Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Alexander Kopatz Tom Sotkajærvi Siv Aarnes Julia Schregel Camilla Tobiassen Ida Marie Luna Fløystad Arnstein Solem Terje Ryeng Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Med bruk av 12 hårfeller ble det identifisert to ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C i perioden fra 21. april til slutten av juni 2016. Data fra e- bjeller (Findmysheep), som ble båret av 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området i denne perioden. Ingen av de to bjørnene er kjent fra dette området før, og ingen av bjørnene som var kjent fra området i 2013, 2014 eller 2015 ble påvist i år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Resultatkontroll skogbruk/miljø, rapport 2015
Aksel Granhus, Rune Eriksen, Jan-Erik Nilsen
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.
Forfattere
Jutta Kapfer Radim Hédl Gerald Jurasinski Martin Kopecký Fride Høistad Schei John-Arvid GrytnesSammendrag
Background: Resurveying historical vegetation plots has become more and more popular in recent years as it provides a unique opportunity to estimate vegetation and environmental changes over the past decades. Most historical plots, however, are not permanentlymarked and uncertainty in plot location, in addition to observer bias and seasonal bias, may add significant errors to temporal change. These errorsmay havemajor implications for the reliability of studies on long-term environmental change and deserve closer attention of vegetation ecologists. Methods: Vegetation data obtained from the resurveying of non-permanently marked plots are assessed for their potential to study environmental change effects on plant communities and the challenges the use of such data have to meet. We describe the properties of vegetation resurveys, distinguishing basic types of plots according to relocation error, and we highlight the potential of such data types for studying vegetation dynamics and their drivers. Finally, we summarize the challenges and limitations of resurveying non-permanently marked vegetation plots for different purposes in environmental change research. Results and conclusions: Re-sampling error is caused by three main independent sources of error: error caused by plot relocation, observer bias and seasonality bias. For relocation error, vegetation plots can be divided into permanent and non-permanent plots, while the latter are further divided into quasi-permanent (with approximate relocation) and non-traceable (with random relocation within a sampled area) plots. To reduce the inherent sources of error in resurvey data, the following precautions should be followed: (i) resurvey historical vegetation plots whose approximate plot location within a study area is known; (ii) consider all information available from historical studies in order to keep plot relocation errors low; (iii) resurvey at times of the year when vegetation development is comparable to the historical survey to control for seasonal variability in vegetation; (iv) retain a high level of experience of the observers to keep observer bias low; and (v) edit and standardize data sets before analyses.
Populærvitenskapelig – Rett haustetid for bringebær
Jon Anders Stavang, Ola M. Heide, Anita Sønsteby
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud fikk Ellen Svalheim, NIBIO, i 2016 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for den 31 daa store slåttemarka på Ryghsetra i Nedre Eiker kommune. Slåtteenga har verdi A- svært viktig. Det var i 2016 fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeid. Revideringsprosessen har bestått i å sammenstille kartleggingsdata fra enga og erfaringer fra skjøtselen. Samt å oppsummere slåttekursarbeidet til Naturvernforbundet i Buskerud da siste slåttekurs vil holdes i 2018. Videre har det vært viktig å ivareta de nye eiernes ønsker og behov om framtidig drift av den verdifulle enga.