Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Arnfinn Nes Johs Øydvin Gjermund BergaustSammendrag
Frida" er ein heilt ny jordbærsort frå Norges Landbrukshøskole. sorten er lite prøvd enno, men erfaringar frå NLH og frå felt på Kise og hjå Gjermund Bergaust i Vestfold, har synt at sorten har fleire gode eigenskapar: stor avling, store bær, middels tidleg modning, friske planter.
Forfattere
Ronald Bjøru Dordi Kjersti Mogstad Einar JetneSammendrag
Verknad av førebyggande tiltak mot rovviltskade i saue- og reindriftsnæringane i åra 1998 til 2001. Evaluering av tilskottsordninga og bruken av midla i fylka for dette formålet, samt gjennomgang av regional sakshandsaming og administrering av ordninga.
Sammendrag
Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo frå bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54 % høgare enn i den reine grasenga. Dette er nokre av resultata så langt frå utprøvingsfelta med kompostert sauegjødsel i Aurland
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Både Aksel og N89-2-26 gir positivt avlingsutslag for gjødsling opp til 14 kg N pr. dekar, men nummersorten gir mest igjen for den sterkeste gjødslingen. Tørrstoffavlingen øker derimot ikke utover 11 kg N. Avlingsnivået er opptil 50 prosent høyere for N89-2-26 enn for Aksel.
Forfattere
D. Eide Arve ArsteinSammendrag
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitet enn ein sein slått ved same gjødsling. Tradisjonell intensiv drift utnyttar såleis gjødsla betre enn om ein brukar all gjødsla på ein gong og haustar berre ein slått. Kvaliteten på haustbeitet var god i begge høve, og mineralinnhaldet i graset var høgt nok uansett gjødslingsstyrke. Eit "beite-einslått-beite"-opplegg kan vere aktuelt for dei som ynskjer ei noko mindre arbeidsintensiv drift på garden
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
The effects of different green manure crops on N-uptake and on yield of white cabbage and red beet on a sandy soil and on a sandy loam were measured. The yields were reasonable, except for white cabbage on sandy soil. The apparent recovery of nitrogen from the green manure crops varied between 20 and 70 % after the first year. However, the increased uptake N-uptake due to the manure crops accounted for only 40 % of total uptake.
Forfattere
Maria Herrero R. Blanco M. Santos J.C. TelloSammendrag
Produksjon av agurk, melon, vannmelon og squash, alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Almeria i Spania. Problemer med sopp, bakteriesjukdommer og virus er ikke uvanlig og flere av disse problemene kan også oppstå i norske agurkproduksjoner.
Forfattere
Maria Herrero R. Blanco M. Santos J.C. TelloSammendrag
Artikkelen beskriver dyrkingsteknikker og dyrkingsareal og produksjon i Almería veksthusene.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald HjeltnesSammendrag
Ein presenterer data om mogningstid og rett haustetid for fem nye plommesortar; Souffriau, Avalon, Excalibur, Reeves og Jubileum (i den rekkjefylgja dei mognar). Røynsler med sortane sine eigenskapar til å kunna haustast tidleg vert og omtala, sett i høve til smakskvalitet og kor sterke fruktene er til å tola handtering i omsetninga. Rett haustetid er vanskelegast å vurdera for Jubileum. Jubileumplommene ein finn i omsetninga, tyder på at ein ofte haustar Jubileum for tidleg. Sorten bør haustast etter Victoria. Vurderinga av haustetida må gjerast i samråd med dei som skal omsetja plommene.
Sammendrag
Helårsproduksjon av jordbær i veksthus kan være et interessant produksjonsalternativ. Rapporten beskriver resultatene fra et prosjekt med mål å utvikle en effektiv norsk veksthusproduksjon av jordbær av høy kvalitet. Forsøkene gjennomførtt på Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden februar 1998 til mai 2000 viser et produksjonssystem hvor store jordbær med god smak kan produseres til enhver ønskelig tid, selv midt på vinteren. Krav til småplantekvalitet og styring av klimaforholdene i veksthus ble undersøkt og diskutert.