Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Relationships between crown density and growth of Norway spruce stands are presented, after removal of the effects of major natural influences. On 569 monitoring plots comprising 40 000 trees, crown density has been annually assessed during 1991 to 1996.Stand growth was determined from measurements of diameter and height in 1991 and in 1996. Various models explaining mean crown density and annual growth of the stands as a function of natural factors, like age and site index, were compared.The influence of the natural factors were then removed by recalculating crown density to residual values from one preferred model, and by recalculating growth to relative values given in percent of model predictions.Crown density and its residuals were positively correlated to growth. These relationships were weak in terms of their ability to explain variation (low R2). However, the various relationships consistently indicated that roughly 1% change in crown density corresponded to 1% change in growth. This relationship also included common spatial variation over Norway: a large part of southeast Norway had unexplained low crown density and unexplained low growth.Some other, smaller regional consistencies were found as well. The study supports the use of crown density assessments, and further it encourages the use of growth data in the search for major stress factors responsible for present forest condition.
Sammendrag
Agriculture in Latvia has been going through major reforms since 1991. State farm ownership exists only in a negligible quantity only for research and training purposes and most of the land has been returned to its previous owners, or their descendants, from the times before collectivization. During the Soviet period a number of collective farms were established. Most of these still exist, but the legal form has been changed and they operate on private owned land. Also new ones have been formed. As a result of the agricultural reforms, the accounting, tax and statistical systems that had been established in the old structure were no longer applicable. An urgent need thus arose for the development of new systems for the large number of new family farms. NILF became involved in this work on initiative of the Agricultural University of Norway (NLH), which at that point was cooperating with the Latvian Agricultural University, and was already planning several projects in Latvia in 1993. In cooperation with the Latvian State Institute of Agrarian Economics (LVAEI), NILF was to assist in the development of systems for collecting and making use of financial data for individual farm management and the development of Latvian agricultural policy. The project received financial support from the Ministry of Foreign Affairs' Program for Cooperation with Central and Eastern Europe, and got under way in the summer of 1996. A project unit was established within LVAEI, which was responsible for all work regarding farm statistics. This included the establishment of farm statistics, adaptation to the European Union's Farm Accountancy Data Network (FADN), as well as systems for farm planning. The adaptation to FADN received some support and training assistance from a Danish project. NILF's project constituted the major part of the LVAEI project unit, both with regard to work load and funding. From the Norwegian point of view, the cooperation with the Latvian project unit functioned extremely well, and the unit has continued following the completion of the project. [...]
Forfattere
Richard Meadow J. Vandenberg A.M. SheltonSammendrag
Voksne kålfluer (Delia radicum L.) ble utsatt for tørre konidier av isolater fra flere Hyphomycetes sopp ved å sette fluene inn i sentrifugeringsrør med konidier, før de ble sluppet inn i små plastbur med netting. Dødlighet var registrert etter 48, 120 og 160 t. Et isolat av Beauveria bassiana (P89 fra Musca domestica) forårsaket den høyeste dødligheten etter 48 t, med 100% dødlighet og 100% infeksjon. I tillegg forårsaket isolat L90 (B. bassiana) og et isolat av Metarhizium anisopliae (ARSEF 2521) dødlig infeksjon i mer enn 50% av fluene.For å undersøke overføring av smittesporer var fluer satt inn i en liten beholder med en pulverformulering av B. bassiana (Mycotrol®) i bunnen. Fluene ble flyttet over til små plastbur med netting somhadde ubehandlede fluer i. Forsøket bekreftet at fluene kan overføre smitte til andre fluer. I et lignende forsøk ble en smittet flue satt i et bur med en ubehandlet flue. Etter at hver flue døde ble den fjernet og en ny ubehandlet flue var satt inn i buret. Dette viste at flue til flue smitte var mulig i en serie på minst seks fluer. Når hunnfluer ble utsatt for smitte og etterpå satt i små bur med hannfluer og eggleggingssubstrat ble det ingen egglegging. Nye undersøkelser er underveis til å utvikle et system hvor fluer tiltrekkes til en felle hvor de smittes med soppen som de skal spre videre til fluer i felt.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler egenskaper til jordmasser på Fornebu som kan tenkes brukt i jordblandinger til ulike typer grøntanlegg. Ulike typer organisk materiale som kan skaffes fra rimelig avstand til Fornebu er vurdert. De fleste stedegne jordmassene på Fornebu inneholder mye grovt materiale (grus, stein og blokk). Dette må skilles fra ved produksjonen av vekstjord. Selv om alt materiale større enn 2 cm skilles fra, vil massene fremdeles ha et betydelig grusinnhold. Det er bare sand som ligger under tidligere rullebane i utbyggingsområde 3 som ikke er grusholdig. 10 jordblandinger av forskjellige typer jordmasser med om lag 5 % innhold av organisk materiale er vurdert ut fra fysiske egenskaper og vekstforsøk. Ingen av jordblandingene viste seg uegnet ut fra vekstforsøkene, men flere av jordblandingene inneholder en del ugrasfrø. Innholdet av ugrasfrø kan begrense bruksområdet for disse jordblandingene. Ved sammenligning av ulike typer organisk materiale var det best etablering av raigras i jordblandingene med avløpsslam fra VEAS. De var svak vekst av raigras i jordblandingene som var tilført Oslo-kompost eller Lindum-kompost. Forskjellen i vekst mellom VEAS-slammet og komposttypene hadde sammenheng med betydelig innhold av mineralsk nitrogen i VEAS-slammet (NH4-N). N-omsetningen i jordblandinger til grøntanlegg er trolig en av de mest avgjørende faktorene for effektiv etablering. Ut fra litteraturstudier er det fastslått at komprimering av dypereliggende jordlag er et problem ved bygg- og anleggsvirksomhet. Skader dypere enn 30 cm oppstår ved akselbelastninger over 6 tonn (enkeltaksel) og 8-10 tonn (boggi). I områder som skal brukes til grøntanlegg, bør en derfor etablere soner som skjermes for anleggstrafikk og konsentrere massetransport til områder som uansett må repareres før etablering av grøntanlegg startes.
Forfattere
Jørn Kristian Lileng Øystein DaleSammendrag
Taubanedriftene har de senere åra ikke holdt følge med de helmekaniserte driftsmetodene med tanke på effektivisering, da andelen med manuelt arbeid fortsatt er stor, og maskinutnyttelsen lav. Dette gir store mannskaps- og kapitalkostnader sett i forhold til produktiviteten. Lønnsomheten av å drive i det vanskelige terrenget forverres dermed i forhold til områder der helmekaniserte driftsmetoder kan benyttes. Rapporten starter med å beskrive tilskuddsordningen til drift i vanskelig terreng fra den ble gjort gjeldende i 1977, og frem til i dag, samt avvirkningsaktiviteten i vanskelig terreng basert på statistisk materiale. Hovedproblemstillingen var å analysere aktivitetsnivået i vanskelig terreng på eiendoms- og landsnivå, og vurdere om driftsforholdene vil bli vanskeligere i fremtiden dersom dagens avvirkningsnivå skal opprettholdes. Tilskuddsordningen til drifter i det vanskelige terrenget er stadig blitt forandret, og hovedendringene kom i årene 1981, 1985, 1994 og 1995. Resultatene fra det statistiske materialet viser at aktiviteten i vanskelig terreng har sunket raskere enn den totale avvirkningen. Den forholdsvis sterke nedgangen av aktiviteten i det vanskelige terrenget kan dermed ikke alene forklares ut i fra den generelt synkende avvirkningen. Materialet viser også at verdiøkningen av tilskuddsutbetalingene ikke har kompensert for den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Det er ut i fra det statistiske materialet vanskelig å finne entydige forklaringer på den synkende avvirkningen innenfor driftene i det vanskelige terrenget. Forhold som redusert veibygging, lavere tømmerpris, økt mekanisering og skjerping av helningskravene fra 1993 samt en generell svekket interesse for skogbruk, kan være medvirkende årsaker til den lave aktiviteten i det vanskelige terrenget. Aktiviteten på landsnivåTall fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) viser at skogområdene med over 20% terrenghelning klassifisert som li, utgjør omtrent 16% av det totale produktive skogarealet i Norge. Li klassifiseres som områder med lilengder over 50 m.I tidligere undersøkelser er det funnet at vinsj og taubaneterreng med over 33% helning utgjorde 25% av det produktive skogarealet i Norge, der vestlandsfylkene og områdene nord for den sørlige delen av Nordland ikke var med i undersøkelsen. Datamaterialet fra NIJOS viser også at andelen av hogstmoden skog stiger med økende lihelning, og at det i fremtiden vil være et potensiale for å øke avvirkningen i det vanskelige terrenget.Driftsveilengdene for den gjenstående hogstmodne skogen er opp mot det dobbelte av hva den er for bestandene som er sluttavvirket de siste 25 årene. Dette indikerer at det lettest tilgjengelige terrenget avvirkes for intensivt slik at aktiviteten i fremtiden må rettes mot vanskeligere terreng med lengre driftsveilengde. Traktorveiene har stor betydning for å drive ut tømmeret i de marginale skogområdene. Resultatene viser at bestand med traktorveiløsninger har en høyere andel av sluttavvirkning enn områdene uten traktorveier. Tidligere studier konkluderer med at mesteparten av kubikkmassen innenfor traktorveienes dekningsområde, ikke vil bli avvirket uten bygging av traktorveier. Aktiviteten på eiendomsnivå Analysene på eiendomsnivå bygger på forutsetningen om at avvirkningsnivået i den utførte (1990-98) og fremtidige (1999-07) perioden skulle være det samme, og at det ikke bygges nye skogsbilveier. Resultatene fra analysene på eiendomsnivå er ikke representative som et gjennomsnitt for hele landet. Det antas at undersøkelsen på eiendomsnivå er representativ for skogområdene i landet med høy andel av vanskelig terreng. Dersom avvirkningen i fremtiden (1999-07) skal opprettholdes på dagens nivå viser undersøkelsen på eiendomsnivå at det forventes en økning av aktiviteten i det vanskelige terrenget. Tallene fra de utvalgte eiendommene viser at forventet avvirkning i terreng med over 40% helning må økes med 34% i perioden 1999-07 for at dagens avvirkningsnivå ikke skal reduseres. For å opprettholde avvirkningskvantumet innenfor eiendommene i undersøkelsen forventes det også at de fremtidige driftsveilengdene vil øke innenfor alle helningklassene over 20%, da med forutsetning om at det ikke bygges nye skogsbilveier. Den største økningen forventes å komme innenfor den bratteste helningsklassen (>60%) med 474 m (162%). For å gjennomføre denne økningen i det vanskeligste terrenget vil det være nødvendig med en større taubaneaktivitet i fremtiden.
Forfattere
D. Gaudet A. Laroche M. Frick J. Davoren B. Puchalski Åshild ErgonSammendrag
The pattern of expression of the pathogenesis-related (PR) proteins PR-1, chitinase, b-1,3-glucanase, and peroxidase, and phenylalanine ammonia lyase (PAL) transcripts was studied in five winter wheat cultivars differing in resistance to snow mould, under controlled conditions following growth at 20°C, during hardening at 2°C and dehardening at 20°C. The expression of these transcripts was also studied in two cultivars of winter wheat under natural conditions during autumn, winter, and early spring of 1997-98 at a field site in Lethbridge. The relative abundance of transcripts was similar in both the field and controlled environment studies: chitinase was the most abundant transcript followed by PAL, b-1,3-glucanase, PR-1 and peroxidase. Under field conditions, all PR-protein transcripts exhibited the same basic pattern of expression during the autumn, winter and spring sampling dates; transcripts were expressed during the late autumn, reached high levels by mid-winter, then dcreased before reaching maximum leves during the spring. Conversely, PAL expression was low or absent in autumn, reached the highest levels by mid-winter, and then gradually decreased during the spring. Under controlled environment conditions, transcripts encoding for PAL and the PR-proteins, except chitinase, were constitutively expressed to varying extents in the unhardened treatments. The general pattern of expression fell into two groups: (1) transcripts of chitinase, b-1,3-glucanase, and PAL, were weakly expressed in the unhardened treatments, strongly up-regulated following exposure to hardening conditions, and disappeared or remained stable following dehardening; and, (2) PR-1 and peroxidase transcripts were down-regulated upon initial exposure to hardening, increased slightly following prolonged exposure to hardening conditions, and remained stable during dehardening. Under controlled conditions, the pattern of expression of any of the PR-proteins did not appear to be associated with known genotypic levels of snow mould resistance among cultivars but, under field conditions, expression levels were generally higher for all PR-proteins in the snow mould resistant cultivar, CI14106 than in the moderately susceptible cultivar, Norstar. These results demonstrate that different PR-protein and PAL transcripts in winter wheat are expressed in the field throughout the winter and are differentially induced in response to exposure of plants to low, hardening temperatures under both field and controlled environment conditions.
Forfattere
John Y. LarssonSammendrag
Denne veiledninga er spesielt retta mot klassifikasjon av vegetasjonen på utvalgsflater. Den er en videreutvikling av de beskrivelsene som er gitt i Larsson, J.Y., Kielland-Lund, J. og Søgnen, S. M: `Barskogens vegetasjonstyper`, Landbruksforlaget 1994. Hovedenhetene i skog er overveiende de samme som de som er presentert i Fremstad, E.: `Vegetasjonstyper i Norge`, NINA – Temahefte 12, 1997, om enn rekkefølgen og navnsettingen er litt ulik. Både ”Barskogens vegetasjonstyper” og ”Vegetasjonstyper i Norge” anerkjenner at det finnes en variasjon innen vegetasjonstyper i skog, en variasjon som dels er regional og skyldes variasjoner i klimaet, dels er den lokal og skyldes variasjoner i vann- og næringstilgang på voksestedet. I tillegg kommer den variasjonen som skyldes hogst og annen bruk av skogareal. Disse variasjonene er ikke systematisk undersøkt, og vil sannsynligvis aldri bli beskrevet i full detalj. Til det er mangfoldet og spennvidden i norsk natur for stor. Selv om kunnskapen om de ulike utformingene er mangelfull, er den viktig for valg av riktige tiltak i praktisk skogbehandling. De to store vegetasjonstypene bærlyngskog og blåbærskog utgjør til sammen 53% av produktivt skogareal. Det er innlysende at dette arealet må inneholde en betydelig variasjon. Spesielt med tanke på valg av foryngelsesmåte, vil kunnskap om de ulike variasjonene eller formene være viktig. Den detaljerte utformingen sier mer om egenskapene til de ulike voksestedene i skog, enn hva hovedtypen gjør. Denne rapporten tar sikte på å sette variasjonen inn i et fast system for å legge bedre til rette for kommunikasjon og formidling av informasjon. Dette er foreløpig sluttprodukt av en prosess som har pågått i flere år med mer eller mindre systematiske observasjoner og registreringer av den variasjonen som finnes i skogen og som kommer til uttrykk gjennom vegetasjonen. Rapporten gjør ikke på noen måte krav på å gi en fullstendig og fullgod beskrivelse av forholdene. Med de mangler og unøyaktigheter som finnes, vil den likevel kunne være et nyttig redskap i riktig forvaltning av skogressursene. Det er ingen endringer i selve klassifikasjons-systemet i forhold til tidligere rapporter over samme tema. Hovedtypene er de samme som før. Men beskrivelsene er fyldigere, det er erkjent at hogstflater og ungskog utgjør ¼ av skogarealet, og først og fremst er teksten illustrert med fargebilder for bedre å visualisere det skogbildet som de ulike regionale og lokale variasjonene gir. Rapporten introduserer et system for mer detaljert beskrivelse av vegetasjonen og dermed enmer presis beskrivelse av de økologiske forholdene på voksestedet, enn det som hovedtypen gir. Dette mer detaljerte nivået er presentert i form av en figur med hovedtypen i sentrum, og med kortfattede beskrivelser av variasjoner rundt denne. Dette gjelder bare de 8 barskogstypene på fastmark.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak Hammeraas Jan Netland Annette Folkedal SchjøllSammendrag
The VEAS-Biosolids are intended as fertilizers and soil improvers in agriculture. The Norwegian legislation requires that material applied to agricultural land should pose no threat to human, animal and plant health. This may include freedom from infective plant pathogens of certain species, and specified limits for the occurrence of viable seeds of weeds. In the present study, the sanitation efficacy for potato cyst nematode (PCN), Globodera rostochiensis (Ro1) and wild oat, Avena fatua, is evaluated for the VEAS combined thermal filter press and vacuum dryer, which is the final step in the production of VEAS-Biosolids at the VEAS sewage sludge industrial plant. Germ carriers, each carrying 3 nylon bags with 20 nematode cysts and one bag with 100 seeds of wild oat, were placed in 3 filter presses at the VEAS plant. The germ carriers for in-process testing and the non-exposed process control germ carriers were either pre-exposed to sludge or kept dry before the test run. During this test, the pathogens were exposed to temperatures of 78-81 oC for 145 minutes and pressure variations between 4,5 and -0,92 bar. After completion of the test the germ carriers were removed, and the survival of PCN and wild oat seeds was investigated in the laboratory. The vitality of PCN was studied by recording the hatching of juveniles, by vitality staining of cyst contents with New Blue R, and by recording the development of new cysts on a susceptible potato cultivar. The viability of wild oat examined by tetrazolium test. Under the conditions of present test run and according to the vitality tests performed, the combined thermal filter press and vacuum dryer of the VEAS industrial plant had a 100% efficacy in the sanitation of PCN and wild oat. For both organisms a 4 days pre-exposure to sludge seemed to reduce vitality and viability. The mechanism of sanitation may rely on an interaction between sludge toxicity, temperature and pressure changes. Under the conditions of the test run the VEAS combined thermal filter press and vacuum dryer was reliable in eradicating PCN and wild oat.
1999
Forfattere
Jan TørudbakkenSammendrag
Boka tar for seg forhistorien og de første åra på Kise, kompetanse som grunnlag for framtida, fruktforskinga på Kise - fra jordbær til hageblåbær, grønnsaker, urter, jordforsking og næringsutvikling på grunnlag av arbeidet på Kise. I tillegg er det oversikt over diverse publikasjoner fra frukt- og bærforsøka, korn, grønnsaker, potet, urter og jordarbeiding, vanning, gjødsling og jordforbedring.
Forfattere
Mekjell Meland A. KvåleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag