Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Sebastian Piotr Mazur Kjersti AabySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian Mazur Kjersti AabySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tilstanden på ei brannflate vil være bestemt av forholdene før brannen, slik som biomassefordeling, topografi, fuktighet og jordsmonn. Men også brannforløpet, hvor vindforholdene er helt avgjørende for en branns intensitet og hardhet, er av stor betydning. Det betyr at skogbehandling etter brann må tilpasses den enkelte brannflate. Hovedutfordringen vil likevel være å få etablert ny skog raskest mulig, og å ta vare på nyttbart virke etter brann. Det er derfor viktig å prioritere foryngelse framfor hogst. Det er store driftstekniske utfordringer etter brann, som medfører økt tidsforbruk, redusert sikkerhet og økt vedlikeholdsbehov på hogstmaskiner. Det er spesielt viktig å ha fokus på trærnes stabilitet. Erfaringene fra Mykland viste at ved frøtrestillingshogst må frøtrær gjensettes enkeltvis. Stabiliteten var spesielt dårlig der hvor det var gjensatt 2-4 frøtrær på samme rotflak. I Mykland ble det prioritert å gjensette kantsoner mot myr og vassdrag etter Levende Skog standard, også her var erfaringene at store deler av kantsonene blåste ned. Om mulig bør driften utføres av maskinførere med god lokalkunnskap om stabilitet. Grunne jordsmonn opp mot koller og rygger bidrar til omfattende rotskader og redusert stabilitet på vindutsatte arealer. Vindfelling reduserte frøtrestillinga med 50 % de 4 første årene etter brannen. Omfattende margborerangrep og en glissen frøtrestilling resulterte i et frøfall på mindre enn 2 frø per kvadratmeter. Areal i naturreservatet med mye død og skadd skog synes å ha forsterket margborerangrepet, som strakk seg inntil 6 km utenfor brannflata. Fem år etter brannen er furuforyngelsen god, med en nullruteprosent på 42 % og en gjennomsnittlig høyde på 30 cm. Hittil er det bare registrert ubetydelige skader på foryngelsen, hvor gransnutebille har vært den vanligste skadegjøreren. Erfaringene fra Mykland har vist at selv en glissen frøtrestilling med brannskadde trær kan gi tilfredsstillende foryngelse. Ved framtidige branner er derfor avgjørende å utnytte den brannskadde skogen i foryngelsesarbeidet selv om den ser dårlig ut. Suksesjonen etter brannen har gått raskt med kolonisering av pionerarter som einerbjørnemose, vegmose, nikkemose, tvaremose og bråtemose. Følgearter som geitrams, amerikamjølke, røsslyng, blåtopp, smyle og bråtestarr dominerer brannflata. Lauvtreslaga osp, bjørk, vier og rogn viser kraftig oppslag på brannflata. Av arter med spesiell tilpasning til brann fantes 2 større forekomster av bråtestorkenebb med til sammen rundt tusen individer. Vegetasjonsutviklingen etter brannen er i stor grad bestemt av brannens hardhet. Undersøkelser av dødvedproduksjon etter brann tyder på at det for magre furuskoger kan være ca. 20 m3 per hektar. Med hensyn til brannbariærer i landskapet viser erfaringene fra Mykland at etter lengere tørkeperioder, og med sterk vind under brannforløpet, oppheves disse. Bedre utnyttelse av brannbariærer under bekjempelse av skogbrann blir viktig ved framtidige branner. Livsmiljø og arter som vi ønsker å ta vare på ble og sterkt påvirket av brannen. Det er derfor grunn til å etterlyse en mer nyansert diskusjon med hensyn til virkning av skogbrann, det er ikke slik at skogbrann bare er positivt for arter og livsmiljø slik det ofte blir fremstilt.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er å sjå på utforminga av det rekneskapsopplegget som Håkon Five utvikla rundt 1910. Bakgrunn for notatet, formål og problemstillingar er nærare omtala i kapittel 1. Håkon Fives argument for å føre rekneskap er omtala i kapittel 1. Five hevda at utviklinga i jordbruket var komen så langt at ein måtte føre rekneskap for å ha oversikt og for å kunne vurdere kva som svara seg eller ikkje. Sentrale spørsmål i dette notatet er: Kva slags rekneskapssystem tilrådde Five for praktisk landbruk? Kva system nytta han i dei første rekneskapsundersøkingane? Kva viste rekneskap for dei første åra om økonomien i jordbruket? Produserte jordbruket rundt 1910 hovudsakleg for sal og for ein stor del på innkjøpte råstoff? Kor sterkt var kreditten teken i bruk? Kapittel 1 inneheld òg ein kort omtale av materialet som er nytta. For å svare på dei nemnde spørsmåla fann eg det naudsynt å ta med ein omtale av følgjande tema (sjå kapittel 2): Utviklinga i folketal og fordeling på by og land. Tilstand og endringar i landbruket. Produksjon av innsatsfaktorar til jordbruket. Five hadde utarbeidd eit gjennomtenkt system, men i tida etterpå har det vorte gjort mange endringar i opplegget. Enkelte, viktig endringar i opplegg og presentasjon er omtala i vedlegg til dette notatet. Trass i mange endringar i dei hundre åra som har gått sidan 1910, er det ikkje vanskeleg å finne att trekk frå Fives system i dagens system.
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat og meir langsiktige utviklingslinjer for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2013 tok 888 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 141 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 33 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ein standard omsetning som minst svarer til kr 150 000. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådrag og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna vert behandla i eigne avsnitt i rapporten.
Forfattere
Jutta Kapfer Einar Heegaard Svein Olav Krøgli Christian Pedersen Gregory Taff Wenche DramstadSammendrag
Background & Aim: Land-use regimes and their changes, as well as landscape heterogeneity are key determinants of the distribution and composition of species in cultural landscapes. In European agricultural landscapes, habitat loss due to both abandonment and intensification of agriculture fields are major causes for the decline of species diversity. Landscapes that are diverse in habitats and species are important to maintain basic ecosystem functions and services as, for instance, pollination or habitat preservation. In Norway, semi-natural species-rich habitats, such as agricultural grasslands, often occur in mosaics with forests and crop fields. This research studies key information for design of conservation plans focused on these habitats, addressing how landscape structure and land-use history affect the distribution, richness and composition of species in species-rich grasslands across geographical regions. Material & Methods: We recorded vegetation (species occurrence and cover) in agricultural grasslands with varying intensity and type of use from 569 plots of 8 x 8 m size systematically distributed throughout Norway (from 64 to 78 °N latitude). To identify the most important driving factors of species diversity and composition we explored the combined effects of historic and current land-use and the spatial landscape configuration of nearby land cover types (e.g. minimum distance to or area of neighbouring wetland, forest, cultivated land) taking into account the effects of grazing, elevation, and moisture conditions. Non-metrical multidimensional scaling (NMDS) was applied to identify the most important drivers of species composition. We used Generalized Additive Mixed Models to test the relationship of these drivers with patterns in species richness. Main results & Interpretations: NMDS revealed species composition to be explained most by the distance to surface cultivated land and transportation corridors (r=0.905, p<0.001 and r=-0.982, p<0.001; 1. NMDS axis) as well as shape of the patch in which the vegetation plot is embedded (patch shape) and grazing intensity (r=0.988, p<0.001 and r=-0.952, p<0.001; 2. NMDS axis). Observed patterns in species richness were statistically significantly linked to the combined effects of elevation, grazing intensity, historical land-use, patch shape, distance to transportation corridors and forest, and area of nearest wetland. Our results demonstrate the importance of a variety of factors influencing the species composition and richness in Norwegian grasslands. We found that both the landscape element harbouring the observed plot and also the surrounding landscape structure and intensity of land-use are important determinants of species diversity. The fact that distance to more intensively managed agricultural land is one of the strongest explanatory facts signals how effects of agricultural management practices reaches outside the field itself and into adjacent landscape elements. This suggests that the entire landscape needs to be taken into consideration when management of a particular habitat patch is planned.
Forfattere
Camilla BaumannSammendrag
Ved hjelp av ubemannede, luftbårne systemer (UAS) skal lønnsomheten i skogbruket øke for både lommebok og miljø