Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole Skage Terjer Hidle Øyvind Meland EdvardsenSammendrag
Fjelledelgran er fra både dansk og norsk hold forespeilet å bli den neste store arten innenfor juletrær i Europa. Interessen for planting av fjelledelgran er stigende i Norge fordi dette treslaget oppnår god pris og er lett å selge som juletre. Skal dette lykkes, må en sikre tilstrekkelig tilgang på frø av riktig kvalitet. Usikker tilgang på frø er det største hinderet i dag for å kunne satse på, og øke, juletreproduksjonen i Norge. De siste årene er det derfor blitt oppsøkt flere eldre plantefelter i høyereliggende skogstrøk som kan være aktuelle nasjonale frøkilder.
Forfattere
Jan-Ole Skage Terjer Hidle Øyvind Meland EdvardsenSammendrag
Fjelledelgran er fra både dansk og norsk hold forespeilet å bli den neste store arten innenfor juletrær i Europa. Interessen for planting av fjelledelgran er stigende i Norge fordi dette treslaget oppnår god pris og er lett å selge som juletre. Skal dette lykkes, må en sikre tilstrekkelig tilgang på frø av riktig kvalitet. Usikker tilgang på frø er det største hinderet i dag for å kunne satse på, og øke, juletreproduksjonen i Norge. De siste årene er det derfor blitt oppsøkt flere eldre plantefelter i høyereliggende skogstrøk som kan være aktuelle nasjonale frøkilder.
Forfattere
Jan-Ole Skage Øyvind Meland Edvardsen Odd Ragnar Johnskås John-Anders StrandeSammendrag
Norsk Juletre - rådgiving juletre og pyntegrønt har i samarbeid med Det norske Skogfrøverk på Hamar og Norsk institutt for skog og landskap i Fana deltatt i det toårige prosjektet "Utvikling av frøkilder av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til eksport av juletrær, med utgangspunkt i eldre bestand i Norge". Det er undersøkt 18 plantinger med fjelledelgran i høyereliggende fjellskog. Fire av plantingene anbefales som nasjonale frøkilder. Det er Skjellingshovde i Søndre Land, Kråkhuggu i Nordre Land, begge i Oppland, Strangestøyllie i Vinje i Telemark, og Sandsastølen i Suldal i Rogaland, med Breiborgstølen i Sauda i Rogaland som mulig reservekilde. Det anbefales å høste kongler ved første tilfredsstillende frøår. Bruksområde for frøkildene er lavereliggende arealer i nærområdet til plantingene. Videre undersøkelser i Trøndelag og Nordland er nødvendig før en kan anbefale frøkilder derfra. Prosjektet har samlet inn og levert podekvist til Skogfrøverkets frøplantasje på Braset. Avkom fra Sandsastølen i Suldal vurderes som særdeles godt egnet til produksjon av juletre og bør derfor sikres som avlsmateriale. Det kan være aktuelt å forsyne en ny frøplantasje på Huse i Øyer kommune i Oppland med avlsmateriale fra denne plantingen. Skogfrøverket har besøkt frøforhandlere i British Columbia, blant annet Silva Enterprises og Yellow Point Propagation Ltd. og det er etablert en gjensidig forståelse for frøforsyningens behov. Prosjektet med resultater er publisert i den norske delen av dansk juletrenærings medlemsblad Nåledrys, samt i Norsk Juletres medlemsblad Den grønne gren. Aktuelle frøkilder i Canada er beskrevet i Skogfrøverkets kundeinformasjonsblad. Utviklingsfondet for skogbruket og samarbeidspartnerne Skogfrøverket, Norsk Juletre og Skog og landskap har finansiert prosjektet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge beregnes skogens produksjonsevne, bonitet, ut fra høyden til de grøvste trærne i bestandet og deres alder i brysthøyde. Denne metoden har to svakheter: Den fanger i liten grad opp variasjon i bonitet over tid, inkludert gradvise langtids-endringer forårsaket av endringer i miljøforhold. I tillegg er den avhengig av alder uten undertrykking, og det kan være vanskelig å framskaffe gode data for det. En alternativ metode er å beregne bonitet ut fra høyden ved starten og slutten av en gitt periode. Denne metoden kalles aldersfri bonitering, og kan brukes selv om skogens alder er ukjent eller usikkert bestemt. Metoden kan i dag gjennomføres på stor skala ved å utnytte enkelttre-informasjon fra flybåren laserskanning. Hovedmålet med denne studien var å prøve ut aldersfri bonitering med slike laserdata. Vi har brukt trehøyder målt på 8416 overhøydetrær bestemt med flybåren laser i 2009 og 2014 i atten granbestand i Lardal i Vestfold til å regne ut boniteten med de to metodene, og for to tilvekstperioder. Første periode er fra bestandene ble plantet fram til 2009, og her brukte vi konvensjonell bonitering. Andre periode er de seks vekstsesongene fra våren 2009 til høsten 2014, og her brukte vi aldersfri bonitering. Fram til 2009 hadde disse bestandene i gjennomsnitt vokst til bonitet G19,7, mens boniteten etter skogbruksplanen var G17. I perioden fra 2009 til 2014 var høydeveksten betydelig større og tilsvarte G24,4. Denne bonitets-økningen på omkring 5 m i H40-systemet tilsvarer om lag 40 prosent større produksjonsevne. Både gamle og unge bestand viste om lag samme endring, med unntak av ett ungt bestand. Dette tyder på at forskjellen ikke skyldes mangler ved selve boniteringssystemet, eller feil i aldersbestemmelsen for den første tilvekstperioden, men er en konsekvens av bedre vekstvilkår. Når det gjelder forskjellene mellom skogbruksplanens bonitet og våre målinger skyldes nok avviket i hovedsak aldersbestemmelsen. Boring av to prøvetrær i hvert bestand og gransking av gamle flybilder viste at der må ha vært en del overstandere i flere bestand som skaper problemer for aldersbestemmelsen. Undersøkelsen viser at det mulig å beregne boniteten på grunnlag av lasermålte høyder uten å kjenne alderen. Den viser også at slike data kan benyttes til å påvise endringer i bonitet over tid. Resultatene er lovende med tanke på å få objektiv, representativ måling av boniteten, basert på store utvalg av overhøydetrær, uten å gjøre omfattende og kostbart feltarbeid.
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Anders Røeggen Hans Christian EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag