Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

Ved grundige undersøkingar i 1996 og 1997 vart det påvist raud marg hos ein statskontrollert produsent av jordbærplanter i Hordaland (i 1996). Det vart ikkje påvist raud marg eller rotstokkròte hos nokon av dei andre statskontrollerte planteprodusentane

Sammendrag

Avkom av rogn frå heile fylket har vore prøvd. Det synast å vere to økotypar av rogn i Sogn og Fjordane, ein kysttype og ein innlandstype. Gjennom heile fylket kan begge typane finnast. I 1997 vart det valt ut minst 2 familiar innan kvar proveniens, ein kysttype og ein innlandstype. Familiar som i gjennomsnitt hadde eit lågt stammetall vart redusert til 1 stamme, og kvista opp tsil 1 m for å sjå på potensiale som alletre, dei andre prøvast som le-tre.

Sammendrag

Kulturlandskapsboka er en populærvitenskapelig oppsummering etter Kulturlandskapsprogrammet 1990-1996. Dette bidraget, som er det eneste som spesielt tar for seg endringer i jordsmonn og vegetasjon i det nordnorske jordbrukslandskapet etter endret drift, påviser store konsekvenser av opphørt drift både for jordkjemiske forhold, produksjonspotensiale, artsmangfold, ressursutnyttelse og landskapets utseende.

Sammendrag

Generell beskrivelse av bakgrunn og gjennomføring av verdiprøvingen av gras til grøntanlegg i Norge. Omfatter gras til plen, ekstensiv grasbakke og green. Betydelige ressurser og arbeid blir lagt ned i sortsutprøvingen av grassorter til grønt-anlegg i Norge. I alt 60 sorter blir for tiden prøvd innen artene flerårig raigras, stiv-svingel, sauesvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp. Rask etablering og tidlig vekst er viktig i grøntanlegg. Helhetsinntrykket av en plensort har stor betydning for om sorten godkjennes eller ikke. For ekstensiv grasbakke er dekningsprosenten spesielt viktig

Sammendrag

Forsøka viste ingen klar avlingsskilnad mellom areal det blautgjødsel var pløyd ned i jordda og der gjødsla berre var harva ned. Men det var litt større opptak av næringsstoff etter nedpløying enn etter nedharving.

Sammendrag

Villsauproduksjonen er ei driftsform som nyttar marginale beiteressursar. Villsauhald er ein god måte å skjøtta kystlyngheiane, kombinert med flekkvis sviing av aldrande lyng. Forholdet mellom lyng og gras påverkar slaktvekt og vektendring gjennom vinteren