Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Forsøk med ulike trafikkregimer i grasmark (ingen trafikk, lett og middels tung traktor med to mekaniseringslinjer; fôrhøster og totrinns høsting) og tre gjødslingsnivåer (12, 18, 24 kg N/daa) ble utført på tre felter på sandjord og to felter på myrjord i Bodø. Det ble større avlingsreduksjon etter kjøring på myrjord enn på sandjord, og stigende tap ved økende vekt av traktor og utstyr på myrjord. Fordi det meste av kjøringen på arealene foregikk ved høsting, ble det moderate avlings-tap ved første slått, som utgjorde ca. to tredjedeler av årsavlingen. Derved ble den samla avlingsreduksjonen knapt 20% i værste tilfelle, selv om avlingen i andreslåtten da var redusert med 50% etter kjøring. Forsøkene viste dessuten samspill mellom mekanisering og gjødslingsnivå på myrjord, slik at det ved bruk av lett utstyr var grunnlag for å redusere gjødselmengdene.
Forfattere
T Hoshino M Tojo H Kanda Anne-Marte TronsmoSammendrag
Moss vegetation plays an important role as a producer in the early stages of primary succession in the Artic. Some fungi actively attack mosses growing in polar regions. We observed the ecological impact of phytopathogenic fungi in Berentsburg. Longyearbyen and Ny-Ålesund in Svalbard. Many fungal infections were seen in som kinds of moss colonies (Aulacomnium palustre, Sanionia uncinata. Straminergon stramineum and Tomenthypnum nitens), and pathogenic fungi formed moribund patches in the moss carpet. Higher plants and other mosses had invaded in those moribund moss patches. These findings suggest that phytopathologenic fungi play an important role in the pattern of succession in Artic terrestrial ecosystems
Forfattere
A. Haile Trond HofsvangSammendrag
I årene 1997-99 ble effekten av sådato og gjødsling på skadeomfanget i sorghum av stengelboreren Busseola fusca undersøkt i Eritrea. Det var ingen forskjellig i angrep mellom gjødslete og ugjødslete felt. Seks forskjellige sådatoer ble undersøkt. Felt med tidlige sådatoer (1. og 15. april) hadde et lavere angrep av larver og resulterte i høyere avling sammenlignet med felt med sene sådatoer (fra midten av mai til midten av juni). Resultatene tyder på at tidlig såing (april) er et effektivt tiltak for å redusere skaden av denne stengelboreren i høylandet i Eritrea.
Forfattere
Leiv Mortensen C Ottesen H GislerudSammendrag
The pot rose cv. Parade Fiesta was grown at three air humidities in combination with a high, medium and low K:Ca ratio of the nutrient solution. Generally, no significant interactions between humidity and K:Ca were found on growth, flowering and keeping quality of the plants.
Sammendrag
Rapporten er en del av TKU-utredning i forbindelse med utbyggingen av Eikern som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikern er vurdert. Det er spesielt fokusert på hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og risiko for avrenning av plantevernmidler i ulike kulturer. Det blir gitt råd om miljøoptimalisering for ulike driftsformer.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) ble stiftet i 1951. I forbindelse med 50-års jubileet i 2001 ble det arrangert en konferanse hvor sentrale deler av organisasjonens virksomhet ble presentert. EPPO opprettet i 1987 et panel som fikk i oppdrag å vurdere betydningen av, og å komme med anbefalinger om bekjempelsen av farlige plantepatogene bakterier som var oppført på organisisasjonens A1 og A2-liste over karanteneskadegjørere. Panelet har vært sammensatt av bakteriologer fra 12 av EPPOs medlemsland. De har hatt årlige møter, og har vurdert og gitt anbefalinger om fytosanitær status og særskilte karantenetiltak for 23 plantepatogene bakterier til EPPOs styrende organer. Panelet har gitt et vesentlig bidrag til forståelsen av betydningen av bakterier som karanteneskadegjørere på planter, og hvordan de kan bli bekjempet og utryddet. Panelt har også vært et viktig forum for diskusjon og utveksling av erfaring om slike bakterier mellom eksperter fra forskjellige deler av Europa. Det er blitt bygget nettverk mellom forskere, som også har resultert i felles forskningsprosjekter
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel
Forfattere
Arild Larsen Bjørn Ivar HonneSammendrag
Lokale populasjoner av timotei (Phleum pratense L.) innsamlet i Nordland, ble sammenlignet med markedssorter brukt i fylket. Lokalpopulasjonene viste forskjeller fra sortene som gjør dem verdifulle som grunnlag for utvikling av nye sorter for området.
Forfattere
L StertenSammendrag
I Nord-Trøndelag er det foretatt en evaluering av effekter av de tilskudd som er gitt til skjøtsel av gamle beitemarker. Feltundersøkelsene har omfattet gårdsbruk i Nærøy, Inderøy og Levanger. Det er konkludert med at tiltakene er gjennomført i henhold til gjeldende forskrifter. Det er videre pekt på at en innen forvaltningen bør ha en tettere dialog når det gjelder tolkning av forskriftene og prioritering av verdifulle områder og at det er behov for kompetanseheving innen artskunnskap og kulturmarksøkologi hos alle involverte. Det er viktig at restaurering følges opp av skjøtsel og oppfølgingen av iverksatte tiltak bør bli bedre. Forsøksringene står sentralt i det å gi bøndene råd og veiledning. Det gis for øvrig uttrykk for at bruken av STILK-midler bør ha et helhetlig perspektiv.
Sammendrag
Mengde jordbærsnutebille be sammenholdt med avling i 6 jordbærfelt hos tre dyrkere i Hedmark. Det ble registrert både i sprøytede og usprøytede ruter, og både i første- og tredjeårsfelt (plantet henholdsvis to og fire år tidligere). Avlingen varierte fra dyrker til dyrker, og bare i tredjeårsfelt var jordbærsnutebille en sannsynlig årsak til noe av denne variasjonen. Skadedyrsprøytingen så ut til å gi best avkastning i eldre felt der man forventer høy avling. I førsteårsfeltene hadde dyrkerne relativt lite igjen for sprøytingen og burde heller konsentrert seg om å øke plantekvaliteten (målt som antall blomsterklaser), som forklarte 73% av variasjonen i avling i denne årsklassen. Telling av biller ved å riste plantene over et fat ("banking") i godt vær ga i vår undersøkelse et bedre bilde av sprøytebehovet i eldre felt enn telling av avbitte knopper. Banking er dessuten den raskeste metoden