Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Dagens bekjempelse av kålfluene i konvensjonell og integrert dyrking er basert på bruk av flere ulike fosformidler. Samtlige av disse blir utilgjengelige etter 2005. Det har i en årrekke vært undersøkelser på alternativer til fosformidler i bekjempelsen av kålfluer, men så langt har ingen andre midler eller metoder viste seg å være tilstrekkelig til å erstatte disse. De mest lovende skal presenteres her. For andre skadedyr som volder skade i kålvekster er både fosformidler og pyretroider brukt. Etter 2005 er bare pyretroidene igjen. For visse sommerfugler som kålmøll er det en reell fare for resistensutvikling. For å motvirke dette må vi ha flere type midler og flere metoder tilgjengelig. Flere midler har vært til utprøving ved Planteforsk, Plantevernet med lovende resultat. For kålgallmyggen vil bekjempelsen med pyretroider kreve mer presisjon m.h.t. behandling til rett tid. Et feromon er funnet for gallmyggen og skal prøves ut i feller i kommende sesong. Dette vil bidra til bedre bekjempelse.
Sammendrag
For å få en oversikt over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag ble eksisterende litteratur og registreringer fra botaniske og ornitologiske undersøkelser i strandengområdene gjennomgått. Med tanke på igangsetting av skjøtsel i de mest verdifulle områdene ble det tatt kontakt med den enkelte kommune. Kontaktpersoner i kommunene gav tilbakemeldinger om dagens status for de ulike områdene og innhentet informasjon fra grunneierne om de ønsket å sette i gang og hadde praktiske muligheter for å drive skjøtsel av områdene med utgangspunkt i en skjøtselsplan. På bakgrunn av denne informasjonen ble det satt opp en prioriteringsliste over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag som grunneierne ønsker å ivareta ved hjelp av skjøtselsplaner der det gis konkrete anbefalninger om restaurerings- og skjøtselstiltak.
Sammendrag
Manus til EGF-konferanse, Luzern, Sveits, juni 2004 som omhandler tema "Skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for å fremme interesse og kunnskap om skjøtsel av kulturmark
Forfattere
Gunnhild Jåstad Kåre Hesjedal Torgeir EdlandSammendrag
Vi må innsjå at vi gar fått eit nytt skadedyr i Noreg. Dette er eit skadedyr som er viktig for unge plantingar av eple, og eit skadedyr der det må setjast inn tiltak seint i sesongen i høve til andre skadedyr som er naturlege i Noreg. I dag har dette skadedyret begrensa utbreiing i Noreg. I det vidare arbeidet er det viktig at vi har kontroll på kor eplebladgallmyggen spreier seg, at vi finn metodar å kontrollere denne skadegjeraren som ikkje påvirkar nyttefaunaen i frukthagen og at vi finn kontrollmetodar som ikkje er helseskadelege for den norske forbrukar. Den norske fruktdyrkar kan ikkje tape omdøme hjå den norske forbrukar, men er også avhengig av ein god økonomi i produksjonen.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Smak i løk domineres av svovelholdige stoffer og til en viss grad av løselige sukker. Noen av de svovelholdige stoffene irriterer øynene når vi skjærer opp løk, noen gir en skarp brennende følelse i munnen og svelget, mens andre frembringer den typiske smaken av stekt løk. Vanlig kepaløk inneholder tre hovedgrupper av "smaksforløpere". Når man skjærer eller tygger i løk, kommer enzymet alliinase i kontakt med smaksforløperne, og det dannes mange ulike flyktige svovelholdige stoffer. Samtidig dannes det pyruvat, og mengden pyruvat er en god indikator på mengden skarpe smaksstoffer i løken. Smak er først og fremst genetisk bestemt, men kan også påvirkes av svoveltilgangen under produksjon, vannstress, dyrkingstemperatur, nitrogentilgang og lagring.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for bruk av Amistar.
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen Mikkel Bakkegard Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Konklusjon: Det anbefales startgjødsling til bygg og hvete på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller andre forhold som tilsier kald jord og/eller dårlig rotutvikling på tidlige vekststadier. Om lag halvparten av det totale fosforet som skal tilføres bør gis som startgjødsel, og resten gjennom en fullgjødsel-type. Det er ikke grunnlag for å anbefale å redusere mengden fosfor som skal tilføres ved bruk av startgjødsling
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over den norske delen av EU-prosjektet AgriBMPwater. AgriBMPwater har vært et 3 årig EU-prosjekt som startet juli 2000 og ble avsluttet ved utgangen av 2003. Prosjektet har vært ledet av Frankrike med deltakere fra Italia, Østerrike, Finland og Norge. Den overordnede målsetningen for hele prosjektet har vært å finne beste dyrkingsstrategier i forhold til effekt på miljø og bedriftsøkonomi, samt en vurdering av dyrkernes aksept, delaktighet og vilje til å sette i gang slike strategier.
Forfattere
Torgeir EdlandSammendrag
Torgeir Edland etterlot seg et upublisert materiale som nå er ferdig redigert. Dette heftet av Grønn kunnskap inneholder omtale av alle de viktigste sugende skadedyrene i frukt: midd, teger, sikader, sugere, bladlus, skjoldlus og trips. Mange nyttedyr er også omtalt (midd, teger). Kapittelet om teger er skrevet av Kåre Hesjedal. Over 60 arter er beskrevet i detalj og omfattende opplysninger om historikk, vertplanter, utbredelse, levevis, skade, naturlige fiender og bekjempelse er gitt. For de fleste artene finnes det gode strektegninger i svart-hvitt og illustrative figurer som viser de forskjellige stadiene av livssyklus gjennom året. Det finnes oversiktlige bestemmelsestabeller for midd, teger, sugere og bladlus som gjør det enkelt å fi nne fram til riktig art. Hovedgruppene av midd og sugende insekter er også omtalt.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Forsøkene i dette brukerstyrte prosjektet, i samarbeid med Lier og omegn forsøksring, og med midler fra SND, har vist at damping av jord i ulike salatkulturer (isbergsalat, kinakål, spinat og ruccola) på friland er velegnet for å redusere innholdet av ugrasfrø (frøbanken) i det 0-5 cm øvre laget i jorda. Det ble brukt dampemaskin av merket "Regero", produsert i Frankrike. Ved damping i minst 2½ minutt (svarende til 75% av "normal" dampestyrke) ble det oppnådd bortmot 100o C av varierende lengde, men det er trolig lengden på temperaturperioder over 70o C som er avgjørende for å drepe ugrasfrøene. Den sanerende effekten av dampingen på ugrasfrøbanken ga markert redusert ugrasframvekst og økt dekningsgrad av kulturene i forhold til ubehandla ledd.