Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Introgresjonslinjer frå amfiploid Lolium perenne x Festuca pratensis cv. Prior er frysetesta og analysert v.hj.a. AFLP markørar og GISH for å knytta molekylære markørar til Festuca-segment overførde til Lolium. Overvintringsevne og frosttoleranse er kvantitative karakterar som er styrde av gen på ulike kromosom. AFLP markørar knytt til ulike kromosomdelar kan kombinerast for å selektera utvalde genotypar gjennom introgresjon. AFLP markørar som oftast vart funne i plantene med høgast frosttolerande og fråverande i planter med låg frosttoleranse, vart assosiert med overvintringsevne og med funn av introgresjonar frå Festuca. Desse markørane kan vera nyttige i markørassistert foredlingsprogram.

Sammendrag

Biologisk kontroll av det plagsomme ugraset meldestokk (Chenopodium album) ved bruk av den vertsspesifikke, patogene nyttesoppen, Ascochyta caulina, ble studert ved tanke på å øke soppens aggressivitet mot ugraset. Dette ble gjort ved å isolere 120 isolater av soppen fra hele Norden og deretter sammenlikne aggressiviteten deres i veksthusforsøk. De mest aggressive isolatene ble sprøytet i feltforsøk i ulike formuleringer med hensikt å øke fuktigheten på bladoverflaten under spiring av soppsporene på ugraset i feltforsøk med kål. Opptil 88 % reduksjon i ugrasbestanden ble oppnådd ved å sprøyte en blanding av soppspore og 10 % normal sprøytedose av pyridat. Verken blanding med 10 % normal sprøytedose av klopyralid eller vætemiddelet, "Metamucil", eller en fiberduk lagt over feltet bidro til økt kontroll av ugraset. Det ble undersøkt om vanning eller regn kunne bidra til å øke fuktigheten under spiring. Stort sett ble angrepet redusert dersom regn kom innen 12 h etter sprøyting. I tillegg ble soppen dyrket i flytende medium og de mikrosklerotialiknende partikler undersøkt med tanke på infeksjon av spirende meldestokkfrø etter innblanding i jord. Effekten var lav i de innledende forsøkene, men soppen hadde lang levetid i dehydrert tilstand avhengig av karboninnholdet og karbon:nitrogenforholdet i dyrkningsmediet.

Sammendrag

EU-kommisjonen ahr karakterisert og sertifisert et sett med 6 europeiske jordtyper (The EUROSOILS) angitt som IRMM-443. Etter en periode med validering og utprøving med preliminære jordprøver, ble det vedtatt å lage en ny samling med sertifisert referanse materiale. Del en av dette dokumentet beskriver sertifiseringen av sorsjonskoeffisientene for atrazin, 2,4-D og lindan i disse jordtypene. Sorpsjonskoeffisientene ble bestemt i henhold til OECD-Test Guideline 106.

Sammendrag

On five long-term organic dairy farms aiming at self-sufficiency with nutrients, soil concentrations of ammonium-acetate lactate extractable potassium (K-AL) and acid-soluble K was measured twice in topsoil (0-20 cm) and subsoil (20-40 cm) over periods of 6-14 years. Organic management had occurred for > 9 years at the second sampling. On average there were most probably field level K-deficits. Even so, topsoil K-AL concentrations were medium high (65-155 mg K kg-1 soil), and did not decrease during the study period. However, for three farms, topsoil K-AL was approaching a minimum level determined by soil texture, where further decrease is slow. Subsoil K-AL concentrations were generally low (< 65). The soils were mostly light-textured, and reserves of K-releasing soil minerals (illite) were low, never exceeding 6% of the mineral particles < 2 mm ". Topsoil acid-soluble K concentrations were low (< 300 mg K kg-1 soil) on two farms, medium (300-800) on three farms and decreased significantly on one farm. Cation-exchange capacity increased on two farms. This may indicate increased amount of expanded clay minerals caused by K-depletion. On self-sufficient organic dairy farms, purchased nutrients will be required by low soil nutrient reserves to avoid seriously decreased yields and quality of crops.

Sammendrag

Utvikling av bærekraftige produksjonssystem i landbruket sett ut frå omsyn til miljø og økonomi er eit viktig mål i landbrukspolitikken og har høg prioritet i landbruksforskinga verda over. I denne presentasjonen brukar vi resultat frå den første omløpsperioden (1990-1997) i dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll til å diskutere verknader av ulike dyrkingssystem og drifta av desse, på miljø, jorda sin næringsstatus, avling og økonomi, og korleis denne kunnskapen kan brukast til å utvikle eit meir bærekraftig landbruk. Alt i alt gav integrert og økologisk landbruk minst miljøskader, og med noverande subsidiar gav dyrkingssystema med forprodukson til hudyr og dei økologiske planteproduksjonssystema best økonomisk utbytte. Negativ næringsbalanse er eit alvorleg problem, som ein må ta nødvendig omsyn til i den vidare utviklinga av økologisk landbruk.

Sammendrag

The Fusarium mycotoxins deoxynivalenol (DON) and 3-acetyl-deoxynivalenol (3-acDON) were determined in grain samples from naturally infected and Fusarium culmorum inoculated plants in field experiments in Norway during 1992-1996. The mean DON content in trials with inoculated plants was 11.8 mg/g in spring oats, 11.3mg/g in winter wheat, 28.9 mg/g in spring wheat and 31.4 mg/g in spring barley. In the natural infection trials the mean DON content was 0.32 mg/g in spring oats, 0.22mg/g in winter wheat, 1.48mg/g in spring wheat and 0.54 mg/g in spring barley. Only small differences in DON content were observed among cultivars, and significant differences were found only in winter wheat in the inoculation trials, and in spring wheat in the natural infection trials. A significant correlation was observed between the 3-acDON and DON contents in the inoculated trials in all grain species, the mean ratio of 3-acDON to DON ranging from 0.011 in wheat to 0.071 in oats.

Sammendrag

An interpretation of the well known general scientific method, the hypothetico-deductive principle, is graphically presented, containing a slightly more restrictive interpretation than usual (The test of a system is interpreted not as a testing merely of scientific hypotheses in mathematical laguage, but as an explicit testing of the definition of the quantitative parameters and the measuring systems of these parameters as well). The outcome of this discussion is a proposal of a documentation system of quantitative meteorological parameters, either measured parameters or parameters derived by model calculation. The documentation system presented is at the moment implemented in a web-based system for administration of meteorological parameters belonging to The Norwegian Crop Research Institute, both parameters measured by an automated network of meteorological stations and parameters being the outcome of meteorological weather prognoses. References: Sivertsen T.H., Invitation to conceptual discussions concerning the scope of the scientific method and classification systems of meteorological phenomena and meteorological parameters, p 185 "190, Selected papers of the international conference `Fluxes and structures in fluids, St.Petersburg, Russia, June 23-26, 2003, Moscow, IPM RAS 2004

Sammendrag

Alle avfallsdeponier er pålagt å ha et analyseprogram for sigevann som er representativt for deres sigevannshåndtering. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen en gang pr år. Rapporterings-metoden og DISIG-databasen er utviklet av Jordforsk i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og prøvd ut i forbindelse med innrapporteringen av data for 2002. Årlige sigevanns-målinger leveres fra deponiene til Fylkesmannen på standard regneark tilpasset den nye sigevannsveilederen. Regnearkene samles i en database (DISIG-databasen). Fylkesmannen bruker et eget Excel-ark til å hente ut data fra basen, og lage diagrammer og rapporter, blant annet til SFT. Erfaringene viser at metoden bidrar til en enklere sammenstilling og presentasjon av rapporterte data for det enkelte deponi og sammenlikning mellom deponiene. Ved bruk av det utarbeidede innregistreringsskjemaet og DISIG-databasen får Fylkesmannen en detaljert oversikt over prøvegrunnlaget, samtidig som behovet for aggregerte data pr år blir dekket. Databasens rapport- og tabellfunksjoner gjør det mulig å få en rask oversikt over renseeffekten for den enkelte parameter. På sikt bør denne rapporteringsmetoden også bidra til forenklete prosedyrer for sigevanns-rapporteringen fra deponiansvarlige til Fylkesmannen, for eksempel ved at regnearket benyttes til fortløpende registrering av analyserte data av deponiets ansatte eller oppdragstakere.

Sammendrag

DIF, definert som dagtemperatur (DT) minus nattemperatur (NT), påvirker plantenes morfologi i en rekke forskjellige arter. Vi gjennomførte et forsøk i regulert klima for å finne ut om klorofyllinnholdet i sitronmelisse, basilikum og stemorfiol ble påvirket av negativ DIF (-6°C) eller positiv DIF +6°C) eller en to-timers heving eller senking av temperaturen til ulike tidspunkt på dagen. Negativ DIF ga lavere klorofyllinnhold i sitronmelisse og basilikum. Konsentrasjonen av klorofyll b sank mer enn klorofyll a, og dette medførte høyere klorofyll a/b-ratio enn i kontrollplantene (konstant temperatur). Resultatene støtter teorien om at DIF-behandling kan påvirke den fytokromkontrollerte klorofyllsyntesen og klorofyll a/b-forholdet i sitronmelisse og basilikum, men at to timer er for kort tid eller 6°C DIF for lite til å gi samme effekt. I stemorfiol hadde DIF ingen virkning på klorofyllinnholdet i bladene, med unntak av den første to-timersperioden av dagen.

Sammendrag

Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.