Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Leaves infected by Phytophthora infestans were collected from potato fields in southern Norway in the growing season of 2000 and 2001. Oospores were found in 8 out of 9 fields, in different cultivars and in unsprayed and sprayed fields. Oospores containing leafdiscs were buried in soil under field conditions in 1998 and tested for viability. There was no decline in viability between burial for 20 and 31 months.
Sammendrag
Five compost samples from organic household waste were analysed for suppression of damping-off caused by Pythium ultimum and Rhizoctonia solani on cucumber. Four of the samples were in some degree suppressive to P.ultimum. No one of the samples were suppressive to R. solani.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det har vært utbrudd av søramerikansk minerflue (Liriomyza huidobrensis) i et veksthus og flere planteutsalg i Norge sommeren 2002. Minerflua har spredt seg til friland rundt veksthuset og utsalgsstedene, men er ikke påvist i frilandsgrønnsaker eller potet. Søramerikans minerflue har svært mange vertplanter. Den spres med plantemateriale, oppformerer seg meget raskt og er resistent mot mange plantevernmidler. Arten er en karanteneskadegjører for Norge, og er forbudt å spre. Etablering i Norge vil føre til intensivert bruk av kjemiske midler og store økonomiske tap i mange veksthuskulturer. Artikkelen beskriver minerfluas utbredelse, utseende og livssyklus, og gir råd om tiltak for å hindre innførsel og spredning.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The concept of quality of meteorological data is defined and connected to an explicit interpretation of the hypothetico-deductive principle. A rather system for documentation of meteorological parameters is presented, and the use of this system in connection to measurements from remote sensing equipment for making measurements is then discussed. The possibility of generating sets of parameters from remote sensing equipment possible to use as input to equations tested by using input parameters from ordinary procedures of making measurements concludes the contribution. The concept of parameter is interpreted as a numerical measurable attribute of a physical phenomenon and a formalization of this concept is also presented.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Utvikling av ei rask, nøyaktig og kostnadseffektiv metode for å predikere eigenskapar knytt til plantetilgang av nitrogen frå jord er viktig. Potensialet for å bruke teknikk basert på nær-infraraud refleksjon (NIR) som ei slik metode er undersøkt. NIR vart kalibrert for totalinnhald og mineralisering av karbon og nitrogen. Validering viste at NIR er ein lovande teknikk for prediksjon av viktige variablar for N-forsyning i jord.
Sammendrag
Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene. Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst verken i 1999, 2000 eller 2001. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn. Svenske forsøk bekrefter risikoen for tap av nitrogen ved tidlig nitrogengjødsling.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I et seksårig omløp med åpen åker og 3-årig gras-kløvereng ved økologisk dyrking, nådde tørrstoff av ugras i prosent av total biomasse sitt høyeste nivå i grønnfôr med gjenlegg og raigras/fôrraps, og sitt laveste nivå i bygg med underkultur. Frøbanken av tofrøblada frøugras hadde sitt maksimum året etter 3 år med åpen åker, og sitt minimum året etter 3 år med eng. Frøbank av tofrøblada rotugras utgjorde bare 2-3% av samlet frøbank. Frekvens av åkertistel i dyrkingsarealene økte fra 0% ved starten av registreringene i 1992, til ca. 13% 1999 i 1998. - Tofrøblada, flerårige ugras er hovedsakelig knyttet til kantsonene, men ugras med fnokk på frøet, som for eksempel åkertistel, også til dyrkingsarealene. Frøugras er fordelt nesten bare i dyrkingsarealene.?????
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort John Ingar Øverland Sigbjørn LeidalSammendrag
I tre forsøk på sørøstlandet i 2000-2001 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøket viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking. Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av tre forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking. Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Skolens nærområde bør tas i bruk i undervisningen i geofag. Det er flere mulige vinklinger på undervisningen: Landskapet, utnyttelsen av georessurser (pukkverk mv) og økologisk betydning (næringsrik eller næringsfattig voksegrunn for planter) er noen. Jord bør trekkes sterkere inn i undervisningen i tillegg til berggrunn og stein. Dette fordi jord spiller en så viktig både teknisk-økonomisk og økologisk rolle, samtidig som vi finner interessant variasjon i avsetninger og egenskaper de fleste steder. Kornstørrelser i jord blir viktig hvis vi skal drive konkret undervisning om materialet jord og kunne snakke om egenskaper ulik jord har. Er det lite eller ikke noe leir i jorda, kan elevene gjøre en enkel sikteanalyse for å få tallmessig uttrykk for kornstørrelsesfordelingen. Det foreslås å bruke sikt med 2mm og 0,25 mm maskeåpninger. Tre læreprogrammer som er utviklet, er omtalt i rapporten. Det er JORD, som tar for seg jords mange funksjoner, NORSKE JORDARTER og JORDA OG PLANTENE.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Med bakgrunn i at store landbruksarealer i kyststrøk av Nord-Norge har blitt liggende uhøstet og utsatt for gjengroing de siste tiårene, er muligheten for å benytte disse arealene som vårbeiter for reinsdyr vurdert. Gjennom beiteforsøk er både beitevalget og fôropptaket til reinsdyra kartlagt. I tillegg er det gjennomført målinger av tilvekst på reinen gjennom beiteperioden. Effekten av beitingen på plantene og plantesammensetningen i enga er vurdert. Disse kontrollerte beiteforsøkene er de første som har vært gjennomført med reinsdyr på innmark i Norge. Doktorgradsarbeidet viser at reinen er i stand til å utnytte uhøstede innmarksarealer effektivt i vårperioden. Beiteplantene var lettfordøyelige og næringsinnholdet i plantene var høyt. Uhøstet innmark er en ubenyttet naturressurs og kan derfor benyttes som beredskapsarealer for reinsdyr i vårperioden i år med mye snø eller år der snøsmeltingen i fjellet er forsinket. En positiv sideeffekt med beitingen er at reinsdyra bidrar til å hindre at arealene gror igjen, og dermed opprettholder det åpne kulturlandskapet.