Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Espen Haugland Børge Holen Rolf SkuterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målet med turen var å knyte kontaktar med forskingsmiljø i Danmark og Sverige, få resultat og informasjon om dei erfaringar desse har gjort seg, og å vitje økologiske fruktdyrkarar
Forfattere
David Barland Lars NesheimSammendrag
Grøftevann fra feltlysimeteret på Kvithamar ble analysert for plantevernmidler ved fire uttak, fra juni til oktober. Bentazon ble påvist ved alle uttak, til tross for at dette stoffet ikke er brukt på feltet siden 1991
Forfattere
G GuttormsenSammendrag
Asparges har gjennom tidene vært nyttet som medisin. I dag dyrkes asparges på grunn av de spiselige skuddene som enten brukes friske eller behandles på ulike måter. Vi kan høste to hovedtyper av asparges; grønn og hvit. De grønne skuddene som vokser i sollyset over bakken og har en noe kraftigere smak enn de hvite, hvor vi hypper jord over og høster skuddene før de når jordoverflaten. Sammenlignet med hvit asparges har grønn asparges en noe kraftigere smak og lavere vanninnhold. Samme sort kan dyrkes både som grønn og hvit asparges. Asparges har en mild karakteristisk smak og en delikat konsistens. Den kan nyttes til mange retter. Etter avsluttet høsteperiode vil asparges vokse opp som en dekorativ bregnelignende plante. Asparges er kalorifattig (32 kalorier per 100g) Den inneholder vitamin A, flere B vitaminer og vitamin C.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
A method for baiting soil samples with Delia floralis larvae was developed, and a systematic survey of soils from north Norway for insect pathogenic fungi using D. floralis and Galleria mellonella larvae as bait was conducted. Fungal species identified until now are Beauveria bassiana, Fusarium merismoides, Metarhizium anisopliae var. anisopliae and Tolypocladium cylindrosporum. It appears that T. cylindrosporum is baited more efficiently by the D. floralis method used than by the Galleria mellonella method used.
Forfattere
T Ugland E Ekeberg T KrogstadSammendrag
Slam fra 14 renseanlegg i Sør-Norge ble undersøkt i feltforsøk for gjødselvirkning og jordforbedringseffekt. Gjødseleffekten 1. år av nitrogen i slammet ble funnet å være 10 % av organisk bundet nitrogen + 80 % av mineralisert nitrogen i slamprøven. De etterfølgende år ble gjødseleffekten funnet å være 10 % av restnitrogenet i slammet. Slammet ble undersøkt for binding til Ca, Al, Fe etter bruk av fellingskemikalier. Bruk av jern - og særlig aluminium - som bestanddel i fellingskemikaliene førte til at fosfor ble sterkt bundet og ikke tilgjengelig for plantevekst. Kalket slam hadde litt positiv gjødseleffekt av fosfor, men bare tilsvarende 25 % av behovet hos plantene. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Planteforsk, Institutt for jord- og vannfag, NLH og NORVAR
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Boka gir en grundig innføring i fagområdet bærdyrking, og det er lagt vekt på at boka også kan tjene som håndbok for bærdyrkere, rettledere og andre interesserte. Boka har som tidligere utgaver en generell del med en gjennomgang av emnene som er felles for bærartene: Bærdyrking i Norge, grunnlaget for bærdyrking, planlegging av bærproduksjonen, plantematerialet, gjødsling, vanning, jordkultur og plantevern. De viktigste bærartene i Norge er jordbær, bringebær og solbær. Den nyeste bærarten som blir dyrket er hageblåbær, og det arbeides også for å utvikle en økonomisk produksjon av molte. I boka er det først og fremst de økonomisk viktigste bærartene som er omtalt, men mindre kjente bærarter har også fått en kort omtale
Sammendrag
Dette bokkapitlet er en oversikt over effekter av klorofyll, karotenoider og flavonoider i grønnsaker mot kreft, hjerte - kar sykdommer og virus. Det er funnet beskyttende effekt av et øket grønnsakkonsum på kreft i munn, svelg, spiserør, lunger, mage, tykktarm og endetarm. Disse stoffene har også vist seg å kunne bidra til en mulig senket risiko for hjerte-kar sykdommer. Vi kan konkludere med at det også ser ut til å være en beskyttende effekt av flavonoider mot flere virussykdommer. Gulrøtter, tomater, løk, og grønne grønnsaker som broccoli, grønnkål, persille, bladcelleri og spinat inneholder høyest nivå av disse beskyttende stoffene.
Forfattere
Rolf Nestby A Andersen H OpheimSammendrag
Dyrking av jordbær under regntak førte til større salgbar avling enn på friland. Hovedårsaken til det var at det råtnet mye mindre bær under tak. I det første avlingsåret var avlingen under tak 11% høyere og i det andre året 48% høyere enn på friland. Gjennomdnittsprisen på bær produsert under tak var kr 2,42 høyere enn bær fra friland, siden 26% av avlingen kunne selges før frilandsproduksjonen kom på markedet. Den reduserte råtning første også til at arbeidsprestasjonen økte. Taket gjorde det også mulig å høste kvalitetsbær selv i regnvær. Under en varmeperiode i 1996 ble endel avling tapt pga. varmeskader på bærene. Kostnadene med taket er relativt høye. Med visse tillempinger kan de reduseres og dyrking av jordbær under tak kan være lønnsomt, forutsatt at det tas ut full avling hvert år i en tiårsperiode. Takkonstruksjonen er robust og vil ha en levetid langt utover 10 år. Kapitalkostnadene i produksjonen vil da bli lavere, og vil gjøre det betydelig lettere å oppnå en produksjon med god lønnsomhet
Forfattere
Åshild Ergon S Klemsdal D Gaudet A Laroche T Nakajima Anne-Marte TronsmoSammendrag
Genes encoding the defence-related proteins chitinase, b-1,3-glucanase, peroxidase and PR-1a were induced in winter wheat by the snow moulds Microdochium nivale and the Low Temperature Basidiomycete (LTB). Cold hardening prior to inoculation facilitated this induction. 3"-ends of cold induced mRNAs in etiolated winter wheat seedlings were isolated with differential display. One of these had similarity with a family of cold induced genes in barley (BLT14).