Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2004

Forfattere

Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

Prosjektet "Etablering av lauvskog" skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.

Forfattere

Karen Refsgaard Marta Ebbesvik Thor Johannes Rogneby Berit Rogstad Kjell Staven

Sammendrag

ØkologiPlan er et nytt økonomisk planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjermebelgvekstdyrking. Det er utviklet nye prinsipper for dekningsbidragskalkyler som er tilpasset økologisk landbruk, bl.a. med bakgrunn i at økologisk landbruk er avhengig av flerårig vekstskifteplanlegging og har større avlingsvariasjon mellom år.

Forfattere

Dag Røen Stein Harald Hjeltnes Gunnhild Jåstad

Sammendrag

I eitt økologisk forsøksfelt med plommesortar ved Planteforsk Njøs ga sorten "Jubileum" høgare avling enn "Souffriau", "Victoria" og "Reeves" (forsøk med grunnstamme "St. Julien A") og "Avalon" var meir produktiv enn "Excalibur (forsøk med grunnstamme "Pixy"). Fråsortering på grunn av skade på fruktene var på eit lågt nivå i plomme samanlikna med eple og pære. Flest fråsorterte frukter var det i "Victoria", stort sett på grunn av gummiflod. "Jubileum" var utsett for fruktròte, og vert ikkje tilrådd for økologisk dyrking.

Forfattere

Dag Røen Gunnhild Jåstad

Sammendrag

Frukt er ein fleirårig kultur. Det gjer det vanskeleg å nytte dei hjelpemiddel og den tenkegang som tradisjonelt vert nytta i økologisk produksjon. Det er mange grunnar til fråsortering i økologisk fruktdyrking, men dei viktigaste ser ut til å vere stikk av rognebærmøll, ulike sommarfugllarver, teger, skurv og kjølelagersopp. Det vert for tida arbeidd med førebyggjande og dirkekte tiltak mot alle desse skadegjerarane.

Forfattere

Aksel Døving Arnfinn Nes Anita Sønsteby

Sammendrag

Heftet har kort informasjon om alle sider ved økologisk produksjon av Ribesartene rips, solbær og stikkelsbær. Det er avsnitt om vekst og utvikling, skjering,krav til jord og dyrkingsstad og klima. Gjødsling og vatnig vert drøfta. Det same med sortar og sortseigenskapar, planter og planteoppal og dyrkingsmåtar. Innanfor plantevern vert utfordringar innanfor ugras, sjukdomar og skadedyr drøfta. Litt om hausting, lagring og omsetnad og om regelverket er også med.

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2003. Målingene viste at årsmiddeltemperaturen for 2003 var 7.7oC. Dette er 0.8oC over normalen på 6.9oC, og dermed det sjuende varmeste året siden målingene starta i på Landvik i 1957. Bare månedene januar, mai og oktober hadde middeltemperatur under normalen. De resterende ni månedene var varmere enn normalt. I løpet av året 2003 kom det totalt 1100 mm nedbør. Dette er elleve prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.

Forfattere

Magnus A. Halling Annette A. Longland Sirwan Martens Lars Nesheim Padraig O\"Kiely

Sammendrag

Yields of dry matter (DM) and water soluble carbohydrates (WSC) were determined in two varieties (AberDart and Fennema) of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) grown in small-plot field experiments at a total of nine sites in Norway, Sweden, Germany, UK and Ireland. AberDart, which had been bred to accumulate high levels of WSC and Fennema, which was a standard variety which accumulates normal levels of WSC, were investigated in a three- or four-cut silage system in the first year of ley. Trials were established in 2000 or 2001. Compared to Fennema, AberDart had significantly lower total DM yields at five sites and a significantly greater DM yield at one site. A strong interaction (p

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Tradisjonelle måter å bruke vokterhunder på er vanskelig å overføre direkte til norske forhold fordi sauene her hjemme beiter så spredt. Før vokterhunder kan benyttes på en effektiv måte i Norge, må enten sauene gjetes eller beite på inngjerdete områder eller man må utvikle nye metoder å benytte vokterhunder på. Resultater fra de første årene med vokterhundstudier i Norge indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: 1) vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite. 2) vokterhunder løse på patrulje i et beiteområde i lag med en tilsynsperson. Effektivitet og kostnader ved de ulike metodene er diskutert.

Forfattere

Ragnar T. Samuelsen Hans J. Rosenfeld

Sammendrag

Faktorer som påvirker avlings- og kvalitetskarateristikker er presentert. Sort, vekstklima og dyrkingsteknikk vil være hovedfaktorene. Sortene Newburg, Napoli og Yukon kan yte relativ høye rotavlinger og en kvalitet som blir foretrukket av konsumentene. Høy produktkvalitet kan oppnås ved å dyrke gulrot på egnede jordtyper nord så vel som sør i Norge. Klimaforbedrende midler som fiberdukdekking er fordelaktig i nord for både avling og kvalitet. Mange kvalitetsspørsmål står ennå uløste.

Forfattere

Tor Lunnan

Sammendrag

Raudkløver er prøvd i blanding med timotei og engsvingel i eit toslåttssystem med ulike haustetidspunkt for førsteslåtten ved Planteforsk Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Totalavlinga av fôreiningar var lite påverka av haustetida for førsteslåtten. Større gjenvekst etter tidleg hausting kompenserte for mindre avling i førsteslåtten. Avlingspotensialet for kløveren var høgt overalt, men med større variasjon på Holt enn lenger sør. Fiksert N-mengd målt med differansemetoden over ein fireårsperiode var i middel 8,5 kg på Holt, 9,9 kg på Løken, 12,8 kg på Kvithamar og 14,4 kg N/daa og år på Særheim. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetidspunktet for førsteslåtten, og nedgangen i energiverdi var sterkast ved høg temperatur i tida før hausting. Proteininnhaldet i førsteslåtten var lågt til tross for at kløverinnhaldet var høgt på felta.