Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster har nå gått i fire vekstsesonger (2000-2003). Forsøkene har vært en del av det fireårige prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp", som er gjennomført av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Avlingsreduksjonen i kornet vil variere mellom år. Normalt vil den ligge på 3-7 % i bygg. Ut fra vekst og utvikling av de prøvde arter og sorter, kan følgende sies: Italiensk toårig raigras regnes som en sikker fangvekst i hele landet og er enkel å etablere, men det kan konkurrere sterkt med kornet. Det kan være relativt store forskjeller i konkurranseevne mellom sorter av dette raigraset. Engelsk (flerårig) raigras er godt egnet som fangvekst i hele landet. Det er mindre aggressivt og konkurrerer mindre med kornet enn italiensk raigras. Under normale forhold har dette raigraset god utvikling og grasproduksjon som fangvekst utover høsten. Forskjeller i konkurranseevne, vekst og utvikling på høsten mellom sorter er av mindre betyding. Timotei kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Den kan konkurrere relativt hardt med kornet, hvis kornbestandet er noe tynt. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg, men normalt vil den ligge på 1-2 %. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel vil være en svært usikker og lite egnet fangvekst. Den kan eventuelt fungere i enkelte år i områder nær kysten, som for eksempel i Vestfold. Arten konkurrerer lite med kornet. Hundegras er i likhet med timotei interessant, kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Arten konkurrerer lite med kornet. Hybridraigras og raisvingel vil fungere som fangvekst på linje med engelsk raigras. Raisvingel vil imidlertid ha noe høyere pris pr. kg. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. En må være forsiktig med delgjødsling (proteingjødsling) til korn der en har sådd fangvekster, spesielt raigras, da denne grasarten vil gi kraftig vekst ved en slik delgjødsling. Delgjødsling for å redusere legdefaren kan imidlertid være en fordel. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). I praksis vil 0,7-0,8 kg/daa av raigras være å anbefale.
Forfattere
M.T. Sebastià A. Lüscher J Connolly R.P Collins I. Delgado A. De Vliegher P. Evans M. Fothergill B. Frankow-Lindberg A. Helgadóttir C Iliadis Marit Jørgensen Z Kad\"iuliene O. Nissinen D. Nyfeler C. PorquedduSammendrag
A common experiment was established in 39 sites in Europe, Australia and Canada within Working Group 2 of COST action 852 to 1) assess the benefits of grass / legume mixtures over monocultures, 2) test their stability and 3) evaluate the consistency of the observed patterns over broad environmental gradients. Results of the first harvest from 12 sites covering a North-South gradient from Iceland to Spain suggest that mixing grasses and legumes enhances productivity and increases the stability of the sward by reducing weed invasion. Mixing fast- and slow-growing grasses was found to provide yield benefits in a few sites, but mixing fast- and slow-growing legumes did not produce any effect. Effects of fast- and slow-growing species are expected to become more important over time, when succession of the species may increase the stability of the mixtures. The emerging patterns were quite consistent and, due to the large environmental gradient taken into account in this study, they are considered to be reliable.
Forfattere
Gro Skøien Johannessen Randi Berland Frøseth Liv Solemdal Jorunn Jarp Yngvild Wasteson Liv Marit RørvikSammendrag
Aim: To investigate the bacteriological quality, and the occurrence of selected pathogenic bacteria from organically grown Iceberg lettuce fertilized with bovine manure in the form of compost, firm manure and slurry in a 2-year field trial. Methods and Results: Samples of soil, fertilizer, fertilized soil, seedlings and lettuce were analysed for aerobic plate counts (APC), thermotolerant coliform bacteria (TCB), Escherichia coli, E. coli O157:H7, Salmonella spp. and Listeria monocytogenes. No difference in bacteriological quality could be shown in lettuce at harvest, however, APC varied significantly from year to year in the study. The various treatments gave significantly different APC and numbers of TCB isolated from fertilized soil. Escherichia coli O157:H7 was isolated from firm manure and slurry, and soils fertilized with the respective fertilizers the second year, but were not recovered from the lettuce. Conclusions: No difference in bacteriological quality could be detected in lettuce at harvest after application of various types of manure-based fertilizers grown under Norwegian conditions. Significance and Impact of the Study: The results may indicate that the use of manure does not have considerable influence on the bacteriological quality of organic lettuce. However, others have suggested that there is a risk by using manure. There is a need for more research in the field.
Sammendrag
Hovedvassdragene i Ullensaker kommune har til dels dårlig vannkvalitet. På bakgrunn av dette, har kommunen tatt initiativ til å lage en tiltaksanalyse for vassdragene. Jordforsk har fått i oppdrag å gi innspill til denne tiltaksanalysen. Denne rapporten omfatter innspillene til tiltaksanalysen for landbruk. Programmet GIS avrenning er brukt for å beregne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer for å kunne planlegge tiltak i hovedvassdragene i kommunen. Dette er på bakgrunn av at erosjon anses som en betydelig kilde for fosfortap fra landbruket. Metodikken er basert på erosjonsrisikoklassifisering og opplysninger om driftsformer ved bruk av offentlige stønadsordninger og registre. Flateerosjon ved dagens drift ble beregnet til ca 48 % av verdiene dersom alt arealet var høstpløyd (maksimal erosjon). I forhold til dagens flateerosjon, vil effekt av tiltak om alt areal i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 legges i stubb være ca. 61 %. Tilsvarende tall om klasse 3 og 4 legges i stubb er 51 %. Fosfortilførselen fra landbruksområdene i kommunen er estimert til ca. 11-23 tonn pr. år (forutsettes at forholdet fosfor/partikler er 1-2 ). Det er grunn til å anta at estimatet ligger i nedre del av intervallet. Det anbefales å starte med tiltak i nedbørfeltet til Rømua hvor det bør lages en tiltaksplan som inneholder en kartlegging av aktuell drift i området og lokalisering av aktuelle tiltak som vegetasjonssoner/grasdekte vannveger, fangdammer og hydrotekniske tiltak. Det bør vurderes om tiltak i selve bekkeleiet bør utredes. Totalt for kommunen er det estimert en reduksjon på ca. 40-50 % for fosfor ved å etablere tiltak som blant annet vegetasjonssoner og fangdammer. Ved gjennomføring av både redusert jordarbeiding og vegetasjonssoner/fangdammer, er det estimert en reduksjon på ca. 70 %. Etter gjennomføring av nevnte tiltak blir fosfortilførselen ca. 3-7 tonn pr år fra landbruksområdene. Evt. tiltak i bekkeleiet kommer i tillegg.
Forfattere
Christian Uhlig Tore Sveistrup Ivar SchjelderupSammendrag
I løpet av de siste 30 år er det i flere undersøkelser dokumentert at reinsdyrbeiting påvirker vegetasjonen på Finnmarksvidda. Det er kjent at jordegenskapene har avgjørende innvirkning på planteveksten og følgelig på produktiviteten i hele økosystemet. Likevel er det gjennomført få undersøkelser på hvordan reinsdyrbeiting påvirker jordegenskaper og hvordan endringene i disse påvirker veksten. Målet med denne undersøkelsen var å dokumentere eventuelle endringer i fysiske og kjemiske jordegenskaper som følge av beite og tråkk fra rein. På fire lokaliteter på Finnmarksvidda ble det valgt ut 3 prøvesteder etter en subjektiv vurdering av tilstanden for lav og planter: A) godt lav- og plantedekk; B) redusert lavdekke, men moderat dekning av planter; C) lav og andre planter nesten helt borte. Det ble antatt at forskjellene i lav og annen plantebestand var forårsaket av ulik beiteintensitet. De undersøkte vegetasjonstypene var lavrik fjellbjørkeskog og lav-lynghei. På hvert prøvetakingssted ble jordmonnet beskrevet og prøvetatt sjiktvis for fysiske og kjemiske jordanalyser. Fysiske parametere det ble analysert for var jordtetthet, porevolum, vann- og luftinnhold ved forskjellige sug, plantetilgjengelig vann og tekstur. Kjemiske parametere det ble analysert for var pH, organisk karbon (org.-C), Kjeldahl-N, kationbyttekapasitet (CEC), basemetning og plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Resultatene viste at mineraljorda besto av siltig mellomsand med 1-3% leir. På prøvesteder med god lavvegetasjon var det organiske laget cirka 6 cm. Planterøtter var i hovedsak lokalisert til det organiske toppsjiktet, men en god del røtter var også i de øverste 20 cm av mineraljorda. Tykkelsen på det organiske toppsjiktet avtok med avtakende tykkelse på lav- og plantedekke. Bare små forandringer i jordfysiske egenskaper ble funnet mellom de ulike prøvesteder. Det ble imidlertid funnet en sterk korrelasjon mellom org.-C i jorda og CEC for alle prøvesteder og sjikt. Videre hadde det organiske toppsjiktet høyest innhold av plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Ved å gå ut fra at forskjellene i lav og annen vegetasjon er et resultat av ulik beiteintensitet, tilsier resultatene at reinsdyrbeitingen kan føre til en betydelig reduksjon av det organiske materialet og dermed også av plantenæringsstoffer. På de undersøkte lokalitetene på Finnmarksvidda må mengden organisk materiale i jorda betraktes som en av nøkkelfaktorene for jordfruktbarhet og dermed også økosystemets bæreevne og produktivitet.
Forfattere
Rachel A. Garbitt Karen Rae Bone Leslie J. ParentSammendrag
The Rous sarcoma virus Gag protein undergoes transient nuclear trafficking during virus assembly. Nuclear import is mediated by a nuclear targeting sequence within the MA domain. To gain insight into the role of nuclear transport in replication, we investigated whether addition of a "classical" nuclear localization signal (NLS) in Gag would affect virus assembly or infectivity. A bipartite NLS derived from nucleoplasmin was inserted into a region of the MA domain of Gag that is dispensable for budding and infectivity. Gag proteins bearing the nucleoplasmin NLS insertion displayed an assembly defect. Mutant virus particles (RC.V8.NLS) were not infectious, although they were indistinguishable from wild-type virions in Gag, Gag-Pol, Env, and genomic RNA incorporation and Gag protein processing. Unexpectedly, postinfection viral DNA synthesis was also normal, as similar amounts of two-long-terminal-repeat junction molecules were detected for RC.V8.NLS and wild type, suggesting that the replication block occurred after nuclear entry of proviral DNA. Phenotypically revertant viruses arose after continued passage in culture, and sequence analysis revealed that the nucleoplasmin NLS coding sequence was deleted from the gag gene. To determine whether the nuclear targeting activity of the nucleoplasmin sequence was responsible for the infectivity defect, two critical basic amino acids in the NLS were altered. This virus (RC.V8.KR/AA) had restored infectivity, and the MA.KR/AA protein showed reduced nuclear localization, comparable to the wild-type MA protein. These data demonstrate that addition of a second NLS, which might direct MA and/or Gag into the nucleus by an alternate import pathway, is not compatible with productive virus infection.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Variasjonene og endringene i snødekke, jordtemperatur og jordbruksveksters behov for vanning siden 1960 er belyst ved hjelp av langvarige måleserier fra Nes på Hedmark. Tross store variasjoner mellom år, har det siden "60-årene skjedd en gradvis nedgang i middels snødybde og i snødekkets varighet, med henholdsvis 0,4 cm og 1 dag pr. år. På årsbasis har jordtemperaturen økt signifikant siden 1960. Målingene i 50 og 100 cm dybde viser en stigning på ca. 0,03 grad pr. år, fra ca. 4,9° C i 1960 til ca. 6° C i dag. Antall dager med tele i matjorda har holdt seg omkring 130 dager pr. år, gjennom hele perioden. Antall dager med tele ved 50 cm dybde har derimot avtatt med 1,5 dag pr. år. Antall dager med jordtemperatur fra 0 til 5 grader har ved 10 cm dybde avtatt med 0,5 dag pr. år, mens det ved 50 cm har økt med 1 dag pr. år. Ved 100 cm dybde er det uendret. Antall dager med jordtemperatur >5 grader har økt ved alle måledybdene, men mest i 100 cm dybde. Endringene skyldes for det meste høyere jordtemperatur utover høsten. I vekstsesongen (mai - september) var det et nedbørsunderskudd i ca. 2/3 av alle år, og underskuddet økte vanligvis fram til begynnelsen av august. På enkeltårsbasis var det imidlertid store variasjoner i mengden og fordelingen av både nedbør og fordamping. Behovet for vanning til korn, potet og gras er beregnet for perioden 1963-2003, ved hjelp av tørkeindekser som ble kalibrert mot tidligere vanningsforsøk på Kise. Beregningene er gjort for tre jordklasser med ulik vannlagringsevne (tørkesvak, middels og tørkesterk). Potet har størst behov for vanning, etterfulgt av korn og gras. Det var store variasjoner i behovet mellom år, og det siste tiåret har vært preget av relativt lite vanningsbehov. På tørkesvak jord taptes det i fravær av vanning >25% potetavling i ca. 60% av alle år. De tilsvarende tall for korn og gras var henholdsvis ca. 40% og ca. 30% av alle år. På tørkesterk jord var avlingstapet uten vanning
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ikke egnet. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder. Område A (50000 x høyere enn SFTs klasse V sterkt forurenset) er strandkanten fra landsiden i Skolebukta: massen anbefales fjernet fordi den er en forurensingskilde som vil bidra til fortsatt spredning av DDT til Ørsjøen. Område B (opptil 60 x klasse V) er indre del av Skolebukta: anbefales tiltak fordi området høyst sannsynlig vil være en forurensningskilde til videre spredning av DDT og en negativ miljøpåvirkning av økosystemet. Område C (opptil 3 x klasse V) er området fra Grytberget og utover: det anbefales at behovet for tiltak blir vurdert etter at tiltak i området A og B er gjennomført. DDT og DDE utgjør en miljøtrussel på grunn av langsom omsetning i naturen (finnes i naturen lenge etter at DDT ble forbudt), stor evne til bioakkumulering i næringskjeden, samt disse stoffenes hormonforstyrrende effekter. DDT er derfor en av de mest fokuserte miljøgiftene i verden. For valg av tiltaksløsninger pekes det på at DDT er en organisk miljøgift og at det finnes behandlingsmetoder som stimulerer til nedbrytning av DDT.
Sammendrag
Prosjektet har omfattet en kartlegging av tilstand for alle spredte avløpsanlegg og landbruksarealer i Einafjorden og Skjelbreidas nedslagsfelt. Det er også gjort en respientvurdering med basis i foreliggende tall fra vassdragsovervåkingen. Dagens tilførsel av fosfor til Einafjorden er beregnet med fosforresonsmodellering og kilderegnskap til 1080 - 1300 kr per år. Dette indikerer at sjøen er noe gjødslet, men at resipientkapasiteten fremdeles er god med hensyn på fosfor. Nitrogennivåene oppdradere de mest belastende spredte avløpsanlegg 110 i fase 1. Ytterligere 150 anlegg har feil eller mangler, eller en belastning som tilsier at de bør oppgraderes i ulik grad. Oppgradering av disse siste anleggene har imidlertid mindre effekt og kan vurderes individuelt av kommunen om de bør pålegges oppgradering i fase 2. Foreliggende beregninger for avløpsanlegg vurderes som relativt sikre. Tiltakene som er foreslått vil gi en reduksjon i fosfortilførsel på ca 173 kg (60%), og redusere forekomst av tarmbakterier betydelig. Fosforet er meget biotilgjengelig og tiltaket har større effekt enn kilotallet skulle tilsi. Dette er tiltak som er realistiske å kunne gjennomføre og som vi ha en umiddelbar virkning. I tillegg til redusert tilførsel av fosfor vil tiltaket ha en betydelig effekt for tilførsel av nitrogen, organisk stoff og tarmbakterier. For landbruksarealene er det knyttet større usikkerhet til beregningene, ikke minst siden grunnlaget for husdyrbidraget er basert på meget forenklede normtall. Det er foreslått tiltak i form av å øke andelen med areal uten høstpløying eller tung høstharving. Ytterligere reduksjoner kan forventes med tiltak som bl.a.: * etablering av vegetasjonssoner * optimert husdyrgjødslingspraksis, Effekten av enkelttiltak er ikke beregnet. Vi vil anbefale videre arbeid med prøvetaking av drensledninger fra gjødsellagre for å få klarhet i om høye bakterietall også kan skyldes gjødselanlegg med funksjonsfeil.