Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Olav Harbo Hans Martin HanslinSammendrag
Ein ser av sortimentoversiktar og annonsar at felleskjøpet tilbyr Kompaktgjødsel som ein billegvariant av NKP- gjødsel. Vi vil åtvara mot ein ukritisk bruka av denne handelsgjødsla ut frå det høge innhaldet av vassløyseleg svovel og at gjødsla vil ha sterkara forsuringseffekt enn annan NKP-gjødsel. Ein skal ikkje for sterkt fokusera på pris ved val av handelsgjødsel.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Prosjektets hovedmål er til å dokumentere virkningen av noen dyrkingsforhold, høstetidspunkt og behandling etter høsting på tomatkvalitetet. Resultater fra forsøket viser at dyrkings- og lageringsforholdene har en målbar effekt på tomatkvaliteten. Kvalitetsikring av norske tomater krever tilgang til objektive målings-metoder. Særlig ved markedsføring av norske "smaks-tomater" er det viktig at smaken lettvint og rutinemessig kan kontrolleres.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Lars NesheimSammendrag
Eit utval av belgvekstar testa i enkle dyrkingsforsøk for å undersøke om dei er godt eigna som grønfôrvekstar, spesielt med tanke på proteinproduksjon.
Forfattere
Hilde Aarnseth KirkbakSammendrag
Boka inneholder foredrag som ble framført under Kvithamardagene 19.-20. februar 2002. Flere foredrag omhandler norsk landbruk inn i framtida, redusert jordarbeiding samt avlingsvariasjon for jordbær. Flere innlegg tar også for seg fôr og fôrproduksjon. Dessuten bruk og forvaltning av landbrukets kulturlandskap med vekt på miljøplan og arts- og sortsvalg i kornproduksjon.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Det vert gjort greie for kvitkløveren sine eigenskapar som beitevekst og opplegget for beitestudiar ved Mære landbruksskole og Øksnevad vidaregåande skule sommaren 2001. Ein ønskte med desse studiane å undersøkje opptaket av kvitkløver i høve til gras. Vidare vert det diskutert moglege årsaker til at dyra i somme situasjonar kan ha eit beitemønster som gjer at opptaket av kvitkløver vert lågare enn det internasjonale erfaringar tilseier.
Forfattere
Steinar Dragland Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
På felt med lave tall for kalium i jorden ga kaliumgjødsling opp til 15 kg kalium per dekar positive utsalg. Tørke like før høsting førte ikke til tydelig endring i lagringsevnen hos røttene, men det var tendens til mindre råtning.
Sammendrag
Et forsøk i 1999 sammenlignet nedmolding av ulike kløverarter til ulik tid i sesongen ("living mulch") og bruk av ulike mengder kløverhakk som dekkemateriale ("surface mulch"). Nedmolding av levende kløvermateriale hadde negative virkniger på nytteveksten, på grunn av konkurranse, mens bruk av dekkemateriale hadde god effekt.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Eit utval av belgvekstar testa i enkle dyrkingsforsøk for å undersøke om dei er godt eigna som grønfôrvekstar, spesielt med tanke på proteinproduksjon.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med sorter/linjer av blå søtlupin til frøproduksjon 5 danske tidlige sorter/linjer av blå søtlupin ble prøvd på 4 lokaliteter på Østlandet. Sorten Prima var blant de tidligste i 2001. Generelt var sortene var svært seine. Prima blir prøvd på noen flere lokaliteter i 2002.
Sammendrag
Lang lysgroingstid gir de største og kraftigste groene, og potetene kommer rasker i vekst etter setting. En lysgroingstid på opp til 12 uker har for sorten Askel gitt større tidligavling enn lysgroingstider på 8 og 4 uker. Meravling i salgbar vare har i enkeltfelt og enkeltår være svært stor. Ved utsatt høstetid (totalavling 2,5-3,0 tonn pr. daa) er det derimot ikke noe å hente ved slik lang lysgroingstid