Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Sunndal kommune ligger på indre Nordmøre og er den største kommunen i Møre og Romsdal fylke. Jordbruksareal i drift utgjorde 20 408 dekar i 2017. Det er 1,2 prosent av kommunens landareal. Eng til slått og beite er den største produksjonen. I tillegg dyrkes det noe korn og potet. Det meste av jordbruksarealet i kommunen er nå jordsmonnkartlagt.
Sammendrag
Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.
Forfattere
Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
De senere årene har det blitt mer vanlig med innefôring av kopplam i hele oppalsperioden. Kopplam utgjorde ca. ni prosent av slakta lam i 2017 i sauekontrollen. I dette prosjektet er ulike metoder – innefôring/beiting – for oppal av kopplam sammenlignet med hensyn til tilvekst, slaktekvalitet og økonomisk resultat. Sammenligningene bygger på registreringer hos sju forsøksverter – tre verter med innefôring i hele oppalsperioden og fire verter med beiting etter melkefôringsperioden. Ved sammenligning av ulike beitetyper er i tillegg registreringer foretatt i ett tidligere prosjekt benyttet (Todnem & Johansen 2009)...
Sammendrag
Både dagens og forventet klimautvikling gir utfordringer i forvaltning av bytrær og byskoger, og spesielt nye planteskadegjører og nye nedbørsmønster forventes gi økende skadeomfang og redusert kvalitet og funksjon på trær og skog. I denne rapporten skisserer vi prinsipper for forvaltning av bytrær og byskoger, dvs. skoger der den primære funksjon ikke er skogsdrift, og gir mer konkrete forslag for videre utvikling av Vålandskogen som en av Stavangers viktigste bynære rekreasjonsområder.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer Sørhjort – merke- og utviklingsprosjekt for hjort i Agder og Telemark (2015-2019). Prosjektets mål har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet og i Telemark til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten presenterer resultatene fra prosjektet.
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Ole Jakob Sørensen Torill Mørk Kari Anne Bråthen Bernt Johansen Pål Fossland Moa Camilla Risvoll Camilla Sandström Erlend WinjeSammendrag
Tap av dyr er en utfordring og et sentralt tema i norsk tamreindrift. Dette kunnskapsgrunnlaget beskriver status for hva vi vet om tapsomfang, tapsårsaker og tapsammenhenger innen områdene tap av rein til rovvilt, sykdom, klimarelatert tap, påkjørsler og grunnet kumulative effekter. Videre setter den fokus på forebyggende tiltak og hvilke felt man trenger ytterligere kunnskapsbygging på. Gjennomgående mangler kunnskap om sammenhengene mellom de ulike årsaksfaktorene samt bedre dokumentasjon av det tidlige kalvetapet.
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Stein Turtumøygard Marianne Bechmann Alexander Melvold Engebretsen Dominika KrzeminskaSammendrag
Et stort datamateriale er samlet inn og det er gjennomført mange former for beregninger for store deler av vannregion Glomma med en standardisert metodikk, for å belyse vannkvalitet og tiltak mot fosforavrenning, med hovedfokus på jordbruksareal. Følgende vannområder er inkludert: Haldenvassdraget med Enningdalselva, Glomma sør for Øyeren, Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA), Indre Oslofjord vest, Leira-Nitelva, Øyeren, Hurdalsvassdraget/ Vorma (Huvo) og deler av vannområdene Mjøsa og Glomma...….
Forfattere
Peter H.W. Biedermann Jörg Müller Jean-Claude Grégoire Axel Gruppe Jonas Hagge Almuth Hammerbacher Richard W. Hofstetter Dineshkumar Kandasamy Miroslav Kolarik Martin Kostovcik Paal Krokene Aurélien Sallé Diana L. Six Tabea Turrini Dan Vanderpool Michael J. Wingfield Claus BässlerSammendrag
Tree-killing bark beetles are the most economically important insects in conifer forests worldwide. However, despite >200 years of research, the drivers of population eruptions and crashes are still not fully understood and the existing knowledge is thus insufficient to face the challenges posed by the Anthropocene. We critically analyze potential biotic and abiotic drivers of population dynamics of an exemplary species, the European spruce bark beetle (ESBB) (Ips typographus) and present a multivariate approach that integrates the many drivers governing this bark beetle system. We call for hypothesis-driven, large-scale collaborative research efforts to improve our understanding of the population dynamics of this and other bark beetle pests. Our approach can serve as a blueprint for tackling other eruptive forest insects.
Forfattere
Sille Rebane Kalev Jõgiste Eneli Põldveer John A. Stanturf Marek MetslaidSammendrag
Boreal and temperate forests cover a large part of the Earth. Forest ecosystems are a key focus for research because of their role in the carbon (C) balance and cycle. Increasing atmospheric temperatures, different disturbances (fire, storm and insects) and forest management (clear-cutting) will change considerably the C status of forest ecosystems. Using the eddy covariance (EC) method, we can define interactions among environmental factors that influence the C-balance and whether a forest ecosystem is functioning as a C-sink or C-source or possibly is C-neutral. In our review of published studies of different disturbances, we found that most of the post-disturbance studies based on EC method focused on the effects of forest fire and clear-cutting, only a few studies studies focused on the effects of storms and insects. Generally a forest is a C-source until several years after disturbance and then a forest is able to absorb C and become a C-sink. Recovery to C-sink status required up to 20 years in clear-cut areas. Recovery following wildfire disturbance was much longer, possibly more than 50 years. Recovery to C-sink status required approximately 5 years after storm and insect outbreak, however we can not predict overall recovery period because of the missing data.
Sammendrag
We studied the effect of three Pandora neoaphidis isolates from one Sitobion avenae population, three temperatures, and two aphid species namely S. avenae and Rhopalosiphum padi on (i) aphid mortality, (ii) time needed to kill aphids, and (iii) aphid average daily and lifetime fecundity. A total of 38% of S. avenae and 7% of R. padi died and supported fungus sporulation. S. avenae was killed 30% faster than R. padi. Average daily fecundity was negatively affected only in S. avenae inoculated with, but not killed by, P. neoaphidis. Nevertheless, lifetime fecundity of both aphid species inoculated and sporulating with P. neoaphidis was halved compared to lifetime fecundity of surviving aphids in the control. Increased temperature resulted in higher mortality rates but did not consistently affect lethal time or fecundity. Results suggest that (i) temperature effects on virulence differ between isolates, even when obtained within the same host population, and (ii) even though an isolate does not kill a host it may reduce its fecundity. Our findings are important for the understanding of P. neoaphidis epizootiology and for use in pest-natural enemy modelling.