Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2004

Forfattere

Lars Tørres Havstad John I. Øverland

Sammendrag

I frøavlsområdene på Sørøstlandet hvor snødekket om vinteren er ustabilt vil avpussing om høsten kunne gi overvintringsskader og redusert frøavling. Dette kan unngås hvis en venter til våren med å fjerne det isolerende laget av stubb og vissent plantemateriale (daugras). To forsøk i Vestfold i 2002-03 har vist at aktuelle tiltak for å fjerne plantemassen om våren kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det ennå er tele i jorda, eller en bør vente til jorda har tørket slik at kjøreskader unngås.

Forfattere

Arne Hermansen Ragnhild Nærstad Berit Nordskog May Bente Brurberg Vinh Hong Le

Sammendrag

NorPhyt er et nytt nordisk samarbeidsprosjekt som skal utvikle varslingsmodeller basert på dagens populasjon av tørråtepatogenet. Eucablight er et nettverk av forskere i Europa som arbeider med sortsresistens og patogenkarakterisering. Norske forsøk gjennomført i 2001-2003 viser at både bruk av lave doser av fungicidet Shirlan rutinemessig og bruk av tørråtevarsler kan redusere fungicidforbruket i forhold til bruk av full dose Shirlan etter rutine. Potensialet for sikker bruk av reduserte doser er størst i tørråtesterke sorter. Forsøk i 2003 viser at bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium og systemet "Skimmelstyring" er lovende. Oosporer (hvilesporer) til tørråtepatogenet kan overleve minst fire vintrer i norsk jord. Jord med oosporer kan dermed være en potensiell smittekilde for tørråte i lang tid.

Forfattere

Ole Billing Hansen Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

I hager og grøntanlegg er det siden middelalderen introdusert mange planteslag fra andre deler av verden. Forvillete prydplanter er det elementet i norsk flora som øker mest i dag, og hageplanter utgjør 45 % av artene som er i sterk spredning hos oss. I noen tilfeller er spredningen så omfattende at det er nødvendig med aktive kampanjer for å bekjempe artene. De harer blitt alvorlige ugras.  Felles for de aggressive hageflyktningene er at de har funnet seg så godt til rette under våre vekstforhold at de har spredd seg ut av hager og parker for å invadere nærområdene. Hageflyktningene har som regel stor frøspredningsevne og noen sprer seg også vegetativt, gjerne med rotbiter eller avkuttede stengler. En av de mest problematiske hageflyktningene i Sør-Norge (og store deler av Europa) er kjempebjørnkjeks (Heracleum mantegazzianum).

Forfattere

Inger Sundheim Fløistad Ole Billing Hansen

Sammendrag

En stor gruppe flerårige, vandrende ugrasarter har i tillegg til frøspredning, evne til vegetativ spredning med underjordiske stengler. Fire arter innen gruppen omtales her. Flerårige ugras med underjordiske stengler danner ofte tette matter som veves sammen med kulturplantene. Ved luking i slike sammenvoksinger, er det umulig å unngå at det blir igjen stengelbiter som gir opphav til nye ugrasplanter. Disse ugrasslagene er derfor vanskelige å bli kvitt når de først er etablert på en vokseplass, og det er desto viktigere å sørge for å bruke jord som er fri for rester av slikt ugras når en etablerer nye plantefelt. Frøplanter er som regel enkle å bekjempe, forutsatt at de tas på et tidlig stadium.

Forfattere

Inger Sundheim Fløistad Ole Billing Hansen

Sammendrag

Ugras med vegetativ spredning har blitt omtalt i tre tidligere utgaver av park & anlegg. Den siste hovedgruppen av slike brysomme rotugras er arter som spres vegetativt med krypende formeringsrøtter. Tidligere har vi omtalt ugras-arter med underjordiske stengler. I motsetning til slike jordstengler er røtter ikke oppdelt i ledd. Adventivknoppene finnes med ujevne mellomrom i barklaget både på primærrot, rotutløpere og forgreininger. Rotutløperne vokser enten sjiktvis som hos åkertistel og geitrams eller sprer seg mer i alle retninger som hos vegkarse. Fra adventivknopper blir det dannet et forgreinet rotsystem og lysskudd. Dersom en deler opp rotsystemet ved jordarbeiding, kan selv små rotbiter bli opphav til nye planter.

Forfattere

Haldor Fykse Espen Haugland

Sammendrag

Artikkelen gjer kort greie for strukturen av ein modell som simulerer plantevernbehov og plantevernpraksis. Modellen er utvikla som ein del av EU-prosjektet (AriBMPwater) og dek-kjer ugras i korn, potet og kål, sjukdomar i korn og potet og skadedyr (kålfluge) i kvitkål. Den gir høve til å velja fritt mellom seks ulike former for jordarbeiding, mellom ulike vekstfølgjer og mellom plantevernmiddel som er godkjende i dei respektive kulturane - mot ugras dess-utan mekaniske tiltak. Modellen spenner over 22 år og er i utgangspunktet knytt til vêrdata frå Rygge Flystasjon, men dette kan endrast. Artikkelen gir eksempel på resultat frå scenarium med ulike vekstfølgjer og forskjellige jordarbeidingsregime, i form av grafiske framstillingar av kvekeutvikling, og tabellariske oppsummeringar av avlingsreduksjon og talet på tiltak i simuleringsperioden.

Forfattere

Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ragnhild Nordbø Jorunn Børve

Sammendrag

Forbrukarane ynskjer plommer dyrka med lite bruk av plantevernmiddel. For å unngå høge tap av plommer under omsetnina av rote,har ein prøvd ut om ekstra sprøyting med kaslium kan vera eit alternativ til bruk av soppmiddel. Ein har samanlikna verknaden av kalsium tidleg i sesongen, seint i sesongen, tilførsel gjennom heile sesongen, soppsprøyta og usprøyta på fruktkvalitet og svinn. Det var ingen signifikante skilnader på kvalitetseigenskapar som refraktometerverdi, syreinnhald, fastleik og farge mellom dei ulike handsamingane. Men frukter som hadde fått kalsium tidleg i sesongen var noko fastare og hadde noko dårlegare fargeutvikling enn andre frukter. Bladgjødsling med kalsium reduserte rotninga etter hausting, men det var ikkje signifikante skilnader mellom tilførsel tidleg eller seint i sesongen.

Forfattere

Arve Arstein

Sammendrag

I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling til økologisk eng vore granska. Grunngjødsling med 3 tonn gylle kvar vår og årleg tilleggsgjødsling med gips (2 kg S pr daa) har vore prøvd på sandjord og på torvjord. Svovelgjødsling har gitt meiravling i 1 av 4 forsøksfelt. Konsentrasjonen av svovel i plantematerialet har auka ved førsteslått etter bruk av svovelgjødsel, men det er lite som tyder på direkte svovelmangel i nokon av felta, sidan nitrogeninnhaldet i avlinga også er lågt. Sett ut i frå ein fôringssynsstad er det likevel ynskjeleg å ha eit grovfôr med høgare svovelinnhald enn det vi har sett i dette prosjektet.

Forfattere

Lars Tørres Havstad John I. Øverland

Sammendrag

I ett forsøk i Vestfold ble fem ulike nitrogengjødslingsstrategier prøvd ut i engsvingelfrøeng både med og uten bruk av Moddus som vekstregulator. Uansett N-gjødsling, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var behandlet med Moddus ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I middel for de ulike N-gjødslingsstrategiene var avlingsnivået 44 prosent høyere på ruter behandlet med Moddus enn på ubehandla ruter Det var ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike N-gjødslingsstrategiene. Både med og uten vekstregulering ble imidlertid de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var delgjødslet så seint som ved begynnende skyting (Z 52). Flere forsøk er nødvendig før anbefaling om optimal N-gjødslingsstrategi kan gis.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Sauene i Norge går ofte spredt på store utmarksbeiter og dette vanskeliggjør et effektivt bruk av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dersom vokterhunder skal benyttes under norske forhold må sauene samles bedre, enten ved gjeting eller ved at de holdes innenfor et avgrenset område. Alternativt kan man utvikle nye måter å bruke vokterhunder på som er bedre tilpasset et spredt beitemønster. Resultater etter de første årene med vokterhundforsøk i Norge, basert bl.a. på tapsreduserende effekt og kostnader ved tiltaket, indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: vokterhund brukt alene innenfor inngjerdet beiteområde og vokterhunder løse på patrulje i et beiteområdet i lag med en tilsynsperson. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv, men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere sauenæringa til å ta i bruk vokterhund bør tiltaket få offentlig støtte.