Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2004

Forfattere

T. Sveistrup Trond Haraldsen Tore Sveistrup

Sammendrag

På Kaupang er det utarbeidet en plan for omlegging fra åkerdrift til slåtteeng på arealer som har kulturlag av stor arkeologisk verdi og på tilstøtende arealer. Målet med en omlegging er å bedre bevaringsforholdene i kulturlagene samtidig som det skal drives jordbruksproduksjon på arealene. Det foreslås at drenssystemet repareres og at jorda kalkes for å øke pH før omleggingen til slåttereng gjennomføres. Det bør vårsås frø av engvekster med grunt rotsystem med bygg som dekkvekst. Fordi jorda har god næringstilstand, kan gjødsling med fullgjødsel, som virker forsurende på jorda, delvis erstattes med kalksalpeter som har en positiv kalkvirkning. Jordas kalktilstand bør undersøkes tre år etter kalking og deretter hvert femte år for å overvåke pH-utviklingen i jorda.

Forfattere

Massimo Tagliavini Elena Baldi Rolf Nestby Christine Raynal Lacroix Philip Lieten Tapio Salo David Pivot Pietro. L. Lucchi Gian Luca Baruzzi Walter Faedi

Sammendrag

Artikkelen diskuterer næringsbehovet til jordbær dyrket i felt (årlig og flerårig kultur) og ved dyrking uten jord, dynamikken til næringsopptak gjennom sesongen og faktorer som påvirker dette.  Det er lagt spesiall vekt på fenologiske faser der behovene er spesielt høye. Rollen til lagring og remobilisering av nitrogen om vinteren og følgende remobilisering om våren er diskutert. Data på næringsfordeling mellom planteorganer er også raportert.

Forfattere

Gustav Fystro Anne Kjersti Bakken

Sammendrag

Spørsmål omkring kalking av etablert eng vart studert på 18 forsøksfelt spreidd under ulike jord- og klimaforhold. Kalking heva pH i overflata (0-2,5 cm) umiddelbart, medan det over fire år ikkje vart endringar i pH i sjikt under 5 cm på felt som låg i område der det var lite nedbør. I meir regnrike strok kom responsen på kalking raskare nedover i jordprofilet, men berre største mengde kalk (500 kg CaO-ekvivalentar per daa) heva pH vesentleg i sjiktet 10-20 cm. Relativt sett var pH-endringane størst for mindre kalkmengder. Avlinga auka etter kalking og mest i dei felta kor utgangs-pH var lågast (

Forfattere

Gro Hege Ludvigsen Olav Lode

Sammendrag

Rapporten presenterer resultatene av overvåkingen av pesticider i perioden 1995-2002. Resultatene er presentert for ett pesticid om gangen og oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann, grøftevann, episodestudier og nedbør. Rapporten erstatter vedlegg 5 i tidligere JOVA-rapporter. Resultatene er presentert i tabeller og med en kort tekst som oppsummerer de viktigste resultatene og midlenes egenskaper.

Forfattere

Solveig Aasen Eline B. Hågvar Nina Trandem

Sammendrag

Jordbærsnutebille biter av knopper i jordbær og bringebæ i forbindelse med egglegging. En studie i østlandske jordbærfelter (første- og tredjeårsfelter) viste at billa tidlig i sesongen er mest aktiv på den siden av dobbeltraden som vender mot vest og sør. Senere i sesongen jevner forskjellen innen dobbeltraden seg ut.  Det var ikke forskjell på kanten og midten av åkeren i antall avbitte knopper selv om det var flere biller i kanten. Jordbærsnutebilla la som regel  ett egg per knopp (66% av avbittte knopper), men det var også vanlig med flere (21%) eller ingen (13%) egg. Avbitte knopper uten egg var som regel urørte av billa (ingen gnag på selve knoppen). Studiet påviste for første gang i litteraturen at billa kan bite av hele blomsterklaser i stedet for en og en knopp. Dette øker skadepotensialet per bille.

Forfattere

Ingerd Skow Hofgaard Birgitte Henriksen Åshild Ergon Helge Skinnes Hilde Kolstad Yalew Tarkegne Anne-Marte Tronsmo

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Gøran Danielsberg

Sammendrag

Bruk av plantedekke på jordoverflaten både tilfører plantenæring og kveler ugras. For å sammenligne dens effektivitet med bruk av andre fysiske bekjempelsesmetoder, ble et forsøk utført i 2001 med hvitkål og rødbete i et organisk omløp. Behandlinger omfattet manuell luking, børsting (3 ganger), flamming (to ganger) og radrensing med gåsefotsharv (2 ganger). Avlingene var størst, og ugrasmengden minst, ved bruk av plantehakke. Av de andre metodene, gav manuell luking størst avling, mens radrensing og børsting gav henholdsvis ca. 20% og 25%  mindre avling enn manuell luking. Flamming gav enda lavere avling, på grunn av skader på nyttevekstene, men det hadde god virkning mot ugrasplantene.

Forfattere

Liv Synnøve Sognnes Samson Øpstad

Sammendrag

Drift av myrjord krev skånsam behandling av jorda. Køyring på våt og kald jord vil alltid vere skadeleg. På beresvak jord er vi avhengig av at planterøtene dannar den armeringa som er naudsynt for at traktor med reiskap skal flyte. Jordpakking er skadeleg for plantesetnaden, jordfysiske forhold og verkar negativt på avlingsmengd. Ein bør følgjeleg satse på mest mogeleg varig eng, og i regelen nøye seg med to slåttar. På myrjord må ein tenkje på at aksellasta skal vere minst mogeleg og at hjulutrustninga skal vere god. Tilfredstillande drenering er naudsynt for å kunne drive myrareala rasjonelt.

Forfattere

Anne Kjersti Bakken Sissel Hansen

Sammendrag

Det er grunn til å tru at svovelforsyninga i norsk økologisk engdyrking kan vere begrensande for plantevekst og biologisk nitrogenfiskering. For å undersøke dette nærare, vart det gjort feltforsøk og studiar på økologiske husdyrbruk. Sjølv om svovelinnhaldet i raudkløveren var svært  lågt, ga ekstra tilføring av svovel ikkje auka N-avlingar. I gardsundersøkinga fann ein samanheng mellom konsentrasjonen av svovel og konsentrasjonen av nitrogen i kløver.

Forfattere

Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Mekjell Meland

Sammendrag

Fruktene nede og inne i frukttrekruna er mindre mogne med dårlegare fargeutvikling enn fruktene i toppen av frukttrea. Dette skuldast fyrst og fremst redusert ljostilgang. Ein reflekterande duk på bakken under plommetrea vil auka ljostilgangen og gje plommer med betre kvalitet og jamnare mogning. Målingar i vekstsesongen viste at den reflekterande duken gav meir ljos, medan ein ikkje registrerte auka temperatur i tre som vaks over reflekterande duk. Plommer dyrka over reflekterande duk hadde høgare innhald av oppløyst turrstoff, mindre syre og betre fargeutvikling samanlikna med kontrollen. Skilnaden var meir markert i nedre del av trea. Graset under duken var svekka, og i traktorspora gjekk graset ut.