Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel
Forfattere
M. Tojo T. Hoshino Maria Herrero Sonja Klemsdal Anne-Marte TronsmoSammendrag
Pythium ultimum var. ultimum was isolated from carrot seedlings with damping off and from soil in a greenhouse on Spitsbergen Island, Svalbard. The fungus caused severe damping off of carrot, cucumber and tomato seedlings after artificial inoculation. The rDNA ITS sequences were identical to isolates from Canadian and Japanese isolates. The pathogen in the greenhouses on Svalbard was probably introduced from temperate regions. This is the first record of P.ultimum var. ultimum with in the Artic zone
Sammendrag
Tørråte har vært fraværende på Island i mange år, men var vanlig forekommende i 1990 og 1991. Sjukdommen ble ikke observert i 1992-1998. I 1999 ble det igjen funnet tørråteangrep. Blader med tørråte ble sendt til Planteforsk Plantevernet som isolerte soppen og gjennomførte tester av krysningstype og metalaksylsensitivitet. En av 15 undersøkte isolater var A2, de resterende var A1. Metalaksylresistens ble også påvist. Undersøkelsen viser at den "nye" tørråtepopulasjonen også er tilstede på Island.
Forfattere
Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning.
Sammendrag
Grimsby gartneri, Hobøl i Østfold, produserer i dag friske jordbær til markedet i perioden november - mai. Produksjonsmåten som er utviklet er spesiell ved at det blir høstet tre avlinger på de samme jordbærplantene gjennom en sesong. I dette delprosjektet har vi blant annet sett på muligheten for å stabilisere og øke avlingen i november -desember. Dette ble gjort ved å prøve virkningen av ulike plantekvaliteter, og manipulering av plantene for om mulig å danne flere sidekroner og dermed flere blomsterklaser og bær. Barrotplanter gitt 2 uker kortdag ga like gode resultater som bruk av produksjonsklare planter. Artikkelen diskuterer muligheter og utfordringer ved vinterproduksjon av jordbær
Forfattere
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadSammendrag
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Forfattere
A.M. Elgersma N. Mentze Tor LunnanSammendrag
For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Konferansen ble arrangert av International Society for Horticultural Sciences med lokalt ansvarlige fra Ungarn. Med om lag 400 deltakere fra 90 land var dette en konferanse med mye informasjon og mange muligheter. I denne rapporten fra eneste norske deltaker, er det samlet opplysninger om emner som først og fremst vil være av interesse for norsk urteforsking og "produksjon, men det er også nevnt forskingsinstitutt og prosjekt som kan være av betydning for andre deler av norsk landbruk. Det er vist til forsknings som gjelder ryllik, reinfann, selleri, solhatt, lavendel, rosenrot, tromsøpalme, bjønnkjeks, furu, tang og tare m.m. Det er også vist til et institutt i New Zealand som arbeider med problemstillinger som er aktuelle i Norge. De fleste av de omtalte emnene er avsluttet med E-postadresse til en kontaktperson.
Forfattere
Rolf Nestby R. Bjørgum Arnfinn Nes Tove Wikdahl Bjørn HagebergSammendrag
Frostskaden økte ved økende frysestress enten det var langvarig konstant frysing eller flere sekvenser med skiftende frysing og tining. Planter som hadde vokst i et kontinentalt klima tålte langvarig konstant frysing bedre enn planter som hadde vokst i et kystklima og vise versa. Korona var herdigst ved kortvarig frysing og ved skiftende frysing og tining, mens Senga Sengana var herdigere enn Korona og Bounty ved langvarig konstant frysing.
Sammendrag
Målsjøen har hatt en negativ utvikling av vannkvaliteten siden 1970-tallet. Undersøkelser foretatt i 1999 viser en tydelig eutrofieringsprosess som har kommet relativt langt. Blant annet er det anaksiske forhold på bunnen i deler av året. Måleverdiene for sentrale parametere viser forurensning i klasse II og IV i SFTs klassifisring av miljøkvalitet i ferskvann. Dette kan medføre utlekking av fosfor fra bunnsedimentene og fare for en selvgjødslingsprosess som kan bli vanskelig å snu. Tilførselskilder er beregnet og viser at det må til tiltak både innen spredt avløp og landbruk. (Tiltakene er listet i kapittel 4.) Det bør være mulig å nå et belastningsnivå i forhold til Målsjøens resipientkapasitet slik at Målsjøen stabiliseres i mellom vannkvalitetsklasse I og II.