Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
A. Bleie Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjer greie for forsøk med dupping av eple i kalsiumløysing etter hausting. Resultata viste klåre kvalitetsforbetringar hjå eple etter slik kalsiumtilførsle; det vert peika på at slik handsaming av epla kan redusera svinn og kvalitetstap både under lagring og i omsetjinga.
Sammendrag
I prosjektet "Økt produktivitet i agurk og tomat gjennom miljøvennlig plantevern og effektiv dyrkingsteknikk" har en i perioden 1997-1999 arbeidet med ulike teknikker for rensing av resirkulerende næringsløsning i veksthus
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
NIJOS utførte sommaren 2001, vegetasjonskartlegging av eit område på 2700 dekar ved Minnestølen i Hol kommune. Kartlegginga er utført på oppdrag frå Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og skal brukast inn i forskningsprosjektet ”Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet”. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for beite for sau. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av muleg framgangsmåte for berekning av sauetettheit i prosjektet.
Populærvitenskapelig – Profilering av grasmark i Finnmark. En aktuell dreneringsmetode.
T.J. Aandahl
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Som en del av forskningsprogrammet Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ble det i august/september 1999 gjennomført en undersøkelse på profilerte arealer i Finnmark. 23 gårdsbruk ble besøkt for registrering av profileringsfeltenes utforming og gårdbrukernes erfaring med drift av feltene. Nesten alle feltene var opparbeidet i forbindelse med nydyrking. Store overvintringsskader og det å kunne gjennomføre våronn pga. våt jord hadde vært et stort problem på areal som hadde vært i drift før profilering. Tilbakemeldingen fra gårdbrukerne var at driftsforholdene var blitt betydelig forbedret etter profilering. Overvintringsskader hadde ikke lenger vært noe problem. Det ble ikke registrert større overvintringsskader på noen av profileringsfeltene i undersøkelsen. I Finnmark drives det jordbruk på arealer som har tele til ut på sensommeren. Under slike forhold fungerer ikke lukkede drensrør. På disse arealene er profilering en forutsetning for å kunne drive jorda. En del gårdbrukere i Finnmark har svært positive erfaringer med profileringsfelter og har erfart at tradisjonell grøfting med lukkede drensrør ofte gir dårlig effekt under de klimatiske forholdene som er i Finnmark. Profilering er for de fleste den mest aktuelle dreneringsmetoden.
Sammendrag
Epiphytic lichens (and some non-lichenized fungi) on 34 coppices (204 stems) of Corylus avellana were investigated in a 140 ha study area in south-western Norway. A total of 65 species were recorded on a total bark area of 63 m2. Corylus in broad-leaved deciduous forest supported more species of macrolichens, and fewer species of icrolichens, than Corylus in pine forest. The macrolichen flora of the deciduous forest differed from that of the pine forest by having a rich flora of species belonging to the Lobarion alliance. Old Corylus coppices with tall stems (>8 m), large girth (>8 cm diameter at breast height) and a noticeable cover of macrolichens (>10% of bark area) supported the highest number of rare species, and overall, species of mcrolichens. More than 50% cover of icrolichens indicated richness and rarity of microlichens on Corylus
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Forsøk med ulike trafikkregimer i grasmark (ingen trafikk, lett og middels tung traktor med to mekaniseringslinjer; fôrhøster og totrinns høsting) og tre gjødslingsnivåer (12, 18, 24 kg N/daa) ble utført på tre felter på sandjord og to felter på myrjord i Bodø. Det ble større avlingsreduksjon etter kjøring på myrjord enn på sandjord, og stigende tap ved økende vekt av traktor og utstyr på myrjord. Fordi det meste av kjøringen på arealene foregikk ved høsting, ble det moderate avlings-tap ved første slått, som utgjorde ca. to tredjedeler av årsavlingen. Derved ble den samla avlingsreduksjonen knapt 20% i værste tilfelle, selv om avlingen i andreslåtten da var redusert med 50% etter kjøring. Forsøkene viste dessuten samspill mellom mekanisering og gjødslingsnivå på myrjord, slik at det ved bruk av lett utstyr var grunnlag for å redusere gjødselmengdene.
Forfattere
Halvor Torgersen Torstein LislandSammendrag
Selvgående steinknuser STF 504. Det er gjennomført en litteraturgjenomgang og to studiereiser til Østerrike for å studere maskinen i praktisk arbeide. Maskinen ble først studert ved knusing av kalkstein, og deretter studert ved knusing av grunnfjellsbergarter. Prosjektets formål var å undersøke muligheten for å ta i bruk ny teknologi for å vedlikeholde skogsbilveger på en rimeligere og mer miljøvennlig måte. Resultatet etter vedlikeholdet med denne typen utstyr så lovende ut. Prisene for denne typen arbeid er svært gunstig i forhold til eksisterende metoder med stasjonære og mobile knuseverk. Metoden kan også beskrives som fleksibel og miljøvennlig. Maskinen resirkulerer det som ellers ville blitt deponert, og en slipper store massetak langs vegen. Maskinen er fleksibel siden det finnes en mengde andre anvendelsesområder. Den kan for eksempel brukes til resirkulering av bygningsavfall og innarbeiding av dette i vegkroppen. Den kan frese opp asfalt, slaghull eller gamle veger og parkeringsplasser som skal tilbakeføres til naturlig tilstand. Den kan også brukes til rekultivering av gamle jordruksarealer eller knuse stein på jorder.
Forfattere
Roald SandSammendrag
Dette er en rapport knyttet til prosjektet «Sparing og investering i landbrukshusholdninger » innenfor det strategiske instituttprogrammet AGROMANAGEMENT. Ett av målene med programmet er å forbedre forståelse av hvordan og hvorfor landbrukshusholdningene endrer sin spare- og investeringsatferd. Dette prosjektet har fokusert på analyser av spare- og konsumatferden i norske landbrukshusholdninger ved hjelp av sentral økonomisk teori, nyere økonometriske metoder og data fra driftsgranskingene ved NILF. Formålet med prosjektet er å beskrive og forklare utviklingen i sparing og konsum for landbrukshusholdningene i Norge, mens den viktigste problemstillingen er å belyse i hvilken grad målbare økonomiske og demografiske kjennetegn ved landbrukshusholdningene kan forklare utviklingen i sparing og konsum for disse husholdningene. Sparingen i landbrukshusholdningene har falt sterkt i de siste 20 årene. Vi har lansert og i noen grad utdypet en rekke forklaringer på denne endringen (kapittel 2). Vi har presentert både teorier basert på Keynes sine teorier og moderne konsumentteori. Kapittel 2 inneholder også en matematisk formulert modell for spareatferd, og det drøftes årsaker til forskjeller i spareatferd mellom landbrukshusholdninger og andre husholdninger. Noen av disse forklaringene er selvfølgelig mer relevante enn andre, mens noen forklaringer er lettere å teste empirisk enn andre. I denne studien har vi lagt vekt på hvordan vi kan teste relevansen til ulike forklaringer ved å estimere en dynamisk konsummodell. […]
Sammendrag
Injuries and mortality to advance growth (saplings) after selection harvesting was studied in 17 multi-storied Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) stands. Harvest removals ranged from 33 to 67 % of initial basal area. Four of the stands were harvested motor-manually (chain saw + skidding with farm tractors; M-FT). The remaining stands were harvested with single-grip harvesters and forwarders (H-FW). In each stand, injury rates were evaluated on a 24x48 m plot, located between the centrelines of two parallel striproads that were spaced 24 m apart. All logging teams had at least five years of experience in clear-cutting and thinning operations. The trees to be removed, and striproad centrelines, were marked prior to harvest. Mortality varied between 5 and 51 %, whereas total injury (injured + dead saplings) varied between 17 and 76 %. Mortality- and injury levels were generally highest on H-FW plots. Crown reduction and leaning stems were the most frequent types of injury, regardless of operating method. Injury rates increased with sapling height with the H-FW method, whereas the opposite was found on M-FT plots. Saplings without pre-harvest damage in the form of top- or leader defects had a higher probability of being injured than saplings with such damage in stands harvested with the M-FT method. A similar difference was not found on H-FW plots. A logistic regression model show that the spatial risk for injury depends on the interaction between forest condition factors and operational characteristics. Forest condition factors influencing the risk of injury are sapling height and the location of saplings relative to larger residual trees and striproads. Corresponding operational characteristics are operating method and harvest intensity.
Forfattere
Dagang Tang Espen Lydersen H.M. Seip Valter Angell Odd Eilertsen Thorbjørn Larssen X Liu G. Kong Jan Mulder Arne Semb Svein Solberg K. Torseth Rolf D. Vogt Jinshong Xiao Dawei ZhaoSammendrag
A 5-year Chinese-Norwegian research project was launched in the autumn of 1999. Forested sites for intensive studies are or will be established in the Chongqing municipality and in Guizhou, Hunan and Guangdong provinces in southern China. Previous studies have shown that harmful effects of acid deposition are likely to be most severe in this region. The research and monitoring sites shall give information about acidification mechanisms and effects on vegetation in order to improve policy oriented acidification models and critical load estimates as well as function as interdisciplinary training centers for acid rain research. Furthermore, the project shall improve the basis for developing an efficient regional acid rain monitoring system. At one site in Guizhou and one in Chongqing, research on soil and soilwater chemistry has been ongoing for several years. The forest at these sites appears to show symptoms of reduced vitality. The sensitivity of Chinese forests to acidification is uncertain and will be focused. Decision-makers should get an improved basis for optimal mitigation measures through the project.