Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Alexander Kopatz Paul Eric Aspholm Anja Rudolph Hans Geir Eiken Julia Schregel Siv Aarnes Camilla Tobiassen Snorre HagenSammendrag
Genetic methods based on sampling of feces and hairs to study brown bears have become the method of choice for many wildlife researchers and managers. Feces and hairs are the most common sample material for DNA identification of individual bears. While the collection of feces and hairs in the field is carried out in an opportunistic manner, hair-trapping can be applied systematically at specific locations. We have here tested a novel systematic method based on hair sampling on power poles. The method relies on the specific behavior of bears to mark, scratch, bite and scrub on power poles, and by this also leave some hairs behind. During late summer and autumn we have investigated 215 power poles in the Pasvik Valley and sampled 181 hair samples in 2013 and 57 in 2014. A total of 17.3% of the samples collected in 2013 and 12.3% in 2014 were positive on brown bear DNA. Our success rates are comparable to other studies, however, DNA quality/content in the hair samples was generally low. Based on other studies, the method could be improved by sampling during spring and early summer and to use shorter frequencies of 2 to 4 weeks between each sampling. Based on our results and previous studies, we can conclude that this sampling technique should be improved by the development of a more accurate and frequent sampling protocol. Hair sampling from power poles may then lead to improved potential to collect valuable samples and information, which would be more difficult to collect otherwise.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Arne Tronsmo Klaus Paaske Lars Wiik Trond Olav Pettersen Anne Steensohn Ove Hetland Anne Mette Dahl Jensen Per Göran AndersonSammendrag
This report presents results from a project testing Turf G+/WPG (fungal products containing Gliocladium catenulatum) and Turf S+/WPS (bacterial products containing Streptomyces spp.), both from Interagro BIOS AB, and Vacciplant (seaweed product containing laminarine) from Nordisk Alkali AB, for the control of Microdochium nivale and other diseases on golf greens. Five field trials were carried out in Denmark, Sweden and Norway from October 2011 to September 2014, and Turf G+/WPG and Turf S+ were tested also in vitro. None of the test-products gave any consistent disease control in the field trials. A significant reduction in Microdochium nivale from 3 % of plot area on untreated plots to 2 % on treated plots was seen in one trial, but this was considered to be of little practical relevance. In all other trials with more severe attacks of Microdochium nivale, only the fungicide control treatment showed a significant reduction in disease compared with the untreated control. On average for all field trials over three years, the higher rate of Vacciplant, the combination of Turf G+/WPG and Turf S+/WPS, and the fungicide treatment gave, in turn, 22, 24 and 87 % less microdochium patch in the fall, but among these, only the effect of fungicide was significant. The effects of the biological products on pink or gray (Typhula incarnata) snow mold after snow melt were even smaller. In the in vitro trials, Turf S+ provided good control of Microdochium nivale at 6 and 16 ̊C, but Turf G+/WPG was effective only at the higher temperature. However, since these results could not be repeated under field conditions, we have to conclude that none of the test products represent any real alternative to fungicides for control of M. nivale or other diseases on Scandinavian golf courses.
Forfattere
Turid Strøm Martha EbbesvikSammendrag
Rapporten omhandler den økologiske mjølkeproduksjonen på Tingvoll gard. Tingvoll gard ligger i Tingvoll kommune på Nordmøre og eies av Norsk senter for økologisk landbruk. Hele gården ble godkjent for økologisk drift i 1994. Siden 1996 har garden blitt drevet av et forpakterpar. Rapporten bygger hovedsakelig på data fra kukontrollen for perioden 1991-2013 og intervju med gardbrukerne. Mjølkekubesetningen består av rasen Norsk rødt fe (NRF). I 1991 var mjølkekvoten i overkant av 75 000 l. I 2006 gikk garden inn i samdrift med en annen gard og mjølkekvoten økte kraftig, og var nær 154 000 l i 2013. Arealet som drives av forpakterne ved Tingvoll gard var i 2013 280 daa fulldyrket areal og 80 daa innmarksbeite. Ved inngåelse av samdrift økte mjølkekvoten forholdsvis mer enn arealet. Dette er årsaken til at garden ikke har fylt mjølkekvoten fra og med 2006. Besetningsstørrelsen har økt fra 12,4 årskyr i 1991 til 20 årskyr i 2013. Besetningen flyttet inn i nytt fjøs i mars 2011. Dominerende kalvingstidspunkt har endret seg gradvis fra vår- og tidlig sommerkalving i perioden 1992-2006 til kalvinger fordelt over hele året fra 2010. Mens seks ulike fôrmidler ble brukt i 1996, har dette blitt redusert til tre fôrmidler; surfôr, beite og kraftfôr i 2013. I tillegg har beiteandelen blitt kraftig redusert. Fram til innflytting i nytt fjøs beitet kyrne både dag og natt. Etter innflytting i nytt fjøs beiter kyrne om dagen og fôres inne med rundballesurfôr om natta. Beregninger viser at grovfôropptaket i løpet av hele registreringsperioden i gjennomsnitt har vært 10,4 FEm per ku og dag.
Forfattere
Eivind Vangdal Iren Knutsen Kristin Kvamm-LichtenfeldSammendrag
Njøs næringsutvikling har leia prosjektet «Kvalitetskompost til bruk i frukt og bærhagar». Som del av dette prosjektet har Bioforsk Ullensavang utført forsøk med kompost i den økologiske frukthagen på Ernes i Ullensvang. I 2011 vart det lagt ut forsøk med tilførsel av ulike mengder kompost langs trerekkjene, og effekten av nedmolding etter spreiing vart undersøkt. I eit nytt forsøk vart det i 2012 fresa ned ulike mengder kompost før planting av eit nytt eplefelt. I begge forsøka vart det teke ut prøver for vanlege kjemisk analyse av viktige næringsstoff i jord og blad. Avling og fruktkvalitet vart registrert når det var avling i forsøksfelta. Tilvekst vart målt som skotlengde og stammeomkrins. Målingane av tilvekst i 2013 og målingar av mineralisert nitrogen i feltet hausten 2013 er ikkje klart når arbeidet med denne rapporten er avslutta (18. februar 2014). Det vart teke ut prøve av jorda av dei ulike rutene for vurdering av den biologiske aktiviteten i jorda. Desse analysene vart gjort av Vital analyse. Lindum Bioplan har delteke i diskusjonane om opplegget, og levert komposten som vart nytta. Det var ulike kompostar som vart brukt i dei to forsøka. Komposten som vart nytta i 2011 var lite omdanna, medan komposten som vart nytta vart rekna som særleg godt kompostert masse. Resultat: Tilførsel i etablert felt: • Komposten tilførde næring til feltet. Der det var tilført kompost, var det meir tilgjengeleg nitrogen for plantene. Dette førde til auka vekst. • Det var klarare utslag der komposten var molda ned. • Andre og tredje året hadde auka vekst ført til reduksjon i tilgjengeleg mineralemne i jorda. Dette såg ein og i bladanalysane. • Der det var tilført kompost fekk ein større avling og fruktkvaliteten var som ein ville forventa med meir plantetilgjengeleg nitrogen: grønare eple med mindre oppløyst turrstoff m.m. Nedmolding av kompost før planting • Komposten tilførde næringsstoff, men nitrogenverknaden var negativ i etableringsåret (omdanningsprosessar i jorda som brukte nitrogen?) • Feltet bør fylgjast eitt år til Det er ikkje signifikante skilnader mellom dei ulike ledda med omsyn til dei faktorane Vital analyse målte. Det ville vore ynskjeleg å gjera registreringar i feltet også i komande sesong, særleg i feltet der det var tilført kompost før planting. Her har ein berre registreringar i ein sesong.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
I underkant av 14 % av registrerte bønder i Norge er kvinner, til tross for at økt andel kvinner i landbruket lenge har vært et satsingsområde både for landbrukets organisasjoner og myndighetene. Bioforsk Økologisk har på oppdrag fra Møre og Romsdal Bondelag gjennomført 12 dybdeintervju av kvinner med tilknytning til husdyrproduksjon i Møre og Romsdal. Formålet med oppdraget var å få innblikk i tanker og erfaringer rundt det å være kvinnelig bonde. Hvilke faktorer spiller inn på valget om å bli/ikke bli bonde, og hva tenker de kan være årsaker til den lave kvinneandelen i norsk landbruk.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Van Trinh Mai Van Bo Nguyen Gia Minh Hoang Xuan Dzung Nguyen Sekhar Udaya Nagothu Trond Rafoss Andrew Borrell Huy Hop BuiSammendrag
The three year multidisciplinary ClimaViet project (July 2013 to June 2016) implemented jointly by the Vietnam Academy of Agricultural Sciences (VAAS) and the Norwegian Institute for Agriculture and Environmental Research (Bioforsk) is focusing mainly on the future climate change impacts on rice production in Vietnam with financial support of the Ministry of Foreign Affairs, Norway. As a first step, the project has reviewed the current studies and programs related to climate change and agriculture taken by other agencies in Vietnam. The existing climate scenarios were downscaled and the climate impacts on seasonality in rainfall leading to droughts and salinity in coastal areas on rice production were assessed. Potential measures leading to improved rice cropping systems and improved nutrient use efficiency are being pilottested in the three study areas located in Nam Dinh, Soc Trang and Tra Vinh provinces. The results are expected to contribute to sustained productivity and climate change mitigation. Towards the end, the project will develop the institutional and policy guidelines required to adopt the potential measures identified and tested in the project. The project involves stakeholders at the provincial and national level (VAAS, MARD, MONRE and other relevant stakeholders) for better uptake of results.
Forfattere
Atle Wibe Anna-Karin Borg-Karlson Jerry Cross Helena Bichao Michelle Fountain Ilme Liblikas Lene SigsgaardSammendrag
The aggregation pheromone of strawberry blossom weevil[Anthonomus rubi Herbst (Col.: Curculionidae)],a 1:4:1 blend of Grandlure I, II and racemic lavadulol, has been available for pest monitoring for several years but shows low attractancy. Attempts to control A. rubi using the pheromone alone were also unsuccessful. This paper reports the finding that addition of the major flower volatile from Wild strawberry flowers [Fragaria vesca L. (Rosaceae)], 1,4-dimethoxybenzene (comprising 98% of the volatiles emitted from wild strawberry flowers), to the aggregation pheromone increased trap catches by over two fold compared to the pheromone alone. There was no significant difference between the response of overwintered or summer emerged adults. Field trials in 2007e2008 in central and southern Norway, Denmark and southern England used green funnel traps with white cross vanes for the evaluations. (-)-Germacrene D, previously shown to be emitted by plants in increased amounts in the presence of pheromone producing weevils, did not improve trap catches. Thus, the combined use of the aggregation pheromone and 1,4-dimethoxybenzene is promising for improved monitoring and possibly control of this important pest of strawberry.