Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Ove Hetland Åsmund Bjarte Erøy Kari BysveenSammendrag
Sju belgvekster med forskjellig voksemåte og livssyklus er prøvd som underkultur ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, to forsøk i hver art. Feltene ble etablert med vårhvete som dekkvekst. Belgvekstfrøet ble enten blanda med grasfrøet før såing i hver labb, eller frø av gras og belgvekst ble sådd i annenhver labb. Siden vi bare er halvveis i forsøksserien, er følgende konklusjoner foreløpige: 1. I middel for felt er det ikke påvist sikker virkning av ulike belgvekster på avlinga av vårhvete i gjenleggsåret. Steinkløver (Melilotus officinalis) har likevel lett for å vokse gjennom kornåkeren og er derfor lite egnet ved gjenlegg i dekkvekst. 2. I tillegg til steinkløver overlevde bare tiriltunge (Lotus corniculatus) og sneglebelg (Medicago lupulina) vinteren fra gjenleggsåret til første engår. Ved bruk av disse artene må gras og belgvekst sås i annenhver labb, slik at det seinere skal være mulig å fjerne belgveksten ved radrensing eller seksjonsfresing. På grunn av vanskelig frørensing og noenlunde samme tidspunkt for frømodning er disse artene uegnede som gjødslingsvekster i timotei. 3. Aleksandrinerkløver (Trifolium alexandrinum), perserkløver (Trifolium resupinatum) og blodkløver (Trifolium incarnatum) har opprett vokseform og opptrer som ettårige ved vårsåing i dekkvekst. Aggressiviteten avtar i rekkefølgen aleksandrinerkløver> perserkløver>blodkløver. Alesandrinerkløver er aktuell ved frøavl av timotei, og blodkløver kan prøves ved frøavl av engsvingel. For disse artene har det lite for seg å så gras og belgvekst i annenhver labb. 4. De største timoteifrøavlingene er så langt oppnådd ved såing sammen med jordkløver (Trifolium subterraneum) i hver labb. I gjenleggsåret danner jordkløver et tett bunndekke uten å konkurrere for mye med skuddanninga hos timoteien. Jordkløveren går ut første vinteren, men den kan komme igjen fra harde frø i jorda. Frø av jordkløver er lett å rense fra timotei. 5. De største engsvingelfrøavlingene er så langt oppnådd ved såing i hver labb uten belgvekst. Engsvingel er utsatt for konkurranse i etableringsfasen, og det er derfor vanskelig å finne metoder som bidrar til akseptabel avling i første engår.
Forfattere
Lars Svenson Ivar SchjelderupSammendrag
Fagmøtet for Planteforsk sitt innsatsområde "Landbruk i Nord" ble arrangert for andre gang 2.-3. april 2003. Fagmøtet i 2003 var et samarbeid mellom FOU-avdelingen ved Nordnorsk Kompetansesenter Holt og de øvrige Planteforsk-enhetene i landsdelen. Dessuten deltok forsøksringene i Nord-Norge aktivt i planleggingen. Denne volum av Grønn Forskning er et ettertrykk fra dette møtet. Første del av møtet fokuserte på næringspolitiske spørsmål. Artiklene behandler spørsmål og oppgaver om næringsutvikling, verdiskaping og nyskaping. I Nord- Norge er dette blitt spesielt lagt vekt på og anskueliggjort gjennom etableringen av Nordnorsk kompetansesenter Holt. I denne avdeling finner vi et innlegg av statssekretær Anders Eira om politiske mål og tiltak i nord, og flere innlegg om utvikling av et sterkere nordnorsk landbruk. For å lykkes med verdiskaping og kompetanseoppbygging i de landbaserte primærnæringene, må det også produseres kunnskap gjennom forskning. Denne kunnskapsproduksjonen må være knyttet til både landbruk og naturbruk. Naturbruk, som i stor grad er basert på ressurser i utmarka, vil i tiden fremover få en stadig større rolle i verdiskapningen. I programmet fra møtet fikk derfor ressursene i utmarka en sentral plass. Under dette tema finner vi artikler om beitressursene. Gjennom å ta opp temaer rundt utmarksressurser og nyskaping, var målsettingen å bidra til å få fram visjoner og ideer som kunne være med på en styrking av lanbruksnæringen generelt, og en bedring av det økonomisk grunnlag hos primærprodusenten spesielt. I den landbruksfaglige delen ble det fokusert på potet, bær, korn til krossing og belgvekster i eng og beite. Disse fagområdene var valgt ut fordi det her forelå nye resultater som det var behov for å få ut til næringen. De fagområdene som ble tatt opp, inkluderer også et potensial til styrking av primær-produksjonen i nord. Fagområdet potet er et eksempel på et slikt område som ble tatt opp. Det er et stort potensial for økt produksjon av matpotet i Nord-Norge. Økt produksjon krever imidlertid bl.a. organisert lagring, omsetning og industriell bearbeiding for å nytte de markedsmulighetene som foreligger. Produksjon av settepoteter krever også forskningsmessig oppfølging hvis potensialet for potetdyrking skal utnyttes. Flere artikler er derfor viet tema av denne typen.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder og forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-7 %. Størrelsen på avlings-reduksjonen vil avhenge av både kornart, kornsort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen.
Forfattere
S.M. Vansemb Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Overvåking av avrenning av pesticider fra golfbanene Oppegård og Vestfold ble gjennomført fra våren 2002 til vår/sommer 2003. Bruken av pesticider på golfbanene ble registrert og vannprøver tatt ut i episoder med mye nedbør og avrenning. I tillegg ble det i 2002 utført et avrenningsforsøk på en forsøksgreen på Gjennestad gartnerskole. Undersøkelsene har hatt spesiell fokus på bruk av fungicider (soppmidler) på greener, da disse er mest risikoutsatt. På greenene ble det sprøytet med de aktive stoffene iprodion (Rovreal Akva), prokloraz og cyprokonazol (Sportak EW og Sportak Sigma). Det ble påvist fire fungicider i avrenningsvannet fra golfgreene: iprodion, prokloraz, cyprokonazol og tebukonazol. Av de preparat som ble brukt og påvist, pekte iprodion seg ut som et potensielt problematisk middel med hensyn på persistens (lang nedbrytningstid), potensiale for utvasking og giftighet for vannlevende organismer. Stoffet bør derfor følges opp med videre undersøkelser. Bruk av prokloraz og cyprokonazol vurderes som mindre risikofylt. Tebukonazol er ikke lenger godkjent og vurderes som uaktuelt for videre bruk.Total sett var bruken av herbicider på golfbanene på Oppegård og Vestfold relativt liten, sammenlignet med vanlig bruk på jordbruksarealer. Bruken av herbicider på rough og fairway vurderes som relativt lite risikofylt i det omfang som har vært benyttet på de undersøkte banene. Risikoen ved bruk av herbicider på golfbaner er imidlertid knyttet til hvilke herbicid og doser som brukes. Alle aktuelle herbicider er ikke vurdert i denne undersøkelsen. De herbicidene som var brukt på de to banene, ble vurdert til å ha liten risiko for å gi skadelige effekter på organismer i vannet.
Sammendrag
Jordforsk og NIVA har på oppdrag fra Statens Vegvesen utredet behov og muligheter for rensing av overvann og vaskevann knyttet til nytt veganlegg "Rv150 Store Ringvei Ulvensplitten-Sinsenkrysset". Forureseninger i avrenning fra veg er beskrevet, konsentrasjoner er estimert og behovet for rensing er vurdert. Dagens kjemiske og biologiske tilstand i Hovinbekken er beskrevet opp- og nedstrøms aktuelle påslippspunkter for overvann. Med bakgrunn i kommende krav fra EU"s Rammedirektiv for vann samt Oslo kommunes målsetting om gjenåpning av Hovinbekken flere steder nedstrøms dagens kulvertinnløp, bør tilført overvann fra planlagte veger og tunnel ikke forringe den vannkvaliteten Hovindbekken har ved innløpet av kulverten. Det er derfor foreslått bygging av to renseparker for behandling av overvann fra nytt veganlegg samt noen andre arealer: en rett sør for der Østre Aker vei krysser under Store Ringvei og en rett nord for tennishallene ved Valle. Renseparkene er hhv. 1800 og 1600 m², og våtvolum ved flommer er for begge anleggene anslått til ca 1000 m³ inkludert lukkede sedimentasjonsbassenger. Anleggene forventes å fjerne 60-80 % av viktige forurensningskomponenter, og vil gi en fordrøyning av vannløslige forurensninger. For behandling av vaskevann fra tunnelen er det skissert en renseløsning som består av et sedimentasjonsbasseng og et hovedbasseng med mulighet for lufting av tilført vaskevann. Behandlet vann pumpes batchvis til utslipp i Hovinbekken sammen med rent vann som infiltrerer fra fjellet. Vedlikehold av anleggene vil i hovedsak knytte seg til tømming av akkumulert sediment med intervaller på 1-5 år avhengig av akkumuleringsrate. Det vektlegges sterkt at renseparkene framstår som estetsike anlegg med vannvegetasjon og beplantning langs kantene.
Sammendrag
Jordforsk utfører hydrologisk overvåking over tunneltraseen Grualia - Bruvoll. Avrenning i sommerperioden overvåkes i fem mindre nedbørfelt. Nedbør og jordfuktighet registreres i utvalgte felt. Vannstandmålinger utføres i fem tjern og vann, fjorten myrbrønner og fire fjellbrønner. Kvantifisering av tunneldreneringseffekter på tilsig og avrenning fra overvåkingsfeltene vil kreve omfattende hydrologisk analysearbeid og tilstrekkelig datamateriale. Avrenningsmålinger foreligger bare for en kort periode etter gjennomført tunneldriving. Målingene i juni og juli 2002 viste lignende vannstand i myrbrønnene som i 2001. Vannivåene i myrbrønnene er vurdert å ligge innenfor det naturlige variasjonsområdet for slike naturtyper. Vannstands-senking i myr etter tunneldrenering slår særlig ut etter lengre tørrværsperioder. Målinger er ikke utført under slike forhold. Det har vært høy grunnvannstand og små vannstands-svingninger i fjellbrønnene ved Munkerudstjerna. Fjellbrønnene i svakhetssonen i berggrunnen på vestsida av Langvatnet viste markante tunneldreneringseffekter. Etter å ha ligget på om lag 40 meters dyp fra høsten 2000 til våren 2002, sank grunnvannsnivået etter tunneldriving i undergrunnen. Under de rådende tilsigsforhold utover høsten 2002 har vannspeilet i brønnene ligget rundt 50 meters dyp. Grunnvanns-situasjonen er endret fra en tilstand med grunnvannsoverflaten flere meter over Langvatnet og Hesthagatjern til en situasjon med grunnvannsoverflaten flere meter under overflaten av vannene. En slik endring vil forandre det geohydrologiske strømningsmønsteret. Nord for tunneltraseen finnes i og nedstrøms svakhetssonen kilder og rike og intermeditære myrer. De økologiske betingelsene for kildene og myrene vil kunne forandres hvis det lokale geohydrologiske strømningsmønsteret endres. En viss påvirkning av utløpsbekken fra Langvatnet under langvarige tørrværsperioder kan ikke utelukkes dersom lekkasjene til tunnelen er store.
Forfattere
Christian Uhlig Alexander ZinkSammendrag
Mammalian herbivores generally influence soil properties of pastures significantly. However, rather little is known about impacts of Arctic Ungulates. The aim of this investigation was to identify possible changes in chemical soil properties due to different reindeer management systems on Finnmarksvidda: a) year-around used pastures in Finland, and b) winter pastures in Norway. Both managing systems are permanently separated by a fence, which was established during the 1950`ies. Iron podzol was the dominant soil type at both sides and fruticose lichen dominated dwarf shrub tundra was the typical vegetation type. However, lichen, plant and humus cover could vary greatly within the landscape. It was supposed that these differences were due to differences in grazing intensity. Based on a literature survey and field observations we therefore distinguished between the following four succession/ degradation stages I) thick (> 4 cm) lichen cover; II) grazed/ thin lichen cover (< 4 cm), but good plant cover; III) fruticose lichen cover almost absent, reduced plant cover and patches with exposed humus; IV) lichen, plant and humus cover almost absent, patches with bare mineral soil. According to this classification a 3 km2 large area along the boarder fence between Finland and Norway was mapped via a grid of sampling points. To compare soil chemical properties between the different succession/ degradation stages and different management systems, corresponding soil samples were taken from O, E and B-horizons at both side of the fence. Soil chemical parameters determined were pH, soil organic carbon (org.-C), Kjeldahl-N, C/N, cation exchange capacity (CEC), base saturation, and total and plant available P, Ca, Mg, K. During the presentation first results are presented with emphasis on potential impacts of reindeers on tundra ecosystems in general, and differences in pasture management in particular.
Sammendrag
Two putative elicitors (Bion and chitosan) showed effect against crown rot (Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet) in strawberry in preliminary experiments, and were tested further to investigate the effect of different concentrations, the possible duration of the resistance response and to compare the effect with that of fungicide treatment (phosetyl-Al). The experiments took place in either a greenhouse or a growth chamber. The effect of both Bion and chitosan was enhanced when the time between treatment and inoculation was prolonged from 2 to 20 days. Bion showed increasing effect when the concentration was raised from 50 to 1000 mg per plant, while chitosan seemed to have a negative effect when the concentration exceeded 250 mg per plant. There were no significant differences in disease score between phosetyl-Al (0.3 % solution), Bion (100 µg/plant) and chitosan (100 µg/plant) treatments when applied 15 or 5 days before inoculation. The effect of Bion and chitosan was also tested against red stele (P. fragariae Hickman var. fragariae) in strawberry in a growth chamber. Both compounds were applied in 2 concentrations (50 or 250 µg/plant) at 4 different times (either 5, 10, 20 or 40 days before inoculation), and phosetyl-Al (0.3 %) was included as a control. Chitosan had no effect at all, while phosetyl-Al and all treatments with Bion reduced the severity of the disease significantly. There was no significant difference between the effect of 250 µg Bion and phosetyl-Al when both compounds were applied at the same time.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Sju flerårige markforsøk ved Planteforsk Vågønes forskingsstasjon, Bodø, ble tilført fra 1 til 4 tonn tørrstoff pr. dekar av kompost av husholdningsavfall ved anlegg i gjenlegg med dekkvekst, eng og ettårig raigras. Komposten inneholdt ca. 2,2 % N, 1,1 % P og 1,1 % K i tørrstoff. Effekter av kompost i tilførselsåret og ettervirkninger i ett til tre år ble sammenlignet med mi-neralgjødsel alene eller i kombinasjon med kompost. Meravlingen i tilførselsåret tilsvarte 2-4 kg N pr. tonn komposttørrstoff, sammenlignet med Fullgjødselâ etter tilført N-mengde. Beregnet etter opptatt N i avlingen var virkningsgraden i tilførselsåret ca. 10 % av total-N i komposten ved to tonn kompost-tørrstoff pr. dekar. Andre året var ettervirkningen av komposten i middel ned mot 0,5 kg N i Fullgjød-sel pr. tonn tørrstoff, eller knapt 4 % av rest-N i komposten. I sum over 3-4 år vil ettervirkningen være av størrelsesorden 10 % av tilført N. Meropptaket av fosfor i avlingen utgjorde knapt én prosent av tilført mengde i komposten, og av kalium inntil 22 %. Forsøkene viste ellers at kompost har betydelig avlingseffekt over flere år når den blir supplert med nitrogen, delvis også med kalium. Innholdet av sink i komposten var over grensen for kvalitetsklasse I i to av tre partier. I avling-ene var innholdet lavt og økte lite med tilført kompost. Høgeste nivå etter største mengde kompost var 23 mg Zn pr. kg tørrstoff i korngrønnfôr, og 28 mg i grasmark. I jorda økte P-AL i sjiktet 0-20 cm med inntil 10 enheter på sandjord og 15 enheter på myrjord etter største kompostmengde. Merinnholdet av lett tilgjengelig P i jorda ned til 40 cm dybde tilsvarte inntil vel 60 % av tilført mengde på sandjord, og 75 % på myrjord. Ved tilsvarende beregninger for kalium ble det gjenfunnet ca. 50 % på sandjord og 65 % på myrjord. Komposten hadde pH rundt 8,5 og økte pH på sandjord med inntil 0,5 enheter i sjiktet 0-20 cm etter 4 tonn komposttørrstoff pr. dekar, og 0,3 pH-enheter på myrjord.
Forfattere
Haldor Fykse Kjell WærnhusSammendrag
Formålet med forsøksfeltet var å studera effekten av harving og sprøyting på ugras og avling over ein lengre periode. Harvinga vart utført anten 1 gong a)i tidsromet frå kornet spirte til det hadde eitt blad, b)då kornet hadde utvikla 3 - 4 blad, eller 2 gonger, d.v.s ved begge desse tidspunkta. Til sprøytinga vart nytta Ariane S i 1/3, 2/3 og 3/3 dose samtidig med siste harv-ing. I feltet vart det registrert 14 ugrasartar totalt. Gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åker-stemorsblom utgjorde i sum 83 % første året og 92 % siste året. Ugrasmengda før behandling varierte mykje mellom åra, men viste ut gjennom forsøksperioden generell nedgang på be-handla ledd, mest for 2 gongers harving og sprøyting. Ein gongs harving tidleg hadde svakast behandlingseffekt og største herbiciddose sterkast. Det var liten skilnad mellom sprøyting og to gongers harving. Behandlingseffekten varierte mellom åra, mest for harving. Jordrøyk og åkerstemorsblom var sterkare enn meldestokk mot harving. Frømengda i jorda minka med åra, tydelegast etter sprøyting og 2 gongers harving. Det var svak, positiv korrelasjon mellom frømengda i jorda og talet på oppspirt ugras, men stor variasjon mellom åra. Harving seinka utvikling av kornet. Avlingsutslaget varierte mykje frå år til år - i gjennomsnitt gav sprøyting avlingsauke og harving avlingsnedgang. Hektolitervekta vart lite påverka av behandlingane, medan vassprosent og avrensprosent gjennomgåande vart lågast etter sprøyting. Tromling av åkeren på 3 - 4 bladstadiet for kornet, reduserte avlinga.