Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
J YstaasSammendrag
Artikkelen gjev ei omtale av forskings- og utviklingsarbeidet innan grunnstammetesting til frukttre og utprøving av søtkirsebærsortar utført ved Ullensvang Forsøksgard gjennom 50 år 1949-1999.
Sammendrag
Dekkvekster konkurrere sterkt med juletrærne om vann, næring og lys. Juletrærne bør derfor ha en vegetasjonsfri sone tilsvarende ca. 30 cm ut i alle retninger fra stammen. Et godt system kan være å etablere en dekkekultur mellom radene, og holde reint for ugras i planteradene. Det er muligens godt nok å holde radene reine de første tre til fire åra etter planting
Forfattere
A ErstadSammendrag
Familieutvalg i rogn med 60 familier fra hele Sogn og Fjordane. Fenologiske og morfologiske egenskaper varierer, slik at det kan skilles mellom en maritim og en kontinental type. Utprøving av utvalgte familier i maritimt og kontinentalt klima..
Forfattere
S Bø J. Brønstad Lars Nesheim S FossSammendrag
På eit forsøksfelt som var tillaga og stelt som ein golfgreen, ga "Nor" og "Tracenta" engkvein og gode raudsvingelsortar til plen best resultat. Resultat av klippehøgd, gjødselmengd, gjødlingsfrekvens, gjødselslag og jord- og grasanalyser frå feltet er referert, diskutert og tilrådinger om bruk gitt.
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen H. RoselfeldSammendrag
Artikkelen omtaler tidligere forsøk på området og presenterer rasultater fra feltforøk i 1996 med fem gulrotsorter på fire steder i Sør-Norge og fire steder i Nord-Norge. Både sensoriske, kjemiske og agronomiske kvalitetskarakterer blir omtalt.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Nærings- og partikkelavrenning frå nedslagsfeltet til Volbubekken er rapportert for 1997/98, og sammenlignet med tidligere år. Feltet er 1680 daa, og jordbruksareal utgjer ca. 40 %. Separate målingar for utmarksareal er rapportert. Jordbrukspraksis og klima er gjort greie for i rapporten.
Forfattere
Samson Øpstad Liv OstremSammendrag
Økologisk engdyrking på næringsfattig torvjord viste markert avlingsnedgang etter andre angår. Gjødsling med 4 tonn gylle om våren kvart år gav avlingsauke. Det vart ikkje avlingstap ved å tilføra all næringa om våren jamført med delt gjødsling.
Sammendrag
Relationships were established between total above-ground dry mass of cabbage and crop N-concentration at periods ranging from 60 to 140 days from transplanting. Optimum levels of N-concentration were lower than those suggested by an equation used in the model of Greenwood et al. (1996), and only slightly higher than those indicated by the equation which he has previously proposed for arable crops. Use of the former equation suggests that crop N-contents should be considerably higher than is necessary for good growth. This may lead to excessive leaching losses from plant residues. Our findings therefore indicate that the equation used for arable crops is also suitable for cabbage.
Sammendrag
Angrep av rotsnutebillelarver kan være et problem særlig der jordbær dyrkes på plast på lettere jordarter. Bare angrep av få larver kan gi økonomisk skade. Tradisjonelt er bekjempelse gjort med kjemiske midler, men effektiviteten har vært for dårlig slik at angrep av rotsnutebiller i feltene har vært katastrofalt. Nå er en ny og oppsiktsvekkende biologisk bekjempingsmetode under utprøving som et samarbeid mellom Planteforsk Plantevernet og prosjektet "Miljøvennlig kvalitetsproduksjon av jordbær" i Midt-Agder Forsøksring. I utprøvingen blir det brukt nyttenematoder som selv søker etter rotsnutebillelarvene og dreper dem. Resultatene hittil er meget lovende.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fire bladfakssortar, Løfar, Leif, Manchar og Charlton, vart samanlikna med timoteisortane Grindstad og Bodin på 20 forsøksstadier i Sør-Noreg.Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei kav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Leif og Manchar gav mest avling av bladfakssortane, mens Løfar og Leif hadde best fôrkvalitet. Bladfaks hadde mindre ugras og gav høgare avling enn timotei tredje- og fjerde engåret. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt. Bladfaks hadde høgare mineralopptak enn timotei, spesielt for nitrogen og kalium. Resultata stadfester at bladfaks har stor dyrkingsverdi i innlandsstrøk i Sør-Noreg.