Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2013

Sammendrag

Å få spredd husdyrgjødsla i rett mengde på rett sted til rett tid har blitt en utfordring for bøndene. Buskapene har blitt færre men større, og bonden har fått mer møkk å håndtere. Mange har for lite gjødsellager og er avhengige av å spre møkk om høsten for å sikre nødvendig kapasitet fram til våren. Med større drift har også transportavstandene til jordbruksarealet økt. Mottrekket er større og tyngre gjødselvogner, men dette har sine negative bieffekter som mer jordpakking og kjøreskader. Myndighetene arbeider med å revidere regelverket som omhandler lagring og spredning av husdyrgjødsel. For å endre praksisen i retning bedre utnytting og mindre næringstap, er det ønske om å skjerpe kravene til bonden. Hvordan håndterer vi gapet mellom praktisk sitasjon og regelverk? Og hvordan forbedrer vi praksisen?

Sammendrag

Betydelige endringer skjer i landbruket i Midt-Norge, antall bønder har raskt gått ned og 8 600 hektar jordbruksland har blitt tatt ut av produksjon siden 2005 i denne regionen. Tilgang til dyrkbar jord / grasmark er en begrensende faktor i saueproduksjon, spesielt i økologisk produksjon. Bruken av beiteområdene vår og høst er ofte på bekostning av avling og kvalitet av vinterfôr. Det å få tilgang til og bruke marginale dyrka områder for vår og høst- beite kan bidra til å motvirke nedgangen i dyreproduksjon basert på grass/beite-ressurser. Hvis bønder ønsker å utnytte dyrka marginale områder som ellers ville ha ligget brakk, må faktorer som produksjon, økonomi og dyrevelferd tas opp. Regjeringen ønsker å øke matproduksjonen for å betjene den økende befolkning i Norge basert på lokale ressurser, som grasmark, over hele landet. Videre er det en bevissthet om behovet for å holde marginale områder/areal i bruk. Dette prosjektet er utviklet for å møte disse utfordringene med forskningsbasert kunnskap. Vårt hovedmål er å undersøke mulighetene for å opprettholde dyrka, marginale areal som ellers ville ligget brakk mens man tar kjøttproduksjon og dyrevelferd i betraktning. Resultatene fra prosjektet vil bidra til økt kunnskap som vil være nyttig for oppfyllelse av målene for landbrukspolitikken om økt matproduksjon i Norge.

Til dokument

Sammendrag

Impact of climate change is likely to have serious influences on agriculture and water sectors and eventually on the food security and livelihoods of a large section of the rural population in developing countries. To improve the adaptive capacity of the agriculture and water sectors in the states of Andhra Pradesh and Tamil Nadu, ClimaAdapt Programme (Adaptation to climate change: An integrated science--‐stakeholder--‐policy approach to develop Adaptation framework for Water and Agriculture sectors in Tamil Nadu and Andhra pradesh states in India) is undertaken in selected pockets of Krishna (Left canal (DC4) and right canal of Nagarjuna Sagar (DC 21) in Andhra Pradesh) and Cauvery (Kalingarayan canal basin at Erode district and Ponnaniar reservoir basin at Thiruchirapalli district, Tamil Nadu) river basins. The first and foremost need of the project is developing climate and hydrological scenarios for identifying and upscaling appropriate adaptation technologies. From ClimaRice (a feeder project to ClimaAdapt), climate scenarios for the current and future were developed by International Pacific Research Centre (IPRC), Hawaii. Tamil Nadu Agricultural University (TNAU), Coimbatore and International Water Management institute (IWMI), Hyderabad in coordination with Indian institute of Technology (Madras), Chennai developed the hydrological scenarios. In the current study, these scenarios were extracted for the ClimaAdapt programme regions and presented for the impact assessment and development of adaptation strategies for managing the changing climate.

Til dokument

Sammendrag

Vista analyse har foreslått at Vegvesenet prissetter omdisponert dyrket mark lik kostnaden ved å opparbeide tilsvarende mengde dyrket mark. En annen, nylig avgitt utredning fra en arbeidsgruppe under Samferdselsdepartementet foreslår å pålegge tiltakshaver å opparbeide tilsvarende erstatningsareal når dyrket mark omdisponeres. Medarbeidere ved NILF, Skog og landskap og Bioforsk har fulgt arbeidet med Vistas utredning. Vi mener kostnader ved opparbeidelse av erstatningsjord er et relevant uttrykk for tapt verdi av dyrket mark til matproduksjon og prinsipielt riktig verdsettingsmetode som følge av jordvernet. Vurderingen må imidlertid ivareta det generelle prinsippet om beste alternative anvendelse. To viktige spørsmål gjenstår for å sikre en prissetting i et langsiktig og tilstrekkelig bredt perspektiv; for det første, betydningen av jordkvalitet, for det andre tidshorisonten – eller det samlede volumet - ved vurdering av den langsiktige, samfunnsøkonomiske marginalkostnaden for erstatningsjord. Siden det ikke bør være avvik mellom verdsetting for samferdsels- og andre formål, må vi forvente at vegvesenets praksis får betydning for reguleringssaker generelt. Spørsmålene fortjener derfor en grundig håndtering.

Sammendrag

The objective of the present study was to examine the effect of grazing on different pasture types and hay feeding on dairy goat’s milk casein composition in early and late grazing season. Eighty goats were grouped according to genotype at the αS1-casein locus and number of lactations and randomly divided into two groups (Early and Late) with approximately 8 weeks difference in kidding dates. Goats within each of the two groups were further allocated to four forage treatment groups accounting for genotype and lactation number: R, forest rangeland pasture; C, cultivated pasture; HH, high quality hay; HL, low quality hay. The goats in Early were subjected to forage treatments in early grazing season, while the goats in Late received the forage treatments 8 weeks later. There was a strong effect of genotype but no genotype by diet interaction on casein content and composition. Goats grazing R yielded less milk (1.6 vs. 2.2 kg/d, P<0.001) with higher milk fat content (48 vs. 38 g/kg, P<0.001) than goats on C. Pasture type had no effect on total protein or casein content. However, milk from goats on R compared to C had lower content of αs1-casein (2.57 vs. 3.82 g/L, P<0.01) and κ-casein (4.51 vs. 5.22 g/L, P<0.05) but higher content of β-casein (13.1 vs. 11.7 g/L, P<0.001). Grazing compared to hay gave similar milk yield with higher content of total casein (24.2 vs. 21.0 g/kg, P<0.001), αs2-casein (3.48 vs. 3.04 g/L, P<0.001) and β-casein (12.4 vs. 11.7 g/L, P<0.01). Grazing compared to hay feeding improved the milk casein composition important for cheese making, while cultivated pasture were superior to rangeland.

Sammendrag

Traditionally, Norwegian dairy goats graze on diverse forest or alpine rangeland during summer, and these pastures are important both as a feed source, and for keeping the traditional image of goat milk being produced on local “natural” resources. Simultaneously, the grazing goats keep the landscape open. The quality of goat milk often declines during summer, with increased problems with free fatty acids (FFA) in the milk. This seems to coincide with the latter part of the grazing season, when goats generally also are in a later lactation stage, which also can cause problems with FFA. To elucidate the effects of pasture quality on milk production and quality we conducted an experiment where we grouped eighty goats according to genotype and lactation. They were randomly divided into two groups with approximately 8 weeks difference in kidding date and start of feeding experiment in Early (beginning of July) and Late (end of August) grazing season on improved cultivated pasture (PC) or rangeland (PR). Grazing was compared with hay of high (HH) or low (HL) quality. We used n-alkanes and long chained alcohols found in plant waxes as markers to estimate diet composition, and dosed the animals with the even-chained alkane C32 to estimate intake. Grazed plants were analysed also for feed quality. The forage intake was generally high, on average 1.2, 1.9, 2.1 and 1.6 kg DM day-1 per goat for PC, PR, HH and HL, respectively. The intake in the cultivated pasture the diet was predominantly timothy (Phleum pratense) in early season, while meadow fescue (Festuca pratensis) and couch grass (Elytrigia repens) dominated in 2nd period. In the rangeland, the diet was diverse and consisted of ferns, sedges, blueberry (Vaccinium myrtillis) and birch (Betula pubescens) in early summer. In late summer the diet was particularly diverse, coinciding with a general decline in plant quality. R yielded less milk (1.6 vs. 2.2 kg d-1) and lower milk protein content (32 vs. 33 g kg-1), but higher milk fat (48 vs. 38 g kg-1) and DM content (122 vs. 114 g kg-1) than C. Milk content of free fatty acids (FFA) was not affected by pasture type. The effect of pasture type on milk yield and milk constituents were similar in early and late grazing season. Grazing resulted in similar milk yield but higher milk fat (43 vs. 35 g kg-1), protein (32 vs. 30 g kg-1) and DM (118 vs. 107 g kg-1) content and lower content of FFA (0.25 vs. 0.31 mEq L-1) than hay feeding.

2012

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag