Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Solbraa Svein GrønvoldSammendrag
The goal of this report is to collect and publish knowledge about the Hirkjlen demonstration forest and the area around it. The report will be useful as documentation for visitors to the forest. At the same time the report should be of general interest in showing the different uses and ecology of mountain forests. The report begins with a chapter on Hirkjlens soil conditions. The immigration of important flora and fauna groups is given chronologically. Much of the presentation is connected to human activity, which may have started as early as 6000 years ago. Moose trapping and iron production on a large scale began approximately 2000 years ago. From the end of the migration period (year 500) to year 1000, as well as from the time of the black plague (1349) to the middle of the 1500s there was little activity in the area. Outfarming started around 1690 and lasted almost 270 years. Forest operations in todays scale began around 1710. Tourism began to flourish in the 1870s and there are now three tourist companies with a total of 200 beds at Hirkjlen. Ecological research started in 1931. A large portion of the mountain forest is either not economically harvesteable or has an annual growth under the limit for productive forest (1 m3/ha/year). Climatic and ecological considerations recommend that these forests should not be harvested. These areas are therefore protected from all forestry activities together with 35 ha productive forest. In this way all types of old-growth forest represented in the demonstration area are preserved. The report contains a detailed description of the protected spruce forest on high site index and how the forest structure change as we approach the timber line. The description forms the foundation for evaluation of the maximum acceptable altitude for the harvesting of such forests. Forestry should take into considerations other interests than timber production outside of the protected areas, as well. A forests thematic map shows protected areas and edge zones, as well as restrictions on future operations. Another map shows the location and type of all stand entries for the coming three years. At the demonstration forest the area is presented on information boards both indoors and outdoors. Experiments, demonstrations, natural variations in soil, vegetation, forest types, as well as archeological and cultural findings, view points, lakes, and streams form the basis for five nature paths with a total length of 30 km. All posts are well documented with pamphlets and signs. The total cost of construction and information materials is between 1.5 and 2 million Norwegian crowns. During the summer the area is used daily for teaching school classes of different levels, and for both group and individual excursions. Various research institutions will participate in the future registration of archeological and cultural findings, and of endangered and sensitive species. NISK will be responsible for research upon multiple use possibilities and limitations. In addition to this, NISK is responsible for maintenance and further development of the demonstration area.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
The defence of Norway spruce against a combined attack of the bark beetle Ips typographus and its associated blue-stain fungi is based upon a) constitutive resin stored in ducts of the bark and sapwood, and b) induced resinosis in reaction zones surrounding the point of infection. Empirically, beetle epidemics are associated with external stresses, drought being a particularly prominent factor. An attempt was made to mechanistically explain the apparent link between drought and infestations, through studying after-effects of drought on the induced defence in stressed trees. In the field, 3-5.5 m tall trees were exposed to artificial drought over three growth seasons to investigate whether this treatment would predispose them to fungal infection in a fourth season when drought was absent. Pre-dawn xylem water potentials down to -1.85 MPa and a considerable foliage depletion were recorded. In the fourth season, the trees were inoculated with Ophiostoma polonicum, a pathogenic associate of Ips typographus. No difference in susceptibility could be seen between drought stressed trees and unstressed controls. Carbohydrate concentrations of foliage and branch bark were slightly enhanced and mineral nutrient concentrations strongly reduced in stressed trees.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Olav Stuanes I. Andersson Nancy B. Dise H. Hultberg O. Janne Kjønaas Per Holm Nygaard U. NyströmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Solbraa Svein GrønvoldSammendrag
Bledningshogst økte driftsutgiftene med 10 % eller mer, avhengig av dimensjonsfordeling i uttaket, i forhold til snauhogst. Også virkesproduksjonen ligger ofte noe lavere enn vi kan vente i ensaldret skog. Naturlig foryngelse ved skjerm- eller frøtrestillingshogst påvirker miljøet i mindre grad enn snauhogst. Ved den første hogsten i en skjermstilling økte utgiftene pr. kubikkmeter med opptil 50 % i forhold til snauhogst, fordi det er naturlig å sette igjen en del av de største trærne i skjermen. Senere hogster vil som regel falle rimeligere på grunn av større middeldimensjon i uttaket, selvom det må tas hensyn til foryngelsen. Fleraldret skog og tette naturlige foryngelser gir muligheter for vesentlig bedre virkeskvalitet enn plantet skog. Samtidig spares utgifter til planting. Selvom folk stort sett er fornøyd med dagens skogbruk, prioriteres vern av arter og biotoper høyt. Dette, og kravet om økt virkeskvalitet, bør føre til betydelig forandring av dagens skogskjøtsel med prioritering av blandt annet vern og naturlig foryngelse. Programmet vil etter hvert spesifisere mulighetene, kravene og konsekvensene av forskjellige tilpasninger i skogbruket.
Sammendrag
Hvitryggspettbestanden på Østlandet har i likhet med bestandene i Sverige og Finland vist en markert tilbakegang i dette århundret. En vanlig oppfatning er at tilbakegangen skyldes habitatendringer på grunn av skogsdrift. I denne undersøkelsen ble hvitryggspettens habitatvalg i hekketiden beskrevet og sammenholdt med de endringer som har skjedd i sammensetningen av skogene på Østlandet i vårt århundre, for nærmere å belyse i hvilken grad driftsendringer i landbruket kan forklare hvitryggspettens tilbakegang. Skogens sammensetning på 19 hekkelokaliteter på Østlandet fra perioden 1960-91 ble beskrevet. Hvitryggspettens næringsområder (1 km radius omkring reiret) var dominert av eldre skog på middels eller høy bonitet i overgangen mellom den boreonemorale og den boreale sone med minimum 10% (gj.sn. 44%) innslag av nordlige løvtrær, og med minimum 9% (gj.sn. 20%) innslag av stående døde trær. Osp var mest brukt som reirtre, men bjørk, gråor og selje ble også benyttet. Reirområder (50 m radius omkring reiret) i barskog bestod omtrent utelukkende av gamle, gjensatte trær på hogstflater eller av sterkt gjennomhogde, eldre bestand. En gjennomgang av landskogstakseringens tall viste at de deler av Østlandet hvor hvitryggspetten fremdeles finnes har en høyere andel gammelskog og en høyere andel løvrike skogtyper (mer enn 20% løv) enn resten av landsdelen. Tallene viste videre en nedgang i areal av eldre, løvrik skog de siste tiårene, til tross for en økning i totalt antall løvtrær. Dette skyldes at omfattende skogarealer som tidligere omtrent manglet løvtrær nå har fått et visst innslag av løv. Det har altså skjedd en omfordeling av løvtrær fra høye konsentrasjoner på mindre arealer til lavere konsentrasjoner på store arealer. Økningen i antall løvtrær har derfor ikke resultert i noen økning i tilbudet av habitat for hvitryggspetten. Avvirkning og suksesjon av eldre blandingsskog har vært større enn nydannelsen av slike skogtyper. Nedgangen i hvitryggspett-bestanden synes i hovedsak å være forårsaket av endrete habitatforhold. De viktigste årsakene er manglende nyskaping av egnete habitater i barskogsonen på grunn av skogbrannkontroll, og avvirking av lite hogstpåvirkete skogarealer gjennom en mer effektiv arealutnyttelse i skogbruket. Omleggingen fra plukkhogst til moderne flateskogbruk synes å ha hatt mindre betydning. Økt konkurranse/predasjon fra flaggspett kan ha forsterket effekten av de endrete habitatforholdene. To forvaltningsmodeller for å bedre habitatsituasjonen for hvitryggspetten på Østlandet diskuteres. En økning i tilbudet av habitat er avhengig av en dynamisk skjøtselsmodell i den boreale sonen, der det legges opp til temporært gunstige skogtilstander på vekslende arealer. Bestandsskogbruk er i så henseende velegnet til å skape arealer med en høy løvtreandel. Vern av områder med stabil løv- og blandingsskog i den boreonemorale sone kan bidra til å opprettholde et begrenset tilbud av habitat for hvitryggspetten, men vil ikke være tilstrekkelig for å skape betingelser for en levedyktig bestand.
Sammendrag
Stadige tilførsler av langtransporterte luftforurensninger vil kunne føre til en svekkelse av skogen og derigjennom økt omfang av vanlige skader og sykdommer. Arbeidet med diagnostisering av skogskader er derfor styrket gjennom det såkalte brannkorpset, for å kartlegge omfanget av skader og så langt som råd er å finne en årsakssammenheng. Denne rapporten gir hovedresultatene av dette arbeidet i 1991. Det har vært mange tilfeller av gulfarget barmasse, først og fremst på gran. Symptomene har variert, og årsakene er ikke fullstendig klarlagt. Næringsmangel er påvist i flere tilfeller. Klimapåkjenninger, særlig tørke, kan i mange tilfeller ha vært utløsende årsak til disse symptomene. Enkelte steder over hele landet var det klimaskader pga. unormalt høy og vekslende temperatur gjennom vinteren og våren 1990-91. Flere steder var det såkalte frostbelter.Skader ble observert på flere treslag, og på lyng. Almesjuke fikk et betydelig omfang i 1991, noe som trolig har sammenheng med mangelfullt saneringsarbeid. Luftforurensninger kan ha vært predisponerende for noen av skogskadene, men det er ikke mulig å si hvor stor betydning dette kan ha hatt.
Forfattere
Knut Rumohr Blingsmo Arild VeidahlSammendrag
Ved hjelp av et program som bruker dynamisk programmering for å foreta optimal aptering av hele stammer ble det generert et materiale av trær. Trærne hadde høyder fra 10 til 28 meter, og diametere fra 13 til 45 cm. Avsmalningen var bestemt med avsmalningsfunksjoner. Stammene var forutsatt ikke å ha kvalitetsfeil, slik at alt skurtømmer og massevirke var av prima kvalitet, og skillet mellom skur- og massevirke ble bestemt av dimensjon og avsmalning alene. Det ble brukt normerte priser med 100 kr/m3 for basisdimensjonen av skurtømmer. Alternativene for prisspenning mellom masse- og skurvirke som ble beregnet, var 20, 40 og 60 prosent for gran og 40, 60, 80 og 100 prosent for furu. Resultatene fra apteringen ble jevnet ut med funksjoner (Tabell 2, Fig. 1 til 5). De beregnede funksjonene ble testet mot apteringen av et materiale på 451 virkelige grantrær (Tabell 1). I gjennomsnitt for alle trær undervurderte funksjonene verdien med 2 til 5 prosent (Tabell 3). Effekten av at skurstokkene i gjennomsnitt er kortere ved den virkelige apteringen enn ved den teoretiske (Tabell 4), ble drøftet i relasjon til prisforholdet mellom skurstokker av forskjellig lengde (Tabell 5). Virkningen av å regne skurtømmerprisene som bare prosenttillegg, mens de i virkeligheten er avtalt som en kombinasjon av prosent- og kronetillegg ble drøftet i Fig. 7 og ved å sammenligne Fig. 6 og 8. Det ble konkludert med at effekten av kortere skurstokker og bare prosenttillegg hver for seg kunne gi avvik på ± 2 prosent, noe avhengig av trestørrelse. En trend med synkende avvik for pris (Fig. 6 og 8), volum (Fig. 9) og toppdiameter (Fig. 10) med økende høyder, ble forklart med en kuberingsfeil som følge av avvikende avsmalning i forhold til avsmalningsfunksjonene. En slik trend kan en vente å finne for bestand når en sorterer avvikene over høyde. Samlet ble de avvik som tilnærmingene bak prisfunksjonene gir, vurdert som små i forhold til de feil en i praksis må regne med ved bestemmelsen av prisspenning og ekstraordinært massevirke for bestand.