Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det kvantitative og kvalitative innholdet av flavonoider (myricetin, quercetin og kaempferol) i bær av krekling (E. nigrum L. og E. hermaphroditum Hagerup) har blitt analysert. Bærene var hentet fra 6 ulike habitat i Norge. Resultatene indikerer at nivået av quercetin er lavere i E. nigrum enn i E. hermaphroditum mens innholdet av kaempferol var høyere i E. nigrum enn i E. hermaphroditum. Nivået av de tre flavonoidene varierer med modningsgrad av bærene, modne bær inneholder mer flavonoider enn umodne bær. Vi har også analysert innholdet av flavonoider i ulike produkt av krekling (vin, aperitiff, juice, gele, sirup og sukkertøy). Resultatene viser at innholdet av flavonoider er lavere i produktene enn i råmaterialet. Høyest innhold av flavonoider er det i bærskallet.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
I Danmark har det over flere år blitt investert forholdsvis store ressurser i rasjonalisering av feltforsøkssvirksomheten. Det landsdekkende samlingspunktet for Dansk Landbrugsrådgivning - Landscentret har ledet dette arbeidet. Landscenteret eies av bøndene, som alle andre såkalte landbrugscentre i Danmark. I Norge har vi i liten grad hatt felles datasystemer for planlegging av feltforsøk og analyse av forsøksresultater. Stor sett har hver enkelt forsker benyttet de verktøy man selv best behersket. Etter hvert har det oppstått et ønske om mer samordning og modernisering av feltforsøksaktiviteten. Det har ved flere anledninger de siste årene vært diskutert Nordisk samarbeid på dette feltet uten at dette har gitt resultater. På norsk side har man registrert utviklingen i Danmark, og Planteforsk tok kontakt med Landscenteret for å vurdere et mulig Dansk-Norsk samarbeid om et felles datasystem for feltforsøk. Danskene tok godt i mot den norske henvendelsen og man ble enige om å inngå et samarbeid. I første omgang ble det lagt opp en framdriftsplan for tilpasning av det danske systemet til den norske aktiviteten. Det legges også opp til et samarbeid om videreutvikling av et framtidig felles system.
Sammendrag
I år med tidlig setting, mye nedbør/vanning etter plastavtak og stor avling (sein høsting) får en størst utslag for delgjødsling. Bladgjødsling (med Stopit, Wuxal, Allgrow) kan gi betydelige avlingsutslag, og vi ubetinget være positivt. Dersom en skal ut i åkeren med tørråtesprøyting bør det drfor alltid tas med et bladgjødslingsmiddel, men det kan også tilrådes separate bladgjødsling-sprøytinger. Sortene reagerer forskjellig på delgjødsling og bladgjødsling, der Rutt gir bedre respons på dette enn t.d. Ostara. Det ser også ut itl at sortene reagerer forskjellig på delgjødsling/bladgjødsling med hensyn til tørrstoffinnhold. Rutt "tåler" dette bedre enn Ostara. Det blir atså viktig å kjenne de enkelte sortene sine behov/reaksjoner på de ulike innsatsfaktorene.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Det biologiske mangfoldet økte svakt etter fire år med beite, men svært få av artene som økte i mengde var arter som indikerte ingen bruk av gjødsel og sen slått og/eller beite. Dette tyder på at det er vanskelig å restaurere denne type artsfattig eng, og å øke det biologiske mngfoldet, i hvert fall på kort sikt. Det er derfor viktig å bevare de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes. Uansett kan bruk av beitedyr holde kulturlandskapet åpent og bidra til effektiv skjøtsel av større arealer. På lang sikt kan kanskje beitedrift øke det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Resultatene bekrefter den dominerende rollen til genotype for danning av fenoler. Det ble også vist at virkningen av omgivelsene var påvirket av genptype. Av andre faktorer påvirket nitrogen fenolene mest. Resultatene foreslår at foredling er en måte å øke innholdet av fenoler på. Imidlertid, foredling tar tid og produktet er tilpasset bare for et spesifikt miljø. Siden det blir konsumert relativt mye bær, kan kunnskap om faktorer som bare har liten virkning på innholdet av fenoler ha en stor betydning for inntaket av disse.
Sammendrag
`Korona` strawberry plants (Fragaria x ananassa Duch.), were studied over a period of three years. A significant effect of mulching was found in the first harvest year, but additional fertilizer did not affect total yield. Bark mulch slightly decreased the level of leaf nitrogen, but increased the level of leaf phosphorus and potassium in all years. Bark had a significant, negative effect on soil nitrate and ammonium content in the two first seasons. Mulching increased the soil moisture content in all years.
Forfattere
Line RosefSammendrag
The effects of four different grazing regimes (rotational grazing by sheep and by cattle and continuous grazing by sheep and by cattle) were investigated during four years in an experiment to restore eight abandoned species-poor grasslands in Norway. The results showed that conservation of particularly valuable habitats like the few still intact species-rich grasslands is important for maintaining biodiversity, since it is very hard to recreate the total species composition found in this type of grasslands. Restoration of more or less severely altered areas like those investigated, will be necessary because a few small managed areas will not be sufficient to conserve biodiversity in the long term.
Forfattere
Solveig Aasen Eline Hågvar Trond HofsvangSammendrag
Et gen som koder for snøklokke lektin (Galanthus nivalis agglutinin) har blitt satt inn i flere kulturplanter, bl.a. potet. Studier har vist at slike GNA potetplanter delvis er resistente mot bladlus og har et potensiale for å kunne påvirke bladlussnylteveps som er viktge nyttedyr i biologisk bekjempelse. Vi har undersøkt effekten av GNA potet på ferskenbladlus (Myzus persicae) og på bladlussnyltevepsen Aphidius colemani. Ingen signifikante effekter er påvist på bladlusenes utvikling eller fekunditet. Foreløpige resultater om søkeoppførsel, utviklingstid, levetid og størrelsen på voksne Aphidius colemani ble presentert. Alle eksperimenter har vært utført i laboratorier med transgene planter istedenfor kunstig diett for å unngå uventete effekter på inektene.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Forventede klimaendringer vil trolig medføre høyrere vintertemperaturer, men også et mer ustabilt klima i Norge i årene framover. Høyere temperatur kan gi muligheter til økt dyrking av høsthvete i sentrale korndistrikt, samt dyrking av høsthvete i nye områder. Risikovurdering i forhold til overvintring vil bli et viktig stikkord i forbindelse med rådgiving overfor kornprodusenter som dyrker eller vurderer å dyrke høsthvete. En kanadisk overvintringsmodell som, i tillegg til en sorts-koeffisient, bruker kronetemperatur til å simulere utvikling av LT50 (den temperatur der 50% av plantene dør)gjennom høst og vinter, kan være et utgangspunkt for utvikling av en tilsvarende modell tilpasset norsk klima og sortsmateriale. Artikkelen beskriver feltforsøk anlagt for å klarlegge forholdet mellom ulike værfaktorer og plantenes frosttoleranse, vekstpotensial, innhold av karbohydrat og fenologisk utvikling. Det arbeides også med å skaffe data fra en nordisk feltundersøkelse fra 1989-92 som, i tillegg til feltforsøkene, vil bli brukt i arbeidet med å utvikle og teste en norsk overvintringsmodell.
Sammendrag
Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.