Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Summary: The report describes the erosion problems in Sub-Basin III, Managua, Nicaragua and proposes measures to alleviate these. Soil loss in the upper part of the catchment causes serious sedimentation in the downstream reaches of the open water courses, resulting in a reduced discharge capacity for water. This in its turn leads to flooding of urban areas during high rainfall periods and under extreme events can lead to closure of the international airport. In addition does the soil loss from agricultural land contribute in the ongoing deterioration of the water quality of Lake Managua while at the same time leading to a decrease in soil fertility and production capacity. An assessment is made of the present soil loss from agricultural land in the Subcuenca III and recommendations are proposed concerning soil conservation measures. Soil loss has been calculated using the Universal Soil Loss Equation (USLE). Very high figures for soil loss were obtained and the question has been raised whether these were realistic. However, the calculations were seriously hampered due to the lack of input data while at the same time were no data were available for validation.. Therefore, also proposals are given for a measurement programme to improve data availability and to be able to verify calculated soil loss. The report is the original to the report " Estudio Agrohidrológico" which is part of the "Estudio Agroecologico y de Drenaje Pluvial de la Subcuenca III de la Cuenca Sur del Lago de Managua" (Agro-Ecological and Rainwater Drainage Study of Sub-Basin III of the Southern Basin of Lake Managua).
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. Problemstillingene ble belyst både i foredragene, diskusjonene og på ekskursjonen i Svartdals og Hjartdals kulturlandskap. Dette området er et av de områdene som ble prioritert ved den nasjonale registreringen av særlig verdifulle kulturlandskap i Norge (1991-1994) og i 2002 ble det også nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Det kan brukes som et modellområde for synliggjøring av de problemstillingene som ble tatt opp på seminaret.
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Jordforsk har utviklet og hatt under utprøving biologiske filtre for rensing av slamavskilt avløpsvann. Prosjektet har gått i perioden 1999 - 2001 og er finansiert av Statens Landbruksbank med bidrag fra DNT og Vang kommune. Prinsippet for rensing er basert på vertikal, aerob (luftet) strømning i et relativt grovt filtermedium. Valg av filtermedier, utforming og dimensjonering av fullskala biologiske filtre er basert på litteraturgjennomgang og laboratorieforsøk. Filterene er utprøvd med belastning fra ca 200 til 1100 med mer per døgn, dvs. mer enn ti ganger høyere enn ved tradisjonell infiltrasjon. Anbefalt maksimalbelastning er ca 300 l/m² per døgn. Leca og korallsand i fraksjon 1 - 5 med mer har vist seg godt egnet som filtermateriale. Ved alle anleggene som er fulgt opp benyttes støtbelastning og dyser, noe som gir god lufting og jevn fordeling på filterflaten. Alle anleggene er bygd med åpen filterflate for bedre fordeling, eventuell fjerning av slamlag/biohud og ettersyn av sprededyser. Anleggstypen er sårbar for misfunksjon i spredesystemet. Ufullstendig spredning og høy belastning gir lett dannelse av biohud og nedsatt rensefunksjon. Biofilteret krever sikkerhet mot frost noe som forutsetter isolert overbygg og/eller varmekilde. Filtrene har alle hatt en stabil renseeffekt for organisk materiale med i snitt nesten 80% nedbryting mhp BOF7 og TOC. Renseeffekten for nitrogen og graden av nitrifisering har variert mellom anleggene og har i snitt ligget på henholdsvis ca 25% og 55%. Ved optimal drift kan det forventes god bakteriell rensing og tilnærmet badevannskvalitet på utløpsvannet. Renseløsningen er aktuell som forbehandling (forfilter ved infiltrasjon eller våtmark) eller som selvstendig biologisk rensetrinn etter slamavskiller eller for gråvann. Ved å fjerne en betydelig del av organisk materiale og suspendert stoff i et biologisk filter, kan kravene til jordas infiltrasjonsevne i et påfølgende infiltrasjonsanlegg reduseres betydelig. Biologiske filtre er nå utviklet kommersielt gjennom Jordforsks datterbedrift Naturbasert Avløpsteknologi as (NAVA) som produktet NAVA Compact.
Forfattere
H. J. Netland LystadSammendrag
Målet med denne undersøkelsen har vært todelt: 1. Å dokumentere en eventuell nytteverdi av kornavrens i kompostering og gjøre kunnskapen om dette allment tilgjengelig. 2. Å dokumentere hvorvidt kompostering er egnet til å ødelegge spireevnen til frø av floghavre. Ødeleggelsen av spireevne dokumenteres i forhold til behandlingstid og tempertur. Forsøket ble gjennomført som et labskala komposteringsforsøk ved Jordforsk med våtorganisk avfall og bark i to parallelle komposteringsreaktorer. Komposten ble vendt ca ukentlig og vannet etter behov. Komposteringen ble avsluttet etter om lag 6 uker. Floghavrefrø ble sydd inn i doble kunststoffposer som er gjennomtrengelig både for vann og luft. Posene ble fordelt jevnt omkring i kompostmassen. Resultatene fra komposteringsforsøket viser at kompost med floghavre kan bli en næringsrik kompost. Det høye tørrstoffinnholdet gjør det mulig å kompostere sammen med våte fraksjoner. Etter 6 ukers kompostering hadde kompost som fikk kontinuerlig luft og høy temperatur blitt stabil og ca 79% av det organiske materiale var brutt ned. Komposten med lav temperatur og diskontinuerlig luft var ikke ferdig stabil og ca 69% av det organiske materiale var nedbrutt. Det var fortsatt synlige rester av kornavrens i komposten. Dette betyr at komposten må ettermodnes mer før den er ferdig. Alle floghavrefrøene som ble behandlet i komposten døde allerede i løpet av 7 dager. Temperaturene som posene med floghavrefrø ble utsatt for, var innenfor det normale ved kompostering av matavfall i Norge. Resultatene gir en indikasjon på at kompostering av avfall fra mølleindustri kan sikre at floghavre ikke sprer seg ved bruk at dette materialet som jordforbedringsmiddel. Resultatene fra forsøket er ikke egnet til å gi klare retningslinjer for hvilken behandling og temperatur som er nødvendig for å sikre at komposten ikke inneholder levedyktig floghavre. Til dette bør det utføres grundigere undersøkelser for å bestemme minimumskravene noe mer presist.
Forfattere
O. Kiikkilä J, Derome T. Brügger Christian UhligSammendrag
In order to assess the success of in situ remediation of coniferous forest soil polluted by a Cu-Ni smelter, the total Cu concentration in soil percolation water, the fluxes of Cu down through the soil profile, and the toxicity of soil percolation water to soil bacteria was studied. Total Cu in percolation water was also fractionated into free ionic and complexed forms. The toxicity of the percolation water was measured by the [3H]-thymidine incorporation method, which measures bacterial growth rates. Soil percolation water was collected during one growing season by zero tension lysimeters inserted in the soil at 0.2 and 0.4 m in the soil. The treatments consisted of a control, mulch application to the forest floor (M) and a mulch application after removing the polluted organic soil layer (MR). The mulch consisted of a mixture of compost and woodchips (1/1; vol/vol). Analyses of Cu species and dissolved organic carbon (DOC) indicated that DOC leached from the mulch and complexed Cu into forms that were less toxic to soil bacteria. At 0.2cm depth percolation water toxicity was 19% lower in the M and 42% lower in the MR than in the control. Toxicity correlated with the Cu2+ concentration, which was 61 and 84% lower in the M and MR treatments, respectively, compared to the control. However, there were signs that total Cu had leached down through the soil profile, the leaching being more pronounced in the MR treatment.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The phenomenon considered is mountain lee waves of short and local scale, and the theory considered is a linearized system of the stationary Navier-Stokes equations, looking at a strictly vertically layered atmosphere. The concept of wave energy, connected to the linear theory, presented in a paper from 1961 by A. Eliassen og Enok Palm, is discussed. This discussion is in a general way connected to the scientific method and a documentation system of meteorological parameters. The meteorological parameters describing this phenomenon and used when testing such systems, ought to be documented according to certain principles. The discussion is in special way connected to the use of boundary conditions when some parameter ( the temperature of the air or the density of the air) is discontinuous at a certain altitude. It is shown that the boundary conditions used by Eliassen and Palm (1961) not always conserves the vertical flux of wave energy at the boundaries with discontinuous parameters. A revised system of boundary conditions preserving the vertical flux of wave energy is then presented. References: Eliassen, A., and Palm, E., 1961, On the transfer of energy in stationary mountain waves, Geofysiske Publikasjoner, Oslo Sivertsen, T., 1976, 1976,On the transfer of energy in stationary mountain waves in an atmosphere with discontinuous parameters, Meteorologiske annaler Vol. 7 No. 3, Det norske meteorologiske institutt, 9 pp
Sammendrag
Studies were conducted to investigate potential interactions between brassicaceous plants, the isothiocyanates they produce and insect pathogenic fungi. Studies in vitro showed that 100 ppm of 2-phenylethyl isothiocyanate completely inhibited growth of Metarhizium anisopliae and Tolypocladium cylindrosporum. T. cylindrosporum was significantly inhibited by 10 ppm 2-phenylethyl isothiocyanate, but not by 1 ppm. M. anisopliae was not inhibited by 10 or 1 ppm 2-phenylethyl isothiocyanate. The effect of freshly grated rutabaga on virulence of M. anisopliae to Galleria mellonella larvae was also tested, resulting in reduced infection by M. anisopliae. To study the effect of plants in the Brassicaceae under more field-like conditions fungi were added to soil without plants or at the bases of two different plant species, Barbarea vulgaris and Eruca vesicaria sativa. Soil was sampled at 5, 10 and 15 days to determine the concentration of colony forming units (CFUs). Treatments with plants did not have fewer CFUs than the control. Instead significantly fewer CFUs resulted when M. anisopliae was added to pots with soil only than to pots with plants. There were no significant differences between the two plant species in the number of CFUs at day 5. For days 10 and 15, however, significantly more M. anisopliae CFUs were found in pots containing E. vesicaria sativa than B. vulgaris. T. cylindrosporum was less affected by the different treatments than M. anisopliae. Our studies demonstrated that while isothiocyanates can inhibit insect pathogenic fungi in Petri dishes, when using a more realistic fungus/plant/soil microcosm no fungal inhibition was found.
Forfattere
Bjørn Almli Eliann Egaas Ole Martin Eklo Olav Lode Torsten KällqvistSammendrag
Chemical analysis documented an initial concentration of propiconazole of 102 ± 17 ug/l which after 5 days were decreased to 48 ± 1 ug/l. Propiconazole was stable in water during 5 days at this temperature, and the decrease is explained by bioaccumulation. The propiconazole concentration in the tanks given both propiconazole and glyfosate, decreased from 99 ± 7 ug/l previous observations (to 55 ± 6 ug/l. The bioaccumulation factor is 114 ± 12, which is in accordance with a previous observation of 130. Approximately 50% of the initial propiconazole has been absorbed and/or adsorbed to the skin) by the fish during the 5 days the experiment lasted. The initial glyphosate concentration was 108 ± 1 ug/l with a decrease to 99 ± 2 ug/l after 5 days. Glyphosate was stable in water, and less than 1 % of the degradation product, AMPA, was found in the water. Ten percent of the initial glyphosate was absorbed by the fish. The hepatic EROD activity in fish given propiconazole was 26 ± 11 pmol/min, mgp, which was not significantly different from the fish given both propiconazole and glyphosate (32 ±15 pmol/min,mgp). Glyphosate did not have any effect on hepatic EROD activity. Effect on hepatic and gill GST The GST activity towards CDNB was about 10 and 1.8 µmol/min./mg protein for the liver and gills respectively. No significant changes were observed with the pesticide treatments.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen N. Vagstad Lillian Øygarden Jan Netland Ole Martin Eklo Kirsten Tørresen J. MorkenSammendrag
Sammendrag: Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med etablering av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den vurderer hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på risiko for avrenning av pesticider, hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og avrenning av næringsstoffer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og det er derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Ut fra en føre-var strategi foreslås det en rekke miljøoptimaliseringstiltak for å redusere avrenning av pesticider og næringsstoffer samt å begrense hygienisk belastning fra husdyrgjødsel. Slike tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av det obligatoriske miljøplanarbeidet framover. Av dette følger at det ikke er gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Som en del av føre-var strategien foreslås det jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, påbud og tilskuddsordninger, for bl.a å kunne sette i verk nødvendige tiltak dersom behovene skulle tilsi det. Rapporten diskuterer framtidige hypotetiske situasjoner med f.eks store endringer i husdyrhold og driftsstrukturer, og gir råd om bl.a husdyrgjødselhåndtering; lagring, arealer som bør unndras fra spredning og utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider, i tillegg til en størst mulig begrensning i bruksomfanget. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet oppstrøms Eikeren og gir råd om aktuelle tiltak og virkemidler knyttet til husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder, og hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store og u-inngjerdede utmarksbeiter. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de seks ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales tre metoder benyttet under norske forhold: Vokterhunder på patrulje, vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauen går i flokk eller at hundene er sterkt sosialisert på sau, og er dermed tilpasset det norske beitebruket. De andre metodene krever en omlegging av saueholdet, men har imidlertid vist seg å ha en enda sterkere tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En punktvis beskrivelse over sosialiseringsopplegget sett i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.