Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Arild Andersen Einar Nordhus VT Trang TTT An HQ Hung Trond HofsvangSammendrag
Polyfage Liriomyza arter samlet i 27 provinser i Vietnam fra grønnsaker i årene 1998-2002. L. sativae utgjorde 87%, L. huidobrensis utgjorde 12% mens L. chinensis utgjorde 1% av totalt 3200 individer som ble undersøkt. L. trifolii ble ikke funnet i Vietnam. Spredning av de forskjellige artene og mulig videre spredning innen landet blir diskutert.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Potensiell mineralisering av karbon og nitrogen i jordprøver ble målt ved aerob inkubasjon. Resultatene ble brukt til kalibrering og validering av NIR-teknikken. NIR-metoden viser lovende muligheter med hensyn på å kunne analysere potensiell mineralisering av karbon og nitrogen.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Artikkelen viser korleis utviklingshistoria til slektene Lolium og Festuca kan visast ved hjelp av ulike teknikkar. Lolium og Festuca har truleg sams opphav. Slektskapen mellom og innan slektene har vore sett på ved hjelp av tradisjonelle kromosomstudiar og seinare vorte stadfesta gjennom fysisk kartlegging (GISH) og genkartlegging. Artikkelen omtalar også raisvingel (LoliumxFestuca) som kulturgras
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av feltforsøk i Alta og Balsfjord 1997-2002 er presentert resultater fra observasjoner av viktige karakteristikker for 12 ripsutvalg i sammenligning med målestokksorten Altas. Ingen utvalg kombinerer god overvintring med ekstra tidlig modning og høyt avlingsnivå, men flere utvalg viser positive enkeltegenskaper. Ett utvalg (K153) utmerker seg med store bær og mange og lange bærklaser, som også har gitt høy avling.
Forfattere
Rolf Nestby Dag RøenSammendrag
41 seleksjoner fra kryssinger av bringebær i 1991 og 1992 ble testet for evnen til å tåle mekanisk høsting.
Forfattere
Trond Hofsvang Hege Merete ØrpenSammendrag
Som en del av den norske "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)", er det utarbeidet forslag til retningslinjer for integrert plantevern for ni kulturer. Den generelle bakgrunnen for disse retningslinjene diskuteres, og retningslinjene for gulrot blir presentert i sin helhet. Ved bruk av plantevernmidler er foreslått at midlene først evalueres etter en risikoindikatormodell.
Sammendrag
Krattknusing med hjelp av beitepusser eller krattknuser kan være et bra tiltak både med tanke på beite og kulturlandskap. Forutsetningen er imidlertid at krattknusingen gjennomføres på riktig tidspunkt og at det tas hensyn både til naturforhold, dyrenes beitevaner og kulturminner i området.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll er frøparasitt på rogn, det vil si at larvene spiser opp frøene inne i bærene. Rogna beskytter seg mot det ved å la være å sette frø et år. Da dør mesteparten av møllene. Året etter bærer rogna godt, det blir lite møll, og rogna får ha frøene i fred. Vekslingen i bærmengde er rognas forsvar mot rognebærmøll.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot er en vanlig plante i Norge, men det er lite kjent at denne planten kan være et alternativ til ginseng. Planten vokser godt i kjølig klima med høg luftfuktighet, og synes ikke å trives i land med høge sommertemperaturer. Formeringen kan foregå med frø eller med stiklinger. Ved Planteforsk Kise er det samlet rosenrot fra 90 steder i Norge. Enkeltplantene er formert ved kloning, og utplantet for vekst på friland i tre år. De skal da analyseres, og de beste klonene vil da bli utvalgt og formert for produksjon.
Sammendrag
Rotstokkròte som er årsaka av algesoppen Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet., vart påvist i jordbær første gong i 1992 i Noreg. Til no er det i sortane Elsanta, Inga, Jonsok, Korona, Nora, Polka og Zefyr at rotstokkròte er funnen. Sjukdomen, også kjent under namna kronròte og rothalsròte, har gitt stor skade i enkelte felt. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 4/95.