Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Christian UhligSammendrag
ingen sammendrag tilgjengelig
Forfattere
Haldor FykseSammendrag
Hos kulturplantene er resistens viktig for at vi skal kunna bruka herbicid selektivt mot ugras, medan resistens hos ugraset skaper problem. At ulike ugras viser forskjellig styrke mot eit herbicid, er ikkje nytt. Nyare, men heller ikkje nytt, er det at biotypar av ei elles ømtålig art kjem fram som mykje sterkare enn arta generelt sett er. Denne type resistens har på verdsbasis utvikla seg med aukande tempo frå ca 1970, då resistens mot triazinar først vart påvist. Seina-re har resistens oppstått mot ei lang rekkje herbicid. Sulfonylurea er den gruppa som i dag har utvikla flest resistente biotypar. I Noreg er resistens påvist mot både triazinar og sulfonylurea, men tilfella er heller få. Av tiltak som kan motverka resistensutvikling, er skifte mellom her-bicid med ulike verkemåtar og veksling mellom kjemisk og mekanisk/termisk bekjemping rekna som effektive. Sprøyting etter behov, d.v.s. berre sprøyta areal som det er økonomisk lønsamt å sprøyta, vil fjerna alt seleksjonstrykk frå dei areala som ikkje blir sprøyta, og der-med ha ein positiv effekt. Bruk av låge dosar fjernar derimot ikkje seleksjonstrykket, og er difor til ingen nytte i denne samanhengen.
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I 2003 ble 2330 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 97 prøver av matkorn. Totalt 119 ulike vareslag ble analyser for inntil 206 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,4 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2 % av prøvene, hvorav 0,7 % var i norske prøver og 2,8 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Potetsikade gjør mest skade i potet rundt Oslofjorden og Mjøsa. Vanligvis er det en generasjon i året, og de voksne overvintrer. I varme somre påbegynnes en 2.generasjon som ser ut til å dø ut når kulda kommer. I forsøk i 2002 og 2003 har vi vanligvis registrert en avlingsøkning på 5-20 prosent for 1-3 gangers sprøyting med et pyretroid. I VIPS arbiedes det med å lage en bekjempingsterskel for potetsikade.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Avling, kvalitet og botanisk samansetjing vart undersøkt i ei natureng (680 m.o.h.) i Øystre Slidre og i ny eng same stad etter jordarbeiding og tilsåing. Den sådde enga gav i middel over ein femårsperiode ei årleg meiravling på 140 kg tørrstoff eller 80 FEm pr. dekar. Fôrkvaliteten var høgast i naturenga både for innhald av energi, protein, fiber og mineral. Fire år etter såing var talet på planteartar i den sådde enga minst like høgt som i naturenga på grunn av at artane i naturenga hadde kome tilbake. Nitrogengjødsling gav god avlingsrespons, men reduserte innhaldet av belgplantar i enga kraftig.
Sammendrag
Skade av teger (Heteroptera), såkalla "stein", er ein av dei viktigaste årsakene til fråsortering i pære, både i økologisk og konvensjonell dyrking. Også i eple er teger eit viktig skadedyr. Dei fleste tegene som gjer skade overvintrar som egg på fyrste og andre års skot av vedaktige planter og klekker til små nymfer i mai. Både nymfene og dei vaksne har stikke/suge munn, og skadar ved å suge i frukter og skot. Planteforsk har frå i år fått løyvingar til eit 4-årig prosjekt om teger. Målet med prosjektet er å redusere delen fråsorterte frukter som skuldast skade av teger i pære- og epleproduksjon, og med det auke lønsemda og den totale norske pære- og epleproduksjonen. Prosjektet er delt inn i tre delmål: (1) førebyggjande tiltak med vekt på ugraskontroll og kantvegetasjon, (2) potensielle naturlege fiendar som tiltak mot dei vanlegaste skadetegene og (3) direkte tiltak som ikkje har negativ effekt på populasjonen av nyttedyr.
Sammendrag
Innhold og sammensetning av fett og protein i dagens sorter av raps og rybs dyrket i Norge er undersøkt. Materialet er basert på norske sortsforsøk fra flere lokaliteter på Østlandet og en lokalitet i Trøndelag i 2001 og 2002 som har blitt analysert for fettinnhold, fettsyre-sammensetning, proteininnhold og aminosyresammensetning.Resultatene viste at dagens sorter av raps og rybs varierer i fettinnhold og fettsyresammensetning, og i proteininnhold og aminosyresammensetning. Det var størst variasjon blant rapssortene. Resultatene gir noen indikasjoner på hvordan disse egenskapene kan variere med dyrkingssteder og over år. I det videre arbeid vil disse resultatene bli vurdert opp mot hvilken betydning slike variasjoner har for bruksverdien som fôrråvare til ulike dyreslag.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.
Forfattere
Marianne Bøthun Nina HeibergSammendrag
Pilotprosjektet "Økologisk frukt og bærdyrking" har i samarbeid med dyrkarar, rettleingstenesta og forskarar sett i gong eit delprosjekt på bringebær. I prosjektet er 12 feltvertar frå Nordland, Møre og Romsdal, Sogn, Rogaland og Buskerud knytta saman i eit nettverk. Hovudutfordringane er å få kontroll på bringebærbilla, samt finne fram til gode metodar for jordkultur og gjødsling. Seks av feltvertane har forsøk med duftstoff mot bringebærbilla, eit arbeid som er leia av Nina Trandem ved Planteforsk Plantevernet. Nina Heiberg ved Planteforsk Njøs er ansvarleg for rettleiing på jordkultur og gjødsling. Målet er å lage ei rettleiing på økologisk dyrking. Prosjektet er finansiert av Statens landbruksforvaltning og FMLA Sogn og Fjordane