Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter Stanton Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Artikkelen viser resultater fra vekstreguelringsforsøka i frøeng i 2002, samt sammendrag for timotei, engsvingel og rødkløver i åra 1999-2002.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Vekttap på grunn av vasstap og anding er ein viktig del av svinnet i omsetninga av plommer. Resultat frå forsøk viser at dette vekttapet kan vera opp mot 15% ved ugunstige tilhøve. Luftråme og temperatur er dei viktigaste faktorane som påverkar vekttapet etter hausting i plommer. Ved omsetning av frukt har ein vore særleg medviten på å kjøla fruktene. Men målingar viser at høg luftråme er vel så viktig som temperaturen. Det er skilnad mellom plommesortane med omsyn vekttap under omsetning. Reeves letnar lite, medan Avalon letnar tre gonger så mykje.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Med bilder og tekst fra Nattmålshaugen beiteområde på Silsand i Lenvik gis eksempler på hovedvegetasjonstyper, deres botaniske sammensetning og endring av denne ved ulike grader av beiting, og om tørrstoffproduksjon på beitet og ubeitet skogsmark og myr. Produksjonspotensialet på utmarksbeiter varierer med naturgrunnlaget og med graden av utnyttelse. Sterk og varig beiting vil endre både botanisk sammensetning og tørrstoffproduksjon.
Sammendrag
Hjortebeiting fører til avlingstap for bonden og redusere kvaliteten på enga. Tapet kan bli særleg stort i attlegg og ung eng. Det er skilnad på kva grasartar hjorten likar best og kor hardt beitepresset er. Der hjorten har beita hardast har han teke nesten halvparten av avlinga.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. Øverland Per O. LindemarkSammendrag
I fem forsøk har brenning av dødt plantemateriale (stubb og gjenvekst) før vekststart i andre og tredjeårs frøeng av engsvingel gitt en avlingsøkning på 18 prosent sammenlignet med ruter uten vårbrenning. Tredjeårs engsvingelfrøeng bør sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. I andreårseng kan vi ikke anbefale rutinemessig insektsprøyting, i hvert fall ikke hvis frøenga er brent om våren.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Rolf SkuterudSammendrag
Forsøka med vårharving av økologisk rødkløverfrøeng viser tendens til avlingsreduksjon etter sein harving med høy intensitet. Harving hadde ingen betydning for spireevnen, men førte til større forekomst av ettårig ugras i enga og mer jord i renhetsanalysen. Eventuell harving bør begrenses til frøenger med mye balderbrå og/eller flerårig ugras, og selv da bør en ikke harve arealet "svart", men nøye seg med en eller to gangs harving så snart enga er kjørbar om våren.
Forfattere
Adugna Haile Trond HofsvangSammendrag
Populasjonsdynamikken til Busseola fusca ble studert 1997-1999 i Halhale og Halhal Begos, henholdsvis 1960 og 1850 m over havet i Eritrea. Busseola fusca hadde tre generasjoner pr. år i Halhale og to i Halhal Begos. Nøkkelfaktoren for dødelighet fant sted hos de aller minste larvene. Dødeligheten på grunn av naturlige faktorer reduserte ikke populasjonen under skadeterskelen. Forskjellige strategier for integrert plantevern diskuteres for å redusere skaden av B. fusca i sorghum.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The main elements of a web-based system for administrating data from a network of automated agro meteorological stations are presented. The concept of quality of meteorological data is then discussed. `Controlling the measurements" is one element contained in the concept of `quality of data". An automatic system for controlling the meteorological data is introduced as mainly a control of the functioning of the instruments. Each instrument is explicitly and uniquely defined in this system, and the different meteorological parameters are uniquely coupled to these instruments. The procedures for automatic control is dependent on the information mentioned above, as well as information dependent on the climate on each site, giving us the expected variation of each parameter through the year. The system also allows automated correction of measured parameter values dependent on the type of instrument used in each case.
Forfattere
Randi Berland Martha Ebbesvik Thor Johannes Rogneby Ragnar EltunSammendrag
For bønder som ønskjer å produsere korn økologisk er det viktig å få god informasjon om korleis andre gardbrukarar får det til i praksis. Femten gardar rundt omkring i Noreg er plukka ut som eksempel på korleis det får an å dyrke korn under ulike naturgjevne forhold og i ulike økologiske driftssystem. Dyrkingsmetode og erfaringar på desse bruka er kartlagt gjennom eit intervju. Denne informasjonen vert skriven i artikkelform og gjeve ut på markdagar og andre fagsamlingar der målgruppa er produsentar. Arbeidet med demonstrasjonsgardar med korn er ein del av det nasjonale prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking".
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Innlegget tar for seg konsekvensene av de siste års bortfall av kjemiske insekt- og middmidler, med utgangspunkt i situasjonen for frukt og bær. Dyrkerne vil om få år ha ingen eller ett godkjent plantevernmiddel igjen å bruke mot en rekke skadedyr dersom det ikke blir godkjent nye preparater/bruksområder. Dette gjelder rognebærmøll, kirsebærflue, rotsnutebiller, eplevikler, spinnmidd, jordbærmidd og flere andre betydelige skadedyr. Situasjonen er vanskeligst i frukt, der den integrerte produksjonen har vært bygd på kunnskap om bruk av organofosfater som nå forsvinner, og hvor pyretroider ikke blir brukt. Dersom ingenting gjøres, vil dyrkerne få betydelige økonomiske tap, og det er også stor risko for oppbygging av resistens mot de få gjenværende midlene. Innlegget lister så opp mulighetene for å avhjelpe situasjonen, og påpeker at samtlige innbærer økte kostnader på en eller annen måte.