Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter innen artene engsvingel, engelsk raigras, italiensk raigras, fôrraps og fôrvikker som var ferdig testet. I engsvingel ble sortene anlagt 1996, 1997 og 1999. Engelsk (flerårig) raigras ble anlagt i 1998 og 1999. Italiensk (toårig) raigras ble anlagt i 1999, 2000 og 2002, mens fôrraps og fôrvikker var med i felt anlagt 2000, 2001 og 2002. I alt 21 sorter var ferdig testet og av disse er kun 9 anbefalt godkjent, (3 flerårig raigras, 2 italiensk raigras, 3 fôrvikker og 1 fôrraps).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i gras til grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk sine enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). I denne forsøksperioden ble det på hvert sted anlagt et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg ble det på Kvithamar anlagt et ekstra plenforsøk med ekstra hyppig og kort klipping (her kalt "green-feltet"). Forsøksserien bestod av 6 arter og 52 sorter, hvorav 31 var under prøving, 20 var målesorter og 1 var utfylling-/demonstrasjon (kun i "green"). Av de 31 sortene som var under prøving er 16 anbefalt godkjent, (4 flerårig raigras, 1 stivsvingel, 6 rødsvingel, 4 engrapp og 1 sølvbunke).
Forfattere
H. Lystad K. Magnussen Arne Grønlund Jan Netland Øistein VetheSammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å beskrive, kvantifisere og verdsette nytteeffekter ved å anvende produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord. Det er fokusert på produkter med utgangspunkt i våtorganisk avfall, avløpsslam, og slakteavfall som kan anvendes i landbruket eller i områder der jord inngår, slik som i grøntanlegg. Resultatene fra denne undersøkelsen kan brukes til å velge ut de anvendelsesområdene for produkter som har høyest nytteverdi. Ut fra rene nyttebetraktninger kan en konkludere med at kjøttbeinmel og produkter fra våtorganisk avfall bør benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i økologisk landbruk. For de produktene som ikke kan omsettes i økologisk landbruk, vil bruk i jordblandinger og vekstmedier gi en større nytte enn bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel i konvensjonelt landbruk, forutsatt av næringsstoffene her gir en nytteeffekt. Nytteverdien til hageavfallskompost er omtrent like stor i økologisk landbruk som i jordblandinger og vekstmedier, noe lavere brukt som dekkmateriale og lavest brukt som gjødsel og jordforbeddringsmiddel. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for nytte-kostnadsanalyser av ulike alternativer for å disponere biologisk nedbrytbart avfall.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak Hammeraas Jan Netland P. SagbergSammendrag
The soil conditioner, VEAS-Biosolids, is producted through filter pressing, heating and vacuum drying of digested sewage sludge at the VEAS Wastewater Treatment Plant in Slemmestad, Norway. The sanitation efficacy for potato cyst nematode (PCN), Globodera rostochiensis, and wild oat, Avena fatua, was evaluated for the final production step, the combined filter press and thermal vaccum dryer. Germ carriers with nematode cysts and seeds of wild oat, were placed in the process vessel and also out-side as controls. The process had a 100% efficacy in sanitation of PCN and wild oat. The pre-exposure to sludge reduced viality and viability in the controls. A more complete paper with VEAS-concept is found on VEAS homepage www.veas.nu.
Sammendrag
Trær langs gater, veier, i parker og i tettstenære skoger blir utsatt for en rekke typer stress, som tildels er svært forskjellige fra det trær i skoger blir utsatte for. De ulike typene stress er nevnte i artikkelen og de kan fungere som et grunnlag for å bestemme hvilke utvalgskriterier en skal bruke. De grunnleggende egenskapene i trær er klimatilpasning, resistens mot sykdommer og skadedyr og stor fenotypisk plastisitet. Egenskaper knyttet til urbane områder er relatert til stress som skyldes sosiale forhold, for lite volum i vekstmassene, for liten plass til krona, jord- og luftforurensing, salt, vind og tørke. I tillegg er estetiske faktorer, vekstpotensial, vekstform og styrke mot brekkasje viktige utvalgskriterier. Prioriteringen mellom utvalgskriteriene er avhengig av hvor trærne er ment å brukes. Det bør legges stor vekt på å utvide artsmangfoldet av bytrær i de nordiske byene. Et målrettet utvalgsarbeid for trær til grøntarealer burde gjøres innenfor fire hovedgrupper av klimatyper, som er foreslått å være nordlig kyst- og innlandsklima og sørlig kyst- og innlandsklima. I artikkelen blir nytten av et bredt samarbeid i Norden om denne oppgaven diskutert.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Nina Heiberg Dag RøenSammendrag
Rapporten gjev ein analyse av korleis situasjonen er i frukt- og grøntomsetnaden, og korleis omsetnad og produksjon fungerer. Rammevilkåra har endra seg radikalt på grunn av WTO-forhandlingar og kjedekonsentrasjon i daglegvarehandelen. Tilskotsordningane er talrike, sameleis systemet for prissetjing. Rapporten skisserer korleis dette fungerer idag. Forbruket av frukt og grønt aukar i Noreg, men auken skjer på importerte varer, og tradisjonelle norske frukt, bær og grønsaker går ned i volum. Gartnerhallen sine produksjonsplanar avgrensar volumet av dei varene som har relativt stabil omsetnad mellom år, og skal syta for at ein når tilfredsstillande prisar. Dette medfører at auka volum i Sogn og Fjordane i slike vekstar må gå på bekostning av andre dyrkingsmiljø. Med bakgrunn i analysen som er gjort, bør det vera mogeleg å få auka vareverdien frå fylket til 40 mill. kr. innan 2010. Innan frukt er det produsentane og varemottaka som sit med nøkkelen til om vareverdien kan auka slik det er skissert i rapporten, medan den viktigaste biten ligg hjå Bama og Gartnerhallen når det gjeld auka volum av poteter og grønsaker.
Sammendrag
Det bør legges økt vekt på utvikling av vekstmasser som er tilpasset grøntanleggssektoren sine spesifikke ønsker og krav. I den sammenheng kan produkter basert på slam og kompost bli viktige. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike slam- og kompostprodukter, avhengig av hvordan de er produserte. Forutsigbar kvalitet fra parti til parti er også et viktig krav. Dette har konsekvenser for produktenes egnethet til grøntanlegg. Det er nødvendig med kunnskap om hvordan produktene skal blandes og anvendes for å gi et godt resultat. Det er tema det blir arbeidet med i et ORIO prosjekt som ble startet i 2002. I forsøkene, som ble startet våren 2002, ble slam og kompost tilført som jordinnblanding eller som jorddekke. Mengdene ble tilpasset, slik at henholdsvis 5, 10 og 15 kg nitrogen ble tilført per dekar. I tillegg ble det etablert referanseruter (kontroll) som ble tilført handelsgjødsel tilsvarende 5, 10 og 15 kg nitrogen per dekar. Slam og kompost ble blandet inn i jorda like før såing av gras og planting av busker og trær. Resultatene viser at det første året har vært større frigivelse av plantenæring enn det en hadde regnet med på forhånd. Imidlertid er det store forskjeller i innhold av næringsstoffer mellom de forskjellige typene slam. For å få et fullstendig bilde av hvordan busker og trær utnytter plantenæringen i slammet, er det nødvendig å undersøke virkningen over lengre tid.
Sammendrag
Landscape position may be an important determinant of soil P availability and cereal response to P fertilisation, especially under different tillage management systems. We determined soil P availability and P offtake responses to fertilisation under traditional deep ploughing and three reduced tillage systems on sloping Alboluvisol in Lithuania during 1995-1998. Moderate rates of fertiliser significantly increased crop yield and P offtake with all tillage systems at all landscape positions, but ploughing gave 9-15% less P offtake than did any of the reduced tillage systems. Application of a high rate of fertiliser improved overall yield and P offtake further at summit and slope positions, but not at the foot position. More pronounced increases in soil P content occurred at 10-20 cm soil depth than at 0-10 cm soil depth, irrespective of tillage system. On a slope where traditional deep ploughing is replaced by chiselling or other reduced tillage systems, it appears to be necessary to apply a high rate of P fertiliser to increase soil P. On morainic agricultural land, ploughing could be successfully replaced by reduced tillage systems that include glyphosate application.
Forfattere
R. Back B.C. Braskerud Hans Olav EggestadSammendrag
Elleve fangdammer (kontruerte våtmarker) ble anlagt rundt Akersvannet i perioden 1995 til 97. Formålet var å holde tilbake mest mulig av det forsforet som tapes fra dyrka mark, før det kom til den grunne, eutrofe innsjøen. Sommeren 2002 ble sedimentet i fangdammene målt opp, volumet beregnet, og tettheten og fosforinnhold bestemt. Resultatet viser at ca 1700 tonn jord og ca 1,7 tonn fosfor er holdt tilbake i fangdammene i perioden. Årlig tilbakeholdning var henholdsvis 311 tonn jord og 314 kg fosfor. Det er ønskelig å redusere de totale fosfortilførslene til Akersvannet med ca 475 kg per år, i følge tidligere beregninger. Det var imidlertid stor forskjell mellom fangdammenes betydning i den totale fosforfjerningen. Ett anlegg stod for hele 59 %, mens tre stod for mindre enn 1 % hver. Tilførslene og størrelsen på anleggene i forholdet til nedbørfeltet er avgjørende for den spesifikke tilbakeholdningen, som varierte fra 2 til 73 g fosfor /m²/år. Fyllingstiden på anleggene varierer betydelig: To anlegg er allerede tømt en gnag, 4-6 kan tømmes i nær framtid. Andre anlegg vil det ta over 100 år å fylle hvis sedimentasjonsraten ikke øker. Selv om tilbakeholdningen har vært lav i enkelte anlegg, kan de være en rimelig forsikring for plutselig og uventet stofftap ved en kombinasjon av uheldige omstendigheter i nedbørfeltet. I tillegg vil fangdammer være positive bidrag for det biologiske mangfoldet. En "rødlisteart" ble for eksempel observert i ett anlegg.