Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat.

Sammendrag

Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat.    (engelsk sammendrag er vedlagt nedenfor dette skjemaet).

Sammendrag

I 1998-sesongen vart tre av eplesorten `Aroma" sprøytte med kalsiumsalt 2-3 gonger  i vekstsesongen hjå ulike dyrkarar. Epla vart hausta ved normal haustetid og kjølelagra. Prøvar vart tekne ut for kvalitetstesting, både direkte og etter lagring i romtemperatur i 1, 2 og 3 veker, ved kvart månadsskifte utetter hausten. Kvaliteten vart målt som tørrstoff- og syreinnhald, trykkfastleik og vekttap. Frukt frå tre sprøytte med kalsium hadde lågare vekttap enn prøvar frå kontroll-trea, elles fann ein ikkje sikre skilnader mellom frukt frå sprøytte og usprøytte tre. I konklusjonen vert det peika på at det i utlandet no er utvikla måleteknikkar der ein kan måla om frukta har ubalanse i mineralinnhald alt tidleg i vekstsesongen. Desse målingane kan nyttast til å justera mineralinnhaldet gjennom bladgjødsling. Slike målingar danna ikkje grunnlag for sprøytingane i dette forsøket. Det er truleg årsaka til små utslag i forsøket.

Sammendrag

Rogn er et dekorativ tre som er spredt over hele Norge, opptil 1500 meter over havet i Sør-Norge. Målet for arbeidet beskrevet denne artikkelen var å vise variasjonen i veksthastighet, form-danning og utviklingsstadier i frøplanter innen og mellom frøkilder av rogn fra ulik vindeksponering. Resulltatene viser at det er store forskjeller mellom familiene for en rekke egenskaper, men vi fant ikke forskjeller i forhold til morplantenes eksposisjon overfor vind (Sæbø & Johnsen, 2000).

Sammendrag

Denne litteraturstudien omhandler toksisitet av tjæreforbindelser for jordlevende organismer. Det er lagt størst vekt på polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som finnes i store mengder (opp til 90%) i steinkulltjære. På Fornebu antas at opptil 120.000 m3 av bærelaget under de eldtste rullebanene er forurenset med PAH fra steinkulltjære. Litteraturstudien gir en oppsummering av kunnskap vedrørende toksisitet av tjæreforbindelser og en vurdering av aktuelle økotoksikologiske tester til risikovurdering av jord forurenset med PAH fra steinkulltjære. Litteraturstudien gir først en oversikt over relevante miljøgifter i tjære og omhandler deretter toksisiteten av PAH, fenoler og nitrogen-, svovel-, samt oksygenholdige heterosykler (NSO-forbindelser). For PAH er det gitt en detaljert beskrivelse av faktorer som påvirker opptak av disse forbindelsene i jordlevende organismer. Det tredje kapittelet gir en oversikt over rele-vante testorganismer fra ulike trofiske nivåer og avslutter med en anbefaling for relevante tester. Toksisitetsdata av tjæreforbindelser for jordlevende organismer er gitt i eget vedlegg.

Sammendrag

Hensikten med forebyggende tiltak går i et nøtteskall ut på  å "fremme kulturveksten og hemme ugraset".  Med dette oppnås: (1). Økt avling pga at ugraset konkurrerer mindre med kulturveksten. (2) Økt selektivitet ved mekaniske tiltak. Ulike forbyggende tiltak som jordarbeiding, såtider, sortsvalg og gjødsling blir belyst. Muligheter for kombinasjon av ulike tiltak, både forebyggende og direkte, i mer helhetlige strategier diskuteres til slutt. Resultater fra forsøksserie med ugrasharving blir presentert.

Sammendrag

Hovedmålsetningen for prosjektet er å kartlegge betydningen av samspillet mellom fysiske, kjemiske og biologiske faktorer som medvirker til nedbrytningen av bergkunst og finne frem til metoder og tiltak som virker bevarende og forebyggende på lang sikt. Det meste av undersøkelsene er knyttet til nedbrytning av bergkunsten i Vingen. I tillegg sammenlignes resultatene fra en parallell og litt mindre omfattende undersøkelse i Hjemmeluft, Alta.

Sammendrag

Thirty-two groups of  6 sheep, classified into 3 breed categories according to their weight class (L=light, 1 breed (n=7); M=medium light, 2 breeds (n=10); H=heavy, 3 breeds (n=15)) were tested for antipredatory behaviour towards 7 stimulus regimes. Tests were performed on 2 to 5-years-old ewes with lambs inside standardized and fenced home pastures. Stimulus regimes were: man in rain poncho;  trolley; ball on trolley (blind stimuli); stuffed wolverine on trolley; stuffed lynx on trolley; stuffed bear on trolley; and man in rain poncho with a dog on leash (carnivore stimuli). The L breed showed  the longest recovery time, the longest flight distance and the tightest flocking behaviour. Significant regressions indicate that there were negative linear relationships between sheep weight and recovery time and between sheep weight anf flight distance. Carnivore stimuli caused longer recovery times (P

Sammendrag

På grunn av en lang bosetningshistorie, ekstensiv drift og kalkrik berggrunn er det mange viktige kulturhistoriske og biologiske verdier i Vega-øygarden. Eksempler er dunvær, kalkrike enger og betydning som beite-, hekke- og myteområde for en rekke fuglearter. I dag er mange av disse verdiene truet på grunn av fraflytting og brakklegging. Å finne måter å utnytte i hvert fall en del av øygardens gamle kulturlandskap på vil være positivt sett fra flere synsvinkler og forvaltningsmessige utfordringer. Gjennom lønnsom bruk av øygarden kan man sikre distriktsbosetting og bevare viktige verdier. Fremtidige muligheter ligger også utvikling av opplevelsesturisme.

Sammendrag

På grunn av en lang bosetningshistorie, ekstensiv drift og kalkrik berggrunn er det mange viktige kulturhistoriske og biologiske verdier i Vega-øygarden. Eksempler er dunvær, kalkrike enger og betydning som beite-, hekke- og myteområde for en rekke fuglearter. I dag er mange av disse verdiene truet på grunn av fraflytting og brakklegging. Å finne måter å utnytte i hvert fall en del av øygardens gamle kulturlandskap på vil være positivt sett fra flere synsvinkler og forvaltningsmessige utfordringer. Gjennom lønnsom bruk av øygarden kan man sikre distriktsbosetting og bevare viktige verdier. Fremtidige muligheter ligger også utvikling av opplevelsesturisme.