Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Hydrological models are the foundation for prediction of erosion and losses of nutrients, pesticides and other pollutants to water resources. In South-east Norway the winter season is the most important hydrological period of the year, and it is characterised by sub-zero temperatures, soil frost and snow. It is therefore necessary that models can simulate these conditions properly. We tested the Coupled mass and heat balance model for soil-plant-atmosphere systems (CoupModel) on experimental data from winter 2000-01. Snow depths, soil temperatures, liquid and total water content were measured in a farm field in the Skuterud catchment, South-east Norway, where winters are unstable with several freeze-thaw episodes and snowmelt events. It was noticed that soil temperatures measured in the field deviated from measurements at other stations in Ås, so the model was also tested against a limited data set from the other stations. The model performed fairly well after adjusting parameters related to snow accumulation and snow depth. It was also shown that a daily input resolution may be insufficient for simulating snow dynamics in areas with large diurnal temperature fluctuations during the winter season. Soil temperatures at the experimental site were not satisfactorily reproduced, whilst the agreement between simulations and soil temperatures from the other stations was good. The model was validated on snow depths and catchment runoff for all winters between 1995 and 2002, and in most years the model performed equally well as in 2000-01. The main problem was that small snowfall events in autumn and spring were not simulated. The melt efficiency parameters had to be reduced when simulating the cold winter 1995-96, which had continuous snow cover until spring melt. Parameter settings apparently depend on the climatic conditions. Relative errors for simulated runoff were rather large, so application of the model on catchment scale will require further adjustments/other approaches. Evidence for snowmelt infiltration was found by analysing the experimental data, and modelling indicated that this process was important during all melt events in winter 2000-01.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde. I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start. I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene. I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået. Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold. Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.
Forfattere
Christian Uhlig Alexander ZinkSammendrag
Mammalian herbivores generally influence soil properties of pastures significantly. However, rather little is known about impacts of Arctic Ungulates. The aim of this investigation was to identify possible changes in chemical soil properties due to different reindeer management systems on Finnmarksvidda: a) year-around used pastures in Finland, and b) winter pastures in Norway. Both managing systems are permanently separated by a fence, which was established during the 1950`ies. Iron podzol was the dominant soil type at both sides and fruticose lichen dominated dwarf shrub tundra was the typical vegetation type. However, lichen, plant and humus cover could vary greatly within the landscape. It was supposed that these differences were due to differences in grazing intensity. Based on a literature survey and field observations we therefore distinguished between the following four succession/ degradation stages I) thick (> 4 cm) lichen cover; II) grazed/ thin lichen cover (< 4 cm), but good plant cover; III) fruticose lichen cover almost absent, reduced plant cover and patches with exposed humus; IV) lichen, plant and humus cover almost absent, patches with bare mineral soil. According to this classification a 3 km2 large area along the boarder fence between Finland and Norway was mapped via a grid of sampling points. To compare soil chemical properties between the different succession/ degradation stages and different management systems, corresponding soil samples were taken from O, E and B-horizons at both side of the fence. Soil chemical parameters determined were pH, soil organic carbon (org.-C), Kjeldahl-N, C/N, cation exchange capacity (CEC), base saturation, and total and plant available P, Ca, Mg, K. During the presentation first results are presented with emphasis on potential impacts of reindeers on tundra ecosystems in general, and differences in pasture management in particular.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Broccoli has a short growing period and a high demand for nitrogen. To avoid N leaching from soil and ensure better economy for the grower, it is essential to choose the right time for N application. We present nitrogen uptake curves for three fertilizer N levels viewed on a relative time scale from planting to harvest, based on six field experiments with broccoli in southern Norway in 1999 and 2001. Total fertilizer N was split in four, applied at planting and 2, 4 and 6 weeks after planting. Plant N and soil inorganic N (Nmin) were sampled at regular intervals throughout the whole growing period. At the highest fertilizer N level, 240 kg N ha-1 applied, N did not appear to be limiting nor excessive. The N uptake at this fertilizer level appears to give a good impression of the nitrogen requirement of broccoli plants through the growing period. N concentration is compared to the critical %N values from N_ABLE, used for modelling N dynamics in vegetable crops. The early maturing cv. Milady F1 did not accumulate N earlier than the main cv. Marathon F1. Data show that rapid N uptake in broccoli starts about the same time as the small heads just become visible to the eye. This could be a practical indicator for timing of an additional fertilizer N application.
Sammendrag
Several biocells varying from 100 m3 to about 8000 tons have been established at waste treatment locations in Norway since 1998. We studied biocells by characterizing the waste material by degradation, gas and leachate emission and post-treatment potential, by taking several samples distributed in space and time. Field sample analyses were water content, leachate temperature, redox conditions, oxygen content, electrical conductivity and pH, and gas temperature, O2, CH4 and CO2 concentrations. Waste samples were drilled up by a 10-inch auger down to 6 m depth. The collected samples were analyzed and used for composting experiments. The temperature in the biocelles varied between 10 to 14 ºC in the period from august to December. The waste was characterised as completely or slightly completely degraded after 4 years of biocell storage/treatment, based on "Rotte-test" and respirometer analyses. Microbial analyses showed that the material was free from salmonella, but contained some thermotolerant colibacteria in the most degraded part. Samples from the slightly degraded waste were also free from thermotolerant colibacteria. None of the waste samples showed any inhibition against the germination of plants. The temperature in the most degraded material did not increase significantly during composting. This material can thus not be treated aerobically after removal from the biocell, ie. for reducing pathogens. The factors leachate strenght measured as electrical conductivity, BOD and C/N-ratio best explained the methane content of the biogas in each sampling point. A total production of 593 t landfill gas has been measured from the large biocell. The annual mean methane concentration increased from 28 to 56%, with an overall mean of 48%. This gives a 21% degradation of organic carbon in four years, based on certain assumptions on the incoming waste. The estimated degradation of organic matter is between 50% and 75% in four years.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
.Dense datasets are required to describe within field variation precisely. Sensor techniques appear to be promising to reduce labour, time and costs compared to traditional methods of sampling and analysis. Relationships found between soil apparent electrical conductivity (ECa) and available N, pH and soil moisture under spring barley on morainic loam in SE Norway are presented. Measurements were conducted in a 160 m long field trial, established in barley in 2002 at Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E, 130 masl). The trial had 20 replicate blocks containing five N-level treatments (0, 60, 90, 120 and 150 kg N ha-1, given as calcium ammonium nitrate). Each plot was 1.5 x 8 m. Soil samples were taken from all five treatments in three selected blocks at 0-15 cm depth, shortly before fertilizing/sowing (10.05.02) and then at two week intervals until the beginning of July (23.05, 06.06, 20.06 and 04.07). Analyses comprised nitrate-N, ammonium-N, pH and water content. At each sampling, ECa was measured in the same plots, using a magnetic dipole soil conductivity meter (EM38, Geonics Ltd., Canada). The device was operated manually in both horizontal (EMh) and vertical (EMv) modes. Linear regressions showed that both EMh and EMv correlated well with the measured variables. All the relations were significant (p
Forfattere
Silke Hansen Ann NorderhaugSammendrag
Restaureringsforsøk i det gjengroende seterlandskapet i Valdres og Hallingdal viser at det er nødvendig å velge områder med optimale forutsetninger hvis en restaurering skal gi et vellykket resultat. For å kunne velge ut slike områder er det viktig at restaureringen baseres på detaljert lokal kunnskap om økologiske forhold, tidigere bruk og husdyrene som beiter der. Resultatene av restaureringsforsøkene i prosjektet "Levande stølar og kulturlandskap" viser at beitemark i ryddete områder utvikles på en ønsket måte bare hvis ryddingen umiddelbart følges opp av tilstrekkelig beitetrykk. Ved valg av restaureringsområder er det derfor viktig å ta hensyn til beitedyrenes vaner, dvs. bruk av stier og faste ruter gjennom beitesesongen. Resultatene fra risknusingsforsøkene i prosjektet viser at fuktighetsforholdene i ryddingsområdene er meget viktige å ta hensyn til ved valg av områder. Fuktige områder med mest vier-arter (Salix spp.) i busksjiktet er dårlig egnet for restaurering fordi det ikke utvikler seg attraktiv beitevegetasjon i slike områder. Middels fuktige områder med mye einer i busksjiktet utvikler seg derimot oftest til attraktivt beite. I tillegg viser restaureringsforsøkene i fjellbjørkeskog at et vellykket resultat er avhengig av at ryddingsmetode og restaureringsareal tilpasses behovet for beite, dvs. antall beitedyr, husdyrslag, dyrenes alder m.v. Våre resultater viser at moderate ryddingsmetoder, f.eks. tynning av fjellbjørkeskogen, er best egnet som restaureringsmetode hvis beitepresset er svakt. Våre resultater viser også at rydding av gjenværende gamle beite- og slåttemarker, der feltsjiktet fortsatt er tett, gir de beste resultatene. Slike områder er ofte artsrike og har stor betydning for det biologiske mangfoldet i seterlandskapet. Resultatene fra prosjektet viser tydelig at det (over begrenset tid) kun utvikler seg større artsmangfold i restaurerte områder hvis ryddingen tar utgangspunkt i slike artsrike områder. For utviklingen av det biologiske mangfoldet i restaurerte områder er også naturengsartenes spredningsmuligheter til restaurerte områder av stor betydning. Risknusing er en "røff" ryddingsmetode. Det er derfor i tillegg viktig å ta hensyn til kulturminner og landskapsbilde ved restaurering, og å velge et optimalt tidspunkt for restaureringen for å unngå skader på mark, beitevegetasjon, de mange kulturminnene og det helhetlige seterlandskapet.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina HeibergSammendrag
Dei nyaste skotske og norske bringebærsortane har dei siste åra vore prøvde i forsøk på Njøs og Kise. For dei beste sortane som har vore prøvde begge stader, er det godt samsvar mellom resultata. Dei skotske sortane "Glen Ample" og Glen Magna" har synt seg å vera gode sortar. Dei er nokså like, men "Glen Ample" har meir tiltalande bær og bør veljast. "Glen Ample" høver og godt for dyrking i veksthus. Dei nye, norske sortane har til no berre vore prøvde på Njøs, og resultata derifrå var følgjande: "Stiora" gav stor avling av store, fine bær med god smak. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. "Hitra" gav stor avling og store bær, hadde god smak og fine, faste bær. Sorten er interessant både for konsum, industri og lokalmarknaden. "Tambar" gav også god avling, men bæra var litt små. Dei hadde høgt sukkerinnhald, var faste og smaka godt. Sorten er interessant som konsumsort og for lokalmarknaden. "Varnes" har store, gule bær som er litt mjuke og vil vera ein spesialsort. Plantene hjå denne sorten fekk ein del frostskade på Njøs og ser såleis ut for å vera lite herdige. Dei norske sortane må prøvast meir før dei kan verta tilrådde for planting i større felt. Dei høver svært dårleg for dyrking i plasthus. Det kan tyda at dei stiller særlege krav til klima for å trivast. "Tulameen" har svært fin bærkvalitet, men er svak mot frost og vil truleg først og fremst vera ein god sort for dyrking under tak eller i plasthus. "Algonquin" er vinterherdig og gav gode avlingar, men bæra var for små og ikkje gode nok på smak.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Høye verdier av Fe(+II) og Mn(+II) i grunnvannet er uønsket fordi: 1) oksiske forhold vil føre til utfelling av jern (ferric) og mangan (manganic) og gi vannet en henholdsvis rødlig eller brun /svart farge; 2) slike utfellinger kan gi vannet en metallisk smak; 3) de samme forholdene som frigir jern og mangan i grunnvannet kan også frigjøre hydrogensulfid, noe som igjen kan gi vannet en smak av svovel; 4) utfelling av jern- og manganoksider kan tette rørsystemer. Det er derfor i mange år blitt jobbet med metoder, både fysisk-kjemiske og biologiske, for å redusere innholdet av jern og mangan i vann. Kjemisk oksidasjon av både Fe(+II) og Mn(+II) er pH-avhengig, oksidasjonsraten øker med økende pH verdier. Ved bruk av fysisk kjemiske rensemetoder blir løst jern og mangan fjernet ved oksidasjon i kombinasjon med utfelling og adsorpsjon. Dette skjer oftest ved et kjemisk oksidasjonstrinn etterfulgt av filtrering gjennom sand. Klorin alene eller i kombinasjon med kaliumpermanganat (KMnO4) er oksidasjonsmidler som har vært mye brukt. Bekymring angående farlige klorinerte biprodukter har imidlertid ført til at andre potensielle oksidasjonsmidler også er tatt i bruk. Her har særlig ozon (O3) vært sett på som et alternativ. Ved bruk av filtre for å fjerne jern og mangan fra drikkevann, er det ofte blitt observert at biologisk oksidasjon i tillegg til den rene fysisk/kjemiske oksidasjonen øker filtereffektiviteten betraktelig. Det finnes ulike metoder for biologisk jern og mangan fjerning: 1) VYREDOX metoden, 2) NITREDOX metoden, 3) overflatestrømning, 4) infiltrering i sand og 5) re-infiltrering.
Sammendrag
Hydrogen sulphide (H2S) is known to be a major odourant in landfills. We have studied H2S production from landfill residual waste with and without added sulphur as waste from plasterboards. We also studied the influence of water content in the waste. The lab experiments were conducted in 30-l plastic containers with controlled water level. We also studied the effectiveness of different reactive layers to remove H2S. The organic waste produced H2S in the order of 40 ppm over a period of 80 days. When plasterboard was added, the H2S production with a high water level increased to 800 ppm after a lag period of about 40 days, and to about 100 ppm after 50 days with low water content. The CH4 concentration in the initial experiment increased to 55% to 70% after 80 days. The CH4 concentration in the second experiment increased to nearly 70% in the container with high water content, slowly declining to nearly 60% between 20 and 60 days. In the container with low water content the CH4 concentration increased to 60% and stayed nearly constant. In the container with high water level a decline in the CH4 concentration was observed coinciding with a presence of CO. The results from the experiments with reactive layers were not available before submitting the proceeding.