Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Mari StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Mari StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose Bergslid Unni Støbet LandeSammendrag
I følge Meld. St. 9 (2011-2012) skal norsk matproduksjon økes. En av de viktigste forutsetningene for å nå målet om økt matproduksjon er å ta vare på produksjonsgrunnlaget på inn- og utmark. For å nå målet vil en god utnytting av beiteressursen og verdifulle beiter være viktig. Dersom bruk av verdifulle beiter skal sikres med tanke på matproduksjon og tilleggsverdier som blant annet kulturlandskap, er det vår oppfatning at det er nødvendig med en større grad av helhetlig, langsiktig planlegging og tilrettelegging. 1. Kartlegging: Hvilke beiteområder er verdifulle, og hvor er disse lokalisert 2. Prioritering: I mange områder er det ikke nok beitedyr til å opprettholde tilfredsstillende beitetrykk, og noen områder må prioriteres på bekostning av andre områder. 3. Tilrettelegging: Tid er en begrenset ressurs i kommunal forvaltning. Tilrettelegging for beiting i områder med for lavt/ingen beiting er tidkrevende. Det bør derfor bevilges eksterne midler og ressurser til å jobbe med beiterelaterte utfordringer og tilrettelegging for bruk av verdifulle, prioriterte beiteområder.
Forfattere
Liv Ostrem Birger Volden Arild LarsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
«Nordisk ærfugldun» er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Island, Grønland og Færøyene, finansiert av Nordisk Atlantsamarbejde (NORA). Prosjektet har hatt fokus på å samle kunnskap, bygge nettverk, formidle kulturhistorie og tradisjon, samt initiere prosjekt for å revitalisere eller starte opp igjen tradisjonen med ærfugldundrift hvor ærfugldrift har blitt praktisert tidligere. Prosjektet startet i 2008 og avsluttes nå i 2013. Summary: "Nordic eider down" is a collaborative project between Norway, Iceland, Greenland and the Faroe Islands, funded by the Nordic Atlantic Cooperation (NORA). The project has focused on collecting knowledge, network-building, convey cultural history and tradition, as well as initiating projects to revitalize or start up the tradition of eider farming where farming or collecting of down has been practiced previously. The project started in 2008 and now closing in 2013.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Ved sammenstilling av historiske informasjoner i form av skriftlige og muntlige former og undersøkelser etter elvemuslingbestander i Finnmark, viser det seg at det er historisk informasjon om alle de seks vassdragene som i dag har bekreftet forekomst av elvemusling. Alle sideelver og bekker i øst-Finnmark med forekomster av elvemusling er historisk kjent. Det finnes ulike historiske informasjoner for ytterligere 22 vassdrag med hvor det ikke er påvist elvemusling i dag. I tillegg er det også en lang rekke sideelver og bekker med ulike historiske informasjoner som ikke har elvemusling i dag. Grunnen til at det ikke er muslinger i disse elvene og bekkene kan være mange, men noe kan muligens være feilaktig informasjon eller andre forklaringer. Situasjonen for elvemuslingene har forandret seg gjennom tiden, både av naturlige årsaker og eller av menneskelig påvirkning. Selvsagt er det også mulig at det ikke ble undersøkt langt nok opp i de øverste delene av elvene. Innsamling av historisk informasjon er viktig for å forsøke å klarlegge fravær av elvemusling og for å få et helhetlig bilde av situasjonen per i dag og bakgrunnen til denne. In a comparison of written and oral historical information and recent surveys for freshwater pearl mussels (FMP) in Finnmark County, six watercourses are recorded, where there is historical information for them all. All tributary rivers and creeks populated with FPM are historically known. However, there are twenty-two historical known watercourses with several tributaries and creeks where there in not recorded FPM recently. There are many reasons for the lack of FPM, but also some historic information can be erroneous and or misleading. The situation may have changed during time. Another possibility is that only some sections of these rivers have been searched. The collection of historical information is important to understand the reasons for the missing populations of Margaritifera margaritifera.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag