Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
NIBIO, NORSUS og Norwaste har vært involvert i et forskningsprosjekt finansiert av Handelens Miljøfond, som har tatt for seg bionedbrytbar plast og innsamlingsløsninger for matavfall i Norge. Forskerne fant at bionedbrytbar plast i svært liten grad brytes ned i biogassprosessen. Prosjektet pågikk fra juni 2022, sluttrapporten ble levert i august i år. NIBIO valgte de to mest brukte bionedbrytbare plastposene i Norge, og kjørte laboratorieforsøk der man så på nedbrytningen av disse under anaerob utråtning (biogassprosessen). Det ble først gjort forbehandling med termisk hydrolyse, og siden forsøk under såkalt termofile og mesofile forhold, altså med varmebehandling. – Vi hadde en ganske lang oppholdstid på 22 dager. Det store spørsmålet var om disse posene brytes ned under slike forhold. Det korte svaret er at det skjer i svært liten grad, sier NIBIO-forsker Claire Coutris til Biogassbransjen.no. Posene merket «hjemmekomposterbare» tapte maksimalt 33 prosent av opprinnelig vekt under termofile forhold, 55 grader. De som var markert «komposterbare i industriell kompostering» hadde et vekttap på 14-21 prosent. – Posene er nedbrytbare, men ikke under anaerob utråtning, sier Coutris. – Ved kompostering ved cirka 60 grader skal de bli borte i løpet av 6 måneder. Komposteringsprosesser foregår over mye lenger tid enn prosesser i biogassanlegg. Det var 4 prosent plast i matavfallet, som tilsvarer det man finner i faktisk produksjon, forteller Coutris. – Sannsynligvis vil det være behov for etterbehandling av biorest selv når matavfallet samles inn i bionedbrytbare poser. – Men vil det være noe problem å kjøre bioresten på jordet med bionedbrytbar plast, hvis den uansett brytes ned på sikt? – Disse posene er nedbrytbare under spesifikke forhold. Industriell kompost holder minst 60 grader i minst 4 uker. Jord holder sjelden mer enn 20 grader, og vi kan dermed ikke forvente at plasten brytes ned fort nok til at den ikke vil akkumuleres i jord. Coutris ser for seg videre forsøk hvor man kan bruke plastbitene fra forsøker i landbruksjord for å se hvor raskt de brytes ned under slike forhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn ØvsthusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ritter Atoundem GuimapiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kalle Kärhä Niko Purmonen Christian Kanzian Nikolaus Nemestothy Philippe Ruch Andrea Hauck Raffaele Spinelli Natascia Magagnotti Simon Berg Eduardo Tolosana Mikael LundbäckSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten ble skrevet på oppdrag for Klimautvalget 2050. Rapporten er delt i 2 deler, hvor del 1 beskriver potensialet for økt karbonlagring i hav, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke karbonopptaket. Del 2 beskriver hvilke interessenter som potensielt vil bli påvirket av tiltak for økt karbonlagring. Tareskoger, tang, ålegrasenger og tidevannseng og -sump er marine økosystemer som lagrer karbon. Det skilles mellom kortidslagret karbon som er karbon lagret i levende biomasse, og langtidslagret karbon som er karbon lagret i sedimenter på havbunnen. Det mangler forskning som estimerer potensialet for karbonlagring i hav, samt hvor mye som lagres per år i de forskjellige økosystemene. På verdensbasis utgjør tang og tare de største marine økosystemene. Karbonlagring i Norge kan potensielt spille en større rolle enn andre steder i verden, da det kalde klimaet bidrar til å senke nedbrytningshastigheten. Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere tap av lagret karbon og øke opptaket av karbon. Blant annet vil restaurering, redusere beitetrykk fra kråkeboller, redusere avrenning fra land, redusere marin utbygging og redusere bunntråling være tiltak som kan være positiv for karbonlagringen i havet. Havnæringen er en viktig del av norsk næringsliv og i mange kystsamfunn utgjør havnæringen en viktig del av arbeidsplassene. Fiskeri og havbruk vil potensielt kunne kombinere taredyrking med akvakultur, samtidig som nyetablerte tareskoger vil kunne gi habitat til en rekke arter som således vil være positivt for fritidsfiske. Utslipp fra akvakultur kan potensielt tilføre mye næringssalter og tiltak om å redusere utslipp av næringssalter vil således ramme havbruksnæringen. Redusert utbygging vil kunne ramme havbruksnæringen. Naturmiljø vil stor sett være positivt påvirket av tiltak som øker karbonlagring og reduserer tap. Skipsfart har stort sett liten interessekonflikt med tiltak. Havvind vil potensielt påvirkes mest i utbyggingsfasen, særlig ved bunnfast havvind nær kysten. Oljenæringen vil kunne påvirke det langtidslagret karbonet på havbunnen, når det bores etter olje. Mineralutvinning og georessurser vil kunne påvirke marine økosystemer om mineralutvinningen skjer nærme kysten. Ved mineralutvinning lengre ut til havs kan langtidslagret karbon påvirkes og tilføres vannmassene. Reise og friluftslivs vil kunne påvirkes positivt ved at naturopplevelser bevares, samtidig som de vil kunne rammes av reguleringer i utslipp og utbygging. Kulturminner og kulturmiljø vil potensielt komme i konflikt med restaureringer av marine økosystemer, men ellers være positivt påvirket av redusert utbygging og redusert bunntråling. Infrastruktur i havet, slik som undersjøiske kabler vil kunne gi en interessekonflikt spesielt under utbyggingt ved at det påvirker marine økosystemer og langtidslagret karbon, men vil være positivt påvirket av redusert bunntråling, da det reduserer faren for at infrastrukturen ødelegges.
Forfattere
Dafni Foti Stephen Amiandamhen Dinesh Fernando Adrien Letoffe Stergios AdamopoulosSammendrag
Polystyrene (PS) is a synthetic polymer widely used as a packaging material and in thermal insulation of buildings. At end-of-life, there are not many recycling management options of PS because of the reduced incentive and high cost. PS is non-biodegradable, and consequently, the disposal of this product causes serious health and environmental concerns. This study discusses the application of thermal treatment to modify the properties of PS waste foams. Both expanded and extended polystyrene were collected from building demolitions and subjected to different temperature treatments and duration. The effect of the treatment was investigated on the density, structure, glass transition temperature, mechanical properties (hardness, compression strength), thermal conductivity, and sound absorption of treated PS. The results showed that density increased with treatment temperature, which had a corresponding effect on the evaluated properties. The study concluded that thermal treatment is a beneficial way to improve the mechanical properties of PS waste from buildings. However, a trade-off between application and relevance still needs to be ascertained, as the thermal and acoustic insulation properties of PS decreased with the treatment.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer et forslag til økosystemkart for Norge på oversiktsnivå, basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50) og Fjordkatalogen. Klassifikasjonssystemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi.