Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Sammendrag
Analyser av enggras på Jæren i dette året viste at fordøyeligheten gikk fort ned p.g.a. høye temperaturer. Gode vekstforhold framkalte rask nedgang også i proteininnhold. Trevlerinnholdet var høyt, spesielt i timotei. Analyseresultatene blir brukt til å utvikle en beregningsmetode for veiledere og bønder til å forutse fôrkvaliteten på den enkelte gård ut fra opplysninger om jord- og værforhold. Det åpnes dermed bedre muligheter til å tilpasse høstetiden til dyras behov.
Forfattere
Rolf Nestby I. Gribbestad R. BjørgumSammendrag
MRI (magnetisk resonansbilde) har potensiale som en objektiv metode for å bestemme frostskade i jordbærkroner.
Forfattere
P.D. Jenssen N. Syversen A. Gaut B.N. Stafseth P. Kraft Jens Køhler L. Westlie G. Rasmussen A.G. Buset Trond Mæhlum O.J. Skjelhaugen K. Refsgaard E. HagmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er mange faktorer som påvirker lønnsomheten i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Et viktig poeng er å holde kostnadene på et lavt nivå, og i denne sammenhengen står fôring/oppdrett av ammekua og prisen på grovfôret sentralt. Videre må produksjonens eneste inntektsgrunnlag, kalven, sikres og forvaltes på best mulig måte, slik at vi oppnår én kalv pr. ku og år - med tilfredsstillende avvenningsvekter. I denne artikkelen blir de viktigste områdene som berører variable kostnader omtalt.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er mange faktorer som påvirker lønnsomheten i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Et viktig poeng er å holde kostnadene på et lavt nivå, og i denne sammenhengen står fôring/oppdrett av ammekua og prisen på grovfôret sentralt. Videre må produksjonens eneste inntektsgrunnlag, kalven, sikres og forvaltes på best mulig måte, slik at vi oppnår én kalv pr. ku og år - med tilfredsstillende avvenningsvekter. I denne artikkelen blir de viktigste områdene som berører produksjonsinntekter omtalt.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Innblanding av 20, 40 og 80 m3 /daa med skjellsand og morenejord i brenntorvmyr ga auka avlinger i eit langvarig forsøk på Furenestet fagsenter. Undersøkingar i 94 og 95 viste at tilføring av begge typar materiale, gav noko auka jordtemperatur i veksetida, auka penetrometer motstand og auka infiltrasjon. Det vart i 1995 påvist auka materialtettleik, mindre nyttbart vatn og redusert porevolum ved tilførsel av skjellsand eller undergrunnsjord.
Forfattere
T.H AslaksenSammendrag
I 1993 ble det satt igang et forprosjekt på urteforskning i Norge. Dette ble fulgt opp med bevilgning fra Norges Forskningsråd for perioden 1994-1996 til prosjektet "Norsk produksjon av planter for medisinsk bruk". Prosjektleder har vært forsker Steinar Dragland (Planteforsk Avd. Kise). I tillegg har professor Berit Smestad Paulsen (Farmasøytisk Institutt, UIO), professor Jens K. Wold (Farmasøytisk Institutt, UIO) og professor Tor-Henning Iversen (Plantebiosenteret, UNIT) deltatt på prosjektet. Formålet med prosjektet var å skaffe faglig kompentanse, og å kartlegge mulighetene for dyrking av medisinplanter i Norge. Uttesting av analysemetodene og analysering av plantemateriale har blitt utført av cand. scient Torun Helene Aslaksen ved avdeling for Farmakognosi, Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo. Målet har vært å finne metoder som kunne brukes med tilgjengelig utstyr og kjemikalier slik at resultatene ble pålitelige. Denne rapporten inneholder en oversikt over metoder brukt ved analyse av plantemateriale. Det er tatt med all uttesting som er gjort når det gjelder metodikken brukt ved analyse av de ulike plantene. Til grunn for utarbeidelse av denne rapporten ligger prosjektrapporten "Analyse av plantemateriale" (1995). Prosjektrapporten fra 1995 er supplementert med analysemetoder og uttesting av metoder som er utført etter 1994.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Dyrkingsarealet for brokkoli i Norge har i dag passert 1000 daa etter i mange år å ha lege på 400-600 daa. Både i Norge og andre land har forbruket auka sterkt dei siste åra, ikkje minst etter at det har vorte kjendt at brokkoli verkar førebyggjande mot ei heil rekkje sjukdommar. Produksjonen av brokkoli i Norge vert berre nytta til frisk omsetnad. Det er utført få forsøk i Norge med brokkoli utanom sortsprøvingar. Hovudsorten i dag er Marathon. Men sortmateriale endrar seg fort, og det gjer også krava til kvalitet som er sterkt påverka av omsetnaden. I dette litteraturoversynet er det referert resultat frå utanlandske forsøk med dyrking og lagring-omsetning. Under gjødsling er det med arbeid som gjeld gjødselmengder og fordeling. Næringsopptak og risiko for avrenning er omtala. Forutan sort er det mange faktorar som verkar inn på brokkolikvaliteten som temperatur, gjødsling, plantetettleik og haustetidspunkt. Prognosar for betre å fastslå haustetid blir det arbeidd med i fleire land, m.a. i Danmark . Under lagring og omsetning er ulike måtar for hansaming etter hausting referert, både nedkjøling, varmehandsaming og lagring i kontrollert atmosfære. Det er med 100 referansar i oversynet.
Forfattere
Anne-Marte Tronsmo Leif SundheimSammendrag
Dyrking av belvgekster er en nødvendig del av vekstskiftet ved økologisk jordbruk. Rødkløver i eng er imidlertid lite varig. Det observeres vanligvis som dårlig plantebestand om våren. Fagseksjon i økologisk landbruk på Helgeland (FØLH) har hatt spesielle problemer med overvintring av kløver i flerårig eng hos sine dyrkerene. Det kan være biotiske og biotiske årsaker til at kløveren dør ut. En viktig årsak til utgang av kløver i SørNorge er kløverråte. Målsettingen med dette arbeidet var å avklare om plantepatogene sopp er årsaken til utgang av kløver i flerårig eng ved økologisk dyrking. Det ble lagt vekt på å avklare om kløverråte var årsaken til skaden, eller om andre biotiske skadegjørere var viktige. For å nå denne målsettingen var det nødvendig å diagnostisere skadegjørere på kløver fra FØLH prosjekt. De identifiserte potensielle skadegjørere fra kløver ble så testet for evne til å forårsake sjukdom på friske kløverplanter.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Arne BævreSammendrag
«Heilårsproduksjon av alstromeria (Alstroemeria x hybrida L.)» er ei oppsummering av egen og andres forskning på disse artshybridenes biologi og samtidig ei rettleiing for hvordan en best dyrker dem i regulert klima under norske forhold. I del 1 har vi referert og diskutert de forskningsresultatene som er grunnlaget for de tilrådingene vi kommer med. I del 2 kommer en kort versjon av de praktiske rådene og skisser av dyrkingsopplegg uten henvisning til litteratur. Det mangeårige forskningsarbeidet på alstromeria på Planteforsk Kvithamar er både bakgrunn og grunnlag for at vi har kunnet skrive disse heftene. Arbeidet har vært finansiert av Planteforsk og av prosjektet «Helårsproduksjon av snittblomster».