Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Maria Herrero Jadwiga Treder Brita Toppe Hans Ragnar GislerødSammendrag
En mild varmebehandling ble tested for å bekjempe agurkmjøldogg.I dette forsøket var de to sikre behandligene for å drepe soppen 37 C i 10 timer og 40 C i 3 timer. Disse kominasjonene av temperatur og varighet gjør det i praksis vanskelig å implementere varmebehandling som bekjempelse mot mjøldogg.
Forfattere
Branka Barl Steinar Dragland Ivan SalamonSammendrag
Plantenes produksjon av bioaktive stoffer er sterkt påvirket av genetiske forskjeller og vekstforhold. I denne oversikten er det vist at også næringstilgangen kan ha betydning i denne forbindelse. Det er vist eksempler fra peppermynte, kamille, prikkperikum og puprpursolhatt.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Stine Breivik Lien Inger Sundheim FløistadSammendrag
Her i landet finnes liten dokumentasjon på hvordan vedlikeholdsgartnere utfører ugrasrenhold, og hvilke problemer de står overfor i ugraskampen. Til nå har det vært begrenset med kommunikasjon mellom forsknings- og utviklingsmiljøene og de som utøver skjøtsel i grøntanlegg. For å skaffe mer kunnskap, ble det høsten 2003 gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med en semesteroppgave i faget plantevern (PLV 300) ved Norges landbrukshøgskole.
Forfattere
Inger Hilmersen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjemisk bekjemping av ugras er ikke det mest ønskelige, men det er ofte nødvendig for å oppnå et godt resulat. For å bruke kjemiske plantevernmidler er det viktig å kjenne til hvordan de virker og ha en plan for sprøyting og oppfølging. Tiltak mot ugras må settes inn i rett tid. Her gjelder det gamle utsagnet om at én dag om våren (eller ved etablering) tilsvarer en uke om høsten!
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Vinterettårige ugrasarter kan spire og sette frø gjennom hele vekstsesongen. Frøplanter som spirer seint på høsten, kan overvintre for så å blomstre og sette frø neste vår. De kan dermed spre frøene allerede tidlig om våren. Overvintrede planter produserer frøplanter som lett kan nå frømodning samme året. Artene kan altså produsere to eller flere frøgenerasjoner hvert år.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasartene deles i grupper etter voksemåte, biologi og konkuranseevne og uønskede urter som lever mer enn to år, hører til gruppen flerårige ugras. Dette er til sammen en stor gruppe som kan bli svært brysomme i grøntanlegg dersom de ikke bekjempes i rett tid. Formerings- og spredningsmåten avgjør om de hører til de stedbundne eller vandrende, flerårige ugras-artene.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasarter som har evne til å spre seg vegetativt ved egen hjelp, hører til gruppen flerårige, vandrende ugras. De kan i tillegg spre seg med frø eller sporer og være opphav til betydelige ugrasproblemer i grøntanlegg. De vandrende ugrasartene grupperes etter den vegetative formeringsmåten, og artene som blir omtalt i denne artikkelen, sprer seg med krypende stengler med evne til å sette røtter.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Gruppen av flerårige ugrasarter med evne til vegetativ spredning med jordstengler er stor. Kunnskaper om artenes biologi og spredningsmåte er nødvendig for å kunne bekjempe dem effektivt. Fire arter innen denne gruppen ble omtalt i park & anlegg nummer 7/2004. I denne artikkelen omtales ytterligere fire arter som opptrer som brysomt ugras i grøntanlegg ved frøspredning eller vegetativt med jordstengler.