Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
En god behovstilpasset plantevernstrategi tilsier at en setter inn bekjempelse av en skadegjører til mest mulig riktig tidspunkt for den enkelte skadegjører. Dette gir best mulighet til å bruke reduserte doser, og dermed redusere bruken av plantevernmidler i planteproduksjonen. Ved tidlige angrep av grå øyeflekk og værforhold som tilsier stor risiko for videre spredning, kan det være aktuelt å kombinere sopp- og ugrasbekjempelse. Resultatene av denne forsøksserien viser at dette ikke gir noen store negative konsekvenser for virkningen mot sopp eller ugras. En kombinert bekjempelse bør ikke foretas så tidlig som 3 - 5 bladstadiet, da opptaket av soppmiddel kan bli i minste laget. En utsatt ugrasbekjempelse kan imidlertid gi noe dårligere ugrasvirkning på enkelte ugrasslag. I utgangspunktet bør en derfor ikke planlegge en kombinert behandling, men bruke denne muligheten i år det blir aktuelt.
Forfattere
L.T. Havstad T.S. Aamlid Å. Susort A.A SteensohnSammendrag
I halvparten av i alt ti forsøk i perioden 1997-99 var frøavlingen større på ruter der 4 kg N/daa ved vekststart var gitt som fullgjødsel® 18-3-15 enn på ruter der samme nitrogenmengde var gitt som kalksalpeterTM eller Hydro KASTM. Behovet for fullgjødsel ved vekststart var normalt større i andre- enn i førsteårs timoteifrøeng. Verken når det ble gitt ved vekststart eller ved begynnende strekningsvekst ble det imidlertid påvist sikre avlingsforskjeller mellom de tre gjødseltypene. Alt i alt har gjødseltypen underordnet betydning i forhold til nitrogenmengde ved to gangers gjødsling av timoteifrøeng. Ut fra en samlet vurdering anbefales å gjødsle timoteifrøenga ved vekststart med en fullgjødsel-type (gjerne kaliumfattig), mens kalksalpeter bør velges ved begynnende strekningsvekst når det er forsommertørke. Under mer fuktige forhold er gjødseltypen ved delgjødsling av mindre betydning.
Forfattere
K. Skjervheim Mekjell Meland HM. BirkelandSammendrag
nne rapporten omhandlar resultat frå det 2-årige prosjektet "Dekkesystem i morellplantingar for å verna fruktene mot skade av regn". Prosjektperioden var frå 1.1.97 til 31.12.98. Hovudmålet var å utvikla vindstabile, bruksvenlege og kostnadsgunstige dekkesystem for å sikra god kvalitet og årssikre avlingar og dermed lønsam produksjon av søtkirsebær. Prosjektet vart finansiert av Statens Landbruksbank og Norfolier a/s & co og gjennomført av Planteforsk Ullensvang. Ei rekkje plastdukar, ulike kombinasjonar av festeinnretningar, elastiske stropper og festekrokar til eit tre-strengs dekkesystem for søtkirsebærplantingar vart utprøvd som laboratorieprøvar ved Teknologisk Institutt, hjå Knut Skjervheim, Agroprosjekt og i felt hjå to fruktdyrkarar i Hardanger sesongane 1997 og 1998. Ei bygge- og bruksrettleiing for dekkesystem i søtkirsebærplantingar vart utarbeidd på grunnlag av dei oppnådde resultata.
Forfattere
T.J. Årstad Trond HenriksenSammendrag
Kløver kan med fordel såes inn som underkultur i den økologiske kornåkeren. På gårder med lite husdyr vil kløverinnslaget bidra med verdifull næring til neste års vekster. Vi har tidligere vist at kvitkløver egner seg best som underkultur og at Milkanova er en brukbar sort (Økologisk Landbruk nr. 1, 2000). Men når skal underkulturen såes hvis vi vil ha maksimal nitrogensamling og samtidig minimal reduksjon i kornavlingene?Svar: Underkulturen bør normalt såes samtidig med en tidlig ugrasharving.
Forfattere
T.J. Årstad Trond HenriksenSammendrag
Kløver kan med fordel såes inn som underkultur i den økologiske kornåkeren. På gårder med lite husdyr vil kløverinnslaget bidra med verdifull næring til neste års vekster. Vi har tidligere vist at kvitkløver egner seg best som underkultur og at Milkanova er en brukbar sort (Økologisk Landbruk nr. 1, 2000). Men når skal underkulturen såes hvis vi vil ha maksimal nitrogensamling og samtidig minimal reduksjon i kornavlingene?Svar: Underkulturen bør normalt såes samtidig med en tidlig ugrasharving.
Forfattere
Arne Hermansen T. Amundsen G. Taksdal Steinar Dragland G. Synnevåg M. Flønes Leif SundheimSammendrag
Infection by Mycocentrospora acerina on carrots were examined in the period 1985 to 1995 in monoculture plots at four sites with crop rotation experiments in Norway. At two of the locations, with the most variable climate, the incidence and severity of M. acerina infections on leaves and roots varied most through the different years. At these locations M. acerina attack on the roots was positively correlated with precipitation in July. At one location the incidence of leaf infection corresponded significantly with the incidence on the roots. At one site the length of the storage period was correlated with the incidence and severity of liquorice rot in storage.
Forfattere
B. Volden T.E Sveistrup S.M. EilertsenSammendrag
Vinterskader i eng er en samling av 10 infoblad om vinterskader; årsaker, forebyggende og akuttiltak, bygging og bruk av tele- og snømåler, momentsamling og skjema for utarbeidelse av prognose om skaderisiko. I infobladene er resultater samlet som er framkommet gjennom det pågående forskingsprogrammet "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge", og gjennom tidligere ervervet kunnskap på fagfeltet. Målet med samlingen er at gårdbrukere i større grad skal kunne forebygge og redusere overvintringsskader i framtida. Tittel på de enkelte infoblad: 1. Herding og vinterhardførhet, 2. Frost-, is- og vasskader, 3. Soppskader, 4. Drift og overvintring, 1-høstetid, stubbhøyde, gjødsling, 5. Drift og overvintring, 2-maskinbruk og kjøreskader, 6. Tiltak ved skade- reparasjon eller fornying?, 7. Grønnfôrvekster "viktige i skadeår, 8. Kulturtekniske tiltak, 9. Snø-, tele- og ismålinger, 10. Prognose for overvintring.
Forfattere
Hans J. Rosenfeld Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Prøver av fem gulrotsorter dyrket på mineraljord på felt og i torvjord i plastbøtter på to klimatisk forskjellige steder av Norge (nord=Tromsø og sør=Ås) viste at ca halvparten av totalvariasjonen i kjemiske, sensoriske og fysiske kvalitetsparametre kunne relateres til klimatiske forhold, mens mindre enn femteparten av variasjonen kunne tilskrives forskjellige jordtyper eller sorter. Virkning av jordtype var klarest i sør. Gulrot dyrket i sør hadde sterkest bitter smak og mest av andre, negative smakskomponenter, men hadde sterkest farge og høyest innhold av karoten og sukrose. Gulrot dyrket i nord oppnådde høyest karakterer for hvithet, søtsmak og syrlig smak, og hadde størst innhold av fruktose og glukose.
Forfattere
M. Åssveen H. Linnerud L. WeisethSammendrag
I den økologiske sortsprøvingen ble det prøvd 6 sorter og linjer av vårhvete i 8 godkjente forsøksfelt i 1999, det ble prøvd 12 byggsorter i 6 forsøksfelt og 9 havresorter i 6 forsøksfelt. Det ble gjennomført forsøk både på Østlandet og i Midt-Norge. I tillegg til resultatene for 1999 er det også utarbeidet sammendragstabeller som viser hvordan sortene har gjort det over flere år. I tillegg til avlingsresultater registreres også agronomiske egenskaper som veksttid, strålengde, stråstyrke og sjukdomsangrep. Kvalitetsegenskaper som hektolitervekt, 1000-kornvekt, proteininnhold og falltall registreres også.
Forfattere
Arne Grønlund Tor Gunnar Vågen O. PrestvikSammendrag
This report presents an analysis of soil and water related environmental effects linked to agricultural production in the net exporting countries Australia, New Zealand and USA, and the net importing countries Japan, Norway and Switzerland. The study has been based on the following indicators: General features of the selected countries. Pesticide use, finding and concentration of pesticides in surface water and groundwater. Fertiliser use and nitrogen balance. Soil erosion, extent and rates of water erosion, risk of wind erosion. Water resources, agricultural withdrawals and water use efficiency. Water quality, nitrogen and phosphorous concentrations in surface water and groundwater. For soil erosion the overall tendency is a net environmental deterioration by expanding agricultural production in the net exporting countries as compared with the net importing country Norway. For agricultural withdrawals of water an expansion of agriculture in the net exporting countries may result in a net environmental detorioration versus the net importing countries Norway and Switzerland. For surface water and groundwater quality the effect of trade liberalisation is more uncertain.