIBIO Ullensvang.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Presentasjon av temakart for klimgassutslipp og klimatilpasning for bruk i kommunal planlegging
Forfattere
Graciela Monica Rusch Sigrid Engen Laura Friedrich Svein Olav Krøgli Bart Immerzeel Erling Johan Solberg Berit Köhler Wenche Dramstad Zander Venter Reto Spielhofer Erik Stange David Nicholas BartonSammendrag
SEEA EA, romlige data, regulerende økosystemtjenester, opplevelses- og kunnskapstjenester, forsyningstjenester
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grethe Iren Andersen Borge Gesine Schmidt Kristine S. Myhrer Paula Varela Sidsel Fiskaa Hagen Gerd Guren Ingunn M. VågenSammendrag
Nitrogen (N) og svovel (S) er viktige næringsstoffer for planter, som blir bl.a. brukt som byggesteiner i plantestoffer. Både total mengde av N og S og forhold mellom dem kan derfor påvirke kvaliteten av kålvekstene. Samtidig er tilgangen på vann en viktig faktor i plantens utvikling og kan påvirke kvaliteten. Det ble gjennomført gjødslingsforsøk med hodekål og blomkål (2 år, 2017-2018), samt tørkestressforsøk med blomkål (2 forsøk i 2018). De to vekstårene var værmessig veldig forskjellige, noe som påvirket resultatene i feltforsøkene ute hos kommersielle dyrkere. I begge år hadde lavt N-nivå betydning for plantestørrelse og friskhet, men S-nivå påvirket ikke vekstegenskapene. Nivå av N- og S-gjødsel påvirket både sensoriske og kjemiske innholdsstoffer i ulik grad og ulikt de to forsøksårene. Se sammendrag side 1-7. Tørkestress påvirket ikke den synlige kvaliteten av blomkål, men førte til lavere innhold av sukker og vitamin C, og høyere konsentrasjon av aromastoffer. Rapporten ble tilgjengelig for prosjektdeltakere mars 2021 og publisert som åpne rapporter juni 2024 (del 1) og november 2024 (del 2).
Forfattere
Grethe Iren Andersen Borge Gesine Schmidt Kristine S. Myhrer Paula Varela Sidsel Fiskaa Hagen Gerd Guren Ingunn M. VågenSammendrag
Grønnsaker har hatt en økende omsetning senere år, men kålvekster har ikke hatt samme økning. Prosjektets kompetanseløft skal bidra til økt verdiskaping av norske kålvekster gjennom å etablere og å formidle kunnskap om variasjoner i smaks-, lukt-, og helserelatert kvalitet hos hodekål, blomkål og ulike typer bladkål. Det ble gjennomført feltforsøk med både velkjente og uprøvde kålsorter, og sorter med ulike egenskaper og mulige bruksområder. Det ble funnet store variasjoner i sensoriske egenskaper og helserelaterte innholdsstoffer for hodekål- og bladkål-sortene, mens de hvite blomkålsortene hadde relativt like egenskaper. Spesielt innen hodekål og bladkål var det sorter som spente fra milde til smaksintense, og fra lite til mye aromastoffer. Innholdet av helserelaterte innholdsstoffer var generelt høyere i de smaksintense sortene. Anbefalingen fra prosjektet er å utnytte sortsmangfoldet til økt produktdifferensiering i markedet gjennom å tilby ulike typer og sorter kålvekster til ulike bruksområder. Et større produktmangfold kan gi økt forbruk og verdiskaping for norskdyrket kål. Rapporten ble tilgjengelig for prosjektdeltakere mars 2021 og publiseres som åpen rapport juni 2024 (del 1 og 2).
Sammendrag
Scenarieanalysen vurderer hvordan sentrale utviklingstrekk i internasjonal samfunnsutvikling, geopolitikk, klima-/miljøendringer, teknologiutvikling, industriutvikling og lokal bruksstruktur-/bondeutvikling vil kunne påvirke norsk mathveteproduksjon. Målet er å konkretisere og vurdere alternative framtidsscenarier i lys av disse utviklingstrekkene mot en økt, miljøtilpasset og mer robust norsk mathveteproduksjon i Norge. 6 scenarier er utviklet og analysert: • Etterspørselsdrevet vekst • Vertikal samhandling • Ekstra grønt (skifte) • Kanalisering i kanaliseringen • Lett vedlikehold • Kamp om budsjettmidler Et hovedfunn er at de dominerende drivkreftene med betydelig sannsynlighet vil drive norsk mathveteproduksjon mot stagnasjonsrisiko dersom ikke verdikjeden (industri- og markedsaktørene) og politikken sammen tar aktivt grep for en annen utvikling. Samtidig viser scenarioarbeidet et tverrpolitisk mulighetsrom for en styrket norsk mathveteproduksjon i årene mot 2040. Dette mulighetsrommet skapes på tvers av det politiske spektret og er knyttet til geopolitisk usikkerhet (matsikkerhet/selvforsyning), grønn omstilling, folkehelse/nye kostholdsråd. En kombinasjon av det politisk drevne scenariet «Kanalisering i kanaliseringen» og de to markedsdrevne scenariene «Etterspørselsdrevet vekst» og «Vertikal samhandling» fremstår som det mest realistiske og beste alternativet for å få en økt, miljøtilpasset og robust norsk mathveteproduksjon.