Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

Filtrér

2004

Populærvitenskapelig – BRUK AV GRAS SOM FANGVEKSTER I KORN

Bjørn Molteberg, Trond Henriksen, Jan Tangsveen

Grønn kunnskap, 8 2004. 1-57

Forfattere

Bjørn Molteberg Trond Henriksen Jan Tangsveen

Sammendrag

Gjennom "tilskudd til endret jordarbeiding" har myndighetene stimulert kraftig til økt dyrking av fangvekster som et tiltak for å redusere N-avrenning fra landbruksareal til vassdrag og sårbare sjøområder (EU"s nitratdirektiv). Dette gir et betydelig behov for informasjon om bruk av fangvekster samt behov for ny kunnskap på fagområdet. Prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp" ble gjennomført for å møte disse utfordringene. I prosjektet har vi undersøkt hvordan valg av såmengde, såmåte og såtid påvirker etablering og vekst av grasarter og -sorter, dyrket som fangvekst i ulike kornarter. Vi har undersøkt i hvilken grad fangvekstene påvirker kornavlingene og -kvaliteten. Vi har også undersøkt hvor stort N-opptak fangvekstene har om høsten og hvor mye N som er igjen i plantene når våren kommer, samt innhold av uorganisk N i jorda. Organisatorisk ble prosjektet delt i tre: 1) Ny kunnskap om praktisk bruk av fangvekster i korn, herunder arter, sorter og dyrkingspraksis (to serier vanlige feltforsøk, henholdsvis 33 og 17 felt ble anlagt). 2) Demonstrere og informere om dyrkingspraksis for fangvekster som kan gi en redusert N-avrenning fra kornareal (to serier med demonstrasjon-/ storskalafelt, henholdsvis 9 og 36 felt ble anlagt). 3) Pilotforsøk vedrørende vintertap av N og P fra fangvekster under norske klimaforhold. I alt har 3 kornarter (vårkorn), 12 forskjellige fangvekster og en underkulturblanding, 2 ulike såmengder, 2 ulike såmetoder og 2 ulike såtider vært testet i forsøk. Bruk av fangvekster reduserte kornavlingene med 0-12 %. Raigras, og spesielt italiensk raigras, konkurrerte hardere med kornet enn hundegras, timotei og engsvingel. Avlingsreduksjonen var størst i hvete og 2-radsbygg, og minst i 6-radsbygg og havre. Tidlig såing av fangvekstene gav større avlingsreduksjon i korn enn sein såing. Såmengden og såmåten hadde mindre betydning for kornavlingene. Bruk av fangvekster reduserte kornets proteininnhold med 0,1-0,4 prosentenheter, men påvirket ikke Hl-vekt, 1000-kornvekt og vannprosent ved høsting. Når det gjelder tilslaget av fangvekstene, var dette avhengig av værforholdene i etableringsfasen på våren og etter tresking om høsten, men det ble også i stor grad påvirket av dyrkingstekniske forhold som valg av art og sort av både korn og fangvekster, såmengde og såtid. Såmåte for fangvekstene hadde liten betydning for tilslaget i disse forsøkene. Godt etablerte fangvekstbestand av raigras tok opp 2,5-3,5 kg N pr. daa i løpet av vekstsesongen, mens de tradisjonelle slåttegrasa timotei, hundegras og engsvingel tok opp 1,5-2,5 kg N. Bruk av fangvekster reduserte jordas innhold av uorganisk N fra midt på sommeren og frem til oktober. Gjennom vinteren ble 20-30 % av oppsamlet N borte fra fangvekstplantene, - mest fra raigrassortene. Om våren var det likevel 2-2,5 kg N/daa i graset. Et godt voksende plantebestand av fangvekster er derfor et effektivt miljøtiltak for å redusere risiko for N-avrenning fra kornareal. Visuell vurdering av fangvekstbestandet om høsten viste nær sammenheng med målt opptak av N. I praksis er dette en rask og god nok metode for bedømmelse av grasets evne til å ta opp N om "inspektøren" har noe erfaring. Såing av fangvekster i bygg samtidig og gjerne i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. Sorten "Fredrik" italiensk raigras er svært aktuell. Såmengde på 0,5-0,8 kg frø/daa og en avslutning av fangveksten våren etter med pløying kan anbefales. En må imidlertid være nøye med pløyingen slik at fangvekstene blir godt nedmoldet.

Populærvitenskapelig – Rasjonelle opplegg for høsting av urter til ulike markeder. En oversikt over teknisk utstyr, resultat og erfaringer

Steinar Dragland

Grønn kunnskap e, 8(120) 2004. 6s

Forfattere

Steinar Dragland

Sammendrag

Frø : Norske korndyrkere har høsteutstyr som er godt egnet til høsting av karve, lin og andre frøvekster. Dette er kostbart utstyr som best kan utnyttes i kombinasjon mellom korn og urtedyrking. Dersom en vurderer å kjøpe billig og brukt, må en være oppmerksom på at en da ikke får det beste utstyret. Det kan likevel være brukbart. Ved leie av høsteutstyr må en sørge for grundig rengjøring før og etter bruk. Blomst: Mekanisert blomsterhøsting krever forholdsvis store areal for å være økonomisk lønnsom. En spesialmaskin for kamillehøsting har blitt prøvd i Nederland, men konklusjonen som ble gitt muntlig av en forsker, var at det ikke var lønnsomt i konkurranse med de landene som allerede har slikt utstyr. Under norske forhold vil en enklere mekanisering være aktuelt dersom blomstene skal leveres for destillasjon. Da godtas en del stengler og litt blad. Slåmaskin med oppsamling, - eller kanskje også fôrhøster, bør prøves. Kuttehøgda må stilles slik at mest mulig av blomstene og minst mulig av bladene blir høstet. Resultatet blir ofte dårligst ved første høsting. Ved neste høsting er blomsterhøgda vanligvis jevnere. Sortsvalget vil også ha betydning for resultatet. Noen sorter kan ha ganske jevn blomsterutvikling, og har også blomstene i god avstand over bladene. Det gir letter høsting. Kamille og ringblomst for bruk i te eller kremer (salver), bør kunne høstes med spesielle "bærplukkere". De vanligste typene synes ikke å være så aktuelle, men en enkel modell i helplast og med åpning bak, bør prøves. Likevel må en regne med å få et produkt som ikke har så god kvalitet som det en oppnår ved handhøsting. Det kan forbedres noe med bruk av rensetromler hvor stenglene blir kuttet. Handhøsting gir ofte dårlig timebetaling selv med den forholdsvis høge prisen som har blitt oppnådd lokalt. Dersom bruk av "bærplukker" kan femdoble plukkeprestasjonen, vil det hjelpe noe. En må imidlertid være klar over at det vil ta en tid å øve opp plukkerne til å få full nytte av slike tekniske hjelpemidler. For andre blomsterarter som etasjeblomst og kattost, synes det ikke å være noe alternativ til handhøsting. Men her ligger mulighetene i å forbedre teknikken slik at arbeidsstillingen blir mer variert: Stå, sitte på huk eller sitte på enbensstol som er festet på personen. En bør bruke høsteutstyr som gir begge hendene fri (høstepose på magen/beholdere på bakken), og en bør lære seg å høste like godt med begge hendene. Dette er tiltak som gjør at plukkerne ikke så lett blir slitne eller får muskelskader, og dermed vil høsteprestasjonen øke. Betaling til plukkerne per kg høstet vare, gir en god oversikt over lønnsomheten i produksjonen både for produsenten og for de som kan være aktuelle som plukkere. Blad og stengler: Ved høsting for salg som te eller krydder, kreves det god kvalitet. Det er det sikrest å oppnå ved handhøsting. På areal opp til 10 (15) dekar vil bruk av saks eller kniv/sigd være økonomisk interessant. Slåmaskin med oppsamling er et alternativ. Erfaringene tyder imidlertid på at det en sparer på høstinga med slåmaskin, ikke blir så mye mer enn det en taper på grunn av økt behov for rensing, og økte kostnader til maskinkjøp. Det kan også være aktuelt med større høstemaskiner av typen Hege og Haldrup. De store investeringskostnadene bør helst fordeles på et stort areal. Røtter: Spagreip er et godt redskap på små areal, men røttene kan være lange og tunge å få opp. Dette må en ta hensyn til ved planlegging slik at det blir sådd eller plantet på drill. Feltet bør helst legges på ei lett jord eks. sandjord. Da kan det være mulig å bruke potethøsteutstyr eller planteløftere som er laget for andre vekster. Det er en fordel med utstyr som vibrerer slik at røtter og jord blir sortert.

Det er ikke registrert sammendrag

Post	Postboks 115 NO-1431 Ås
Telefon	+ 47 406 04 100
E-post	post@nibio.no