Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Halvor TorgersenSammendrag
This article describes an investigation of fatigue resistance in different steel wire rope constructions used in Norwegian cable logging operations. Test results indicate the following: A clear difference in fatigue resistance between ropes (approximately 50% decreased endurance for the compacted rope of highest density). Differences in rope wear for varying angles of deflection. A correlation between the number of visible broken wires and remaining strength in the rope.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Bruk av ulike gjødselmengder og strategiar har i forsøk ved Planteforsk Kise gjeve sikre verknader på avling og bærstorleik hjå solbærsorten "Ben Tron". Avlinga auka med stigande nitrogengjødsling, men verknaden var også påverka av tidspunkt og metode for tilføring. Verknader av haustgjødling og gjødling gjennom dryppvatningsanlegget er samanlikna med tradisjonelle gjødsling om våren.
Sammendrag
A rapid and sensitive method was developed to discriminate between Seiridium cardinale and Seiridium cupressi, the fungi causing severe cankers on common cypress in the Mediterranean area. The method amplified sequence variants in the ITS2 region of ribosomal DNA using the polymerase chain reaction (PCR), followed by polyacrylamide gel electrophoresis, to reveal single-strand conformation polymorphism (SSCP) between the two species. The greatest separation pattern was obtained with a gel matrix containing 7-10% formamide and 3-5% glycerol under optimized running conditions, which were found to be 30-40 V at 4-5 degrees C for 4-8 h. Sequence homology among isolates within each of the two species caused no mobility shifts, with all isolates displaying the same migration pattern. A few base differences between S. cardinale and S. cupressi caused markedly different migration patterns, allowing differentiation of the two pathogens. Differences between these fungi at the genetic level are consistent with known data on morphological, physiological and pathogenic characteristics. SSCP analysis constitutes a rapid and easy-to-perform method by which to recognize and distinguish closely related organisms, and has considerable potential for use in diagnosis and taxonomy.
Forfattere
A. HaileSammendrag
Økologi og bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) ble studert i Eritreas høyland fra 1997 til 1999. Arter av stengelborere, populasjonsdynamikk, eggleggingspreferanser, effekt av såtider, gjødsling og skadeomfang ble undersøkt. Fire arter av stengelborere: B. fusca, Chilo partellus Swinhoe, Sesamia calamistis Hampson og Chilo orichalcociliellus Strand ble identifisert som skadedyr i sorghum i Eritrea. Av disse var B. fusca av størst betydning i høylandet, og Chilo partellus i de lavereliggende områdene. Fire parasitter og to predatorer ble registrert som naturlig fiender av stengelborerne. I alt 19 ville og kultiverte plantearter fungerte som vertplanter for stengelborerne. Skadeomfang på grunn av angrep av B. fusca ble undersøkt ved bruk av fire insektsmidler og en ubehandlet kontroll i perioden 1997 til 1999 i Halhal Begos. Feltene behandlet med Furadan og Cyambush formulert som granulater hadde lavere antall larver, prosent angrep, døde hjerteskudd og en kortere lengde på gangene som ble boret i stenglene. Den høyeste avlingen (48q/ha) ble oppnådd i felt behandlet med Furadan. Kontrollfeltene ga den laveste avlingen (21,5 q/ha). Økt avling og økonomisk gevinst ved bruk av insektmidlene sammenlignet med kontrollen var henholdsvis 26,5 q/ha og 3725 Nakfa/ha.
Sammendrag
Preharvest cuticular fractures in sweet cherry fruits have been suggested to facilitate pathogen invasion, and a method to classify amount of cuticular fracturing into five categories (1 = no visible fractures, 5 = severe fracturing) has previously been proposed (18). Sweet cherry fruits of the four cultivars Early Burlat, Lapins, Van, and Vista were sorted into these five categories of cuticular fracturing and inoculated with conidial suspensions of either Botrytis cinerea or Monilinia laxa. After incubating the fruits at 20°C and 100% RH for 4 - 7 days, they were assessed for visible fungal growth. Due to quiescent infections of M. laxa, fruits treated with B. cinerea developed more brown rot than grey mold. However, a significant linear relation (p < 0.05) between the amount of cuticular fracturing and fungal infections was obtained in 5 of 7 trials with B. cinerea and in 2 of 4 trials with M. laxa, indicating that fungal infections in sweet cherry fruits may be facilitated by cuticular fractures. Independent of cultivar and year, a significant linear relation was found between the category of cuticular fracturing and percentage of infected fruits after inoculation with both B. cinerea and M. laxa, and in control fruits (p = 0.0001, p = 0.0183, and p = 0.0182, respectively). This is the first report quantifying an increase in fungal infection with increasing amount of cuticular fracturing. The mean difference in fruit rot (%) ± std.dev. between fruits in fracturing categories 1 and 5, expressed as the linear contrast of amount of fruit rot in category 5 minus amount of fruit rot in category 1, was 37.2 ± 7.4 (p = 0.0001), 35.4 ± 11.0 (p = 0.0022), 17.0 ± 6.7 (p = 0.0135), and 29.8 ± 4.7 (p = 0.0001), after treatments with B. cinerea, M. laxa, water control, and for all data pooled, respectively
Sammendrag
We have compared bud set and frost hardiness among Norway spruce (Piceas abies (L.) Karst.) provenances and families in two cold-acclimation regimes in a phytotron; low light intensity and high night temperatures (LL-HNT), and high light intensity and low night temperatures (HL-LNT) under shortening day lengths.Nine provenances from 59-66N and altitude 100-700 m within Norway, and nine open-pollinated families from a single stand (61N, 270 m elevation) were used. Both provenances and families started bud set and frost hardening earlier in LL-HNT than in HL-LNT.Correlations between the same trait expressed in two regimes were high for both bud set and hardiness at the provenance level and slightly lower at the family level. The variation among family means in bud set and hardiness was large. The differences found between the family extremes were up to 75% of those found between provenance extremes.The relationship between bud set and frost hardiness was strong among the provenance means within both environments (r = 0.92) but weak for the families (r = 0.22-0.44). Causal factors influencing phenotypic variation within traits and covariation among traits may differ for provenances and families within stands. The strong relationships among traits that are found at the provenance level cannot be generalized to the levels of families or clones.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy O. Hetland Gunhild Hommen Ole Skjævestad Peter Stanton Anne A. SteensohnSammendrag
Nedbørmåling med de to automatmålerne Geonor T-200 og Campbell vippekar ble sammenliknet med manuelle standardmålinger på Planteforsk Landvik (58°20"20" N, 8°31"25"Ø) i perioden mai-september 1994-1999. Geonor-måleren viste mange små negative eller positive timeverdier på dager uten nedbør, men dersom negative verdier ble korrigert på døgnbasis, var middelavviket fra de manuelle målingene bare 1% og ikke signifikant. I løpet av perioden gikk Geonor-måleren over fra å registrere for lite til å registrere for mye nedbør; dette understreker behovet for regelmessig ettersyn og kalibrering av denne målertypen. Med et middelavvik på 10% viste Campbell-vippekaret signifikant mer nedbør enn den manuelle standardmåleren gjennom hele måleperioden. For samtlige måneder i perioden 1994-1999 ble også månedsmiddeltemperaturen for Landvik beregnet enten som aritmetrisk middel av alle minuttverdier i måneden eller på grunnlag av døgnets minimumstemperatur, minuttverdier tre ganger pr døgn og Det norske meteorologiske institutts månedlige klimakoeffisienter (K-verdier) for Landvik. Resultatene viste et gjennomsnittsavvik på 0.3°C for månedene juli og august. For disse måneder er middeltemperaturer beregnet som aritmetriske midler med andre ord ikke uten videre sammenlignbare med temperaturnormalen 1961-90, som er beregnet på grunnlag av tidligere manuelle måleserier. For de andre månedene i året var det mindre, og som regel ikke signifikante, avvik mellom de ulike beregningsmåtene.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
I alt 24 feltforsøk i 1997 og 1998 med fire bygg- og fire havresorter ble utført i forsøks-ringer i alle landsdeler. Det skulle høstes ved skyting og deigmodning, men samtidig for sortene av hver art. Nær halvdelen av feltene ble sådd etter midten av juni, og for flere av dem ble veksttida for kort til at havren nådde deigmodning.I felter høstet etter planen var avlingen ved første høstetid 457 kg tørrstoff pr dekar for bygg og 542 kg for havre. Ved deigmodning hadde avlingen økt med 68% for bygg og 62% for havre. Dette tilsvarer 10"11 kg økt tørrstoffavling pr dekar pr. dag fra skyting til deigmodning. Tidligste byggsort (Arve) hadde størst avling, og seineste sort (Sunnita) hadde minst avling ved tidlig høsting. Ved siste høstetid var det ikke sikker forskjell mellom byggsortene. For havre var det ingen forskjell mellom sortene ved tidlig høsting, men 114 kg større tørrstoffavling av Biri enn Olram ved siste høsting. Det var ingen sikre forskjeller mellom arter og sorter verken i proteininnhold eller in vitro fordøyelighet ved noen av høstingene. Proteininnholdet gikk ned ved utsatt høsting med 2,6"2,8 prosentenheter for begge artene, og fordøyeligheten avtok samtidig med 6,8 prosentenheter for bygg og 8,7 enheter for havre. Lavt protein- og energiinnhold ved sein høsting tilsier at slikt korngrønnfôr ikke nyttes som eneste grovfôr til middels og høgtytende melkekyr
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å: Presentere teorier for strukturutvikling i jordbruket Beskrive hva som forårsaker endringer i strukturen i jordbruket, og hvilke endringer en kan få under ulike forhold Beskrive struktur og strukturutvikling i norsk jordbruk. Omtalen gjelder i hovedsak perioden etter ca. 1950, men under enkelte punkter er det nyttet data for kortere perioder. Med strukturen i jordbruket menes i denne rapporten i første rekke driftsenhetenes antall og størrelse, produksjonsmengde og produksjonsfordeling, eierforhold osv. Endringer i disse variablene gir uttrykk for strukturendringer i jordbruket. Strukturen i jordbruket kan ha betydning for mange forhold, bl.a. hvor raskt ny teknikk tas i bruk, stabilitet i matforsyning, matvaretrygghet, miljøforhold som forurensing fra jordbruket og landskapsbilde, konkurranseevne i forhold til utlandet osv. Strukturendringer er resultat av mange menneskers beslutninger, og strukturendringer kan derfor være resultat av holdninger og vurderinger av framtida. I denne rapporten har vi i hovedsak sett på strukturendringer og årsaker (drivkrefter) bak endringene. Likevel har vi ikke i vesentlig grad vurdert holdninger og eventuelle endringer i holdninger. Vi har heller ikke i vesentlig grad vurdert sammenhenger mellom strukturen i jordbruket og jordbrukets evne til å møte framtidige endringer i rammevilkår, sammenhenger mellom jordbruk og miljø, herunder landskap, osv. [...]
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 1999. I 1999 omfattet statistikken i alt 970 bruk med jordbruksdrift. Av disse ble 850 bruk registrert med langsiktig gjeld. Landkreditts markedsandel for rentebærende utlån til landbruket i 1999 viser stor variasjon: regionalt, fra 33,8 % på Østlandets flatbygder til 3-4 % i Nord-Norge og på Vestlandet utenom Jæren etter bruksstørrelse, der Landkreditts markedsandel stort sett øker med økende bruksstørrelse etter driftsform, med lavest andel for bruk med sau og melk og sau i kombinasjon og høyest for bruk med korn og korn og svin i kombinasjon etter alder, der Landkreditt er overrepresentert i aldersgruppa 45-55 år og underrepresentert i gruppa 35-45 år. [...]