Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Authors
S.H SalinasAbstract
Nyttenematoder (insektpatogene nematoder: Steinernema og Heterorhabditis) kan brukes til mikrobiologisk bekjempelse av insektskadedyr. I dag finnes nematodene på markedet og brukes mest mot hærmygg i veksthus. I Norge er lite undersøkt om bruk på friland. I denne artikkelen omtales potensialet for bruk av nematoder mot rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) i jordbærfelt
Authors
Rolf SkuterudAbstract
Lavdosepreparatene Gratil WG 75 og Harmony DF 75 er nå godkjent mot ugras i grasmark. Disse preparatene har sin styrke først og fremst mot høymole, og ved at de i stor grad skåner kløveren. Sammenlignet med dagens godkjente preparat i grasmark er det spesielt ved bruk i håa at lavdosepreparatene viser sitt fortrinn.
Authors
Rolf SkuterudAbstract
Handelspreparatene Fenix, Titus 25 DF og Agil 100 EC ble i 1996 godkjent mot ugras i potetåker. Disse preparatene virker mot ulike ugrasarter. Delvis supplerer de virkeområdet til tidligere godkjente preparat slik at flere ugrasarter kan holdes under kontroll. Preparatene kan brukes alene, eller i kombinasjon med allerede godkjente preparat. Erfaringen etter første brukssesong er god.
Authors
Rolf SkuterudAbstract
Slurv med vask av sprøyteutstyr fører hvert år til sprøyteskader. Det er ikke alltid tilstrekkelig å vaske sprøyta bare med vann. Det sikreste er å bruke et av de anbefalte vaskemiddel, og da fortrinnsvis det som er oppgitt på etiketten. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 2/96
Authors
Tor MuntheAbstract
Potet er sterkt utsatt for virussjukdommer. Det er særlig to grunner til dette: 1. Potet er mottakelig for flere ulike virus enn de fleste andre planteslag. 2. De fleste plantevirus sprer seg systemisk til alle deler unntatt ekte frø av de plantene de infiserer. Dermed føres infeksjonen videre fra generasjon til generasjon gjennom vegetative formeringsorganer som f.eks. settepoteter. Dersom det ikke settes inn mottiltak fører disse forholdene, til at årlige nyinfeksjoner oppmagasineres i et potetparti. Dermed blir en stadig større del av plantene infisert med ett eller flere virus. Det var dette fenomenet som ble oppfattet som degenerering av potetsorter i tida før en kjente virussjukdommenes natur.
2002
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Phytopththora infestans is an important pathogen on potato and tomato in Vietnam during the winter season. There are no earlier reports on studies of P. infestans populations in this country. During January 2002 leaf samples were collected from potato and tomato in three provinces in north of Vietnam; Lao Cai, Hanoi and Hai Phong. About 120 pure isolates were obtained. Results from testing of these isolates for mating type, metalaxyl resistance and mitochondrial DNA haplotype will be presented.
Authors
Anne Falk Øgaard Tore Krogstad Tor LunnanAbstract
Uptake in grass crops of ammonium acetate lactate extractable K (KAL) and reserve K (interlayer K + structural K) in soil was studied in 16 field experiments at different locations on a range of mineral soil types in Norway. The K uptake from soil, both from KAL and reserve K, was considerable, often even at the highest level of K fertiliser. During three years, only on the sandy soils with a low level of acid soluble K (KHNO3 minus KAL) was there a yield response to K fertilisation. The KAL values declined rapidly and flattened off at a "minimum level" which differed with soil type. This minimum level for KAL is a useful parameter in fertiliser planning, because the grass usually took up the K in excess of the minimum level over two years. The minimum value of KAL was significantly correlated with the content of clay + silt in soil. The decrease in KAL during the growing season was closely correlated to the KAL value in spring minus the minimum value and, therefore, the amount of K supplied to the grass from the KAL fraction can be calculated. Furthermore, the KAL value for the following spring may be estimated. The release from reserve K was partially related to acid soluble K.
Authors
V.N. Pereverzev T.E. Sveistrup M.S. StrelkovaAbstract
Opphoping av tungmataller (Ni og Cu) er undersøkt i tre sandige posoljordsmonn som var utsatt for varerende belastningsgrad av luftbåren forurensing fra ikke jernproduserende smelteverk. Størst opphoping ble funnet helt i overflata av det organiske sjiktet som virker som en biogeokjemisk barriære.
Authors
Aksel DøvingAbstract
Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastheit i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastheit og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastheit på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastheit og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastheitsmåling. Korrelasjonane mellom bærfastheit, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.