Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) ble stiftet i 1951. I forbindelse med 50-års jubileet i 2001 ble det arrangert en konferanse hvor sentrale deler av organisasjonens virksomhet ble presentert. EPPO opprettet i 1987 et panel som fikk i oppdrag å vurdere betydningen av, og å komme med anbefalinger om bekjempelsen av farlige plantepatogene bakterier som var oppført på organisisasjonens A1 og A2-liste over karanteneskadegjørere. Panelet har vært sammensatt av bakteriologer fra 12 av EPPOs medlemsland. De har hatt årlige møter, og har vurdert og gitt anbefalinger om fytosanitær status og særskilte karantenetiltak for 23 plantepatogene bakterier til EPPOs styrende organer. Panelet har gitt et vesentlig bidrag til forståelsen av betydningen av bakterier som karanteneskadegjørere på planter, og hvordan de kan bli bekjempet og utryddet. Panelt har også vært et viktig forum for diskusjon og utveksling av erfaring om slike bakterier mellom eksperter fra forskjellige deler av Europa. Det er blitt bygget nettverk mellom forskere, som også har resultert i felles forskningsprosjekter
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Heftet fremstiller et vellykket brukerstyrt forsknings- og utviklingsprosjekt sett fra ulike synsvinkler. Etter prosjekteierens egen stemme, er neste innlegg rettet mot prosessen med å skape og drive et slikt prosjekt igjennom. Fire av innleggene presenterer resultater som er oppnådd i prosjektperioden. Disse resultatene har satt dyrkeren i stand til å produsere førsteklasses jordbær på friske planter gjennom hele den norske vinteren. De fire siste innleggene er debattinnlegg til en avsluttende paneldebatt rundt temaet: "Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter". Innhold: " Kort historikk om jordbær i veksthus i Hobøl. " Et brukerstyrt prosjekt blir til. " Produksjon av jordbær i den mørke årstid, blomstring og fruktsetting, resultat og muligheter. " Nyttesopp og klimastyring for å unngå råtesopper i veksthusjordbær. " Nyttedyr mot skadedyr; resultater og muligheter " Pollinering, resultat og hindringer/muligheter " Utvikling av jordbærsorter for lokal- og eksportmarkedet. " Bedre økonomi, mindre byråkrati; Ja takk, begge deler. " Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter - jordbærkvalitet og holdbarhet. " Produksjon av delikatessebær i Norge.
Sammendrag
Undersøkelser omkring erstatningsutmåling ved arealavståelser for veiformål har vist at de varierer mye og er til dels uforutsigbare. Dette kan bl.a. ha sammenheng med hvordan erstatningen beregnes. Dekarkalkyler, som er den mest vanlige metoden, er svært følsomme for de forutsetninger man velger. Formålet med denne rapporten er å beskrive og sammenligne dekarkalkyler og andre metoder for å beregne endringer i årlig avkastning som følger av en liten endring i arealet på gardsbruk. Vi har ikke drøftet spørsmål i samband med omregning fra årlig avkastning til en verdi, for eksempel valg av kapitaliseringsrentefot. Følgende metoder er beskrevet: dekarkalkyler, regresjonsberegninger, spesielt en variant av produktfunksjoner, og vurderinger basert på jordleie. […]
Forfattere
Christian Uhlig T Eldhuset M Christoph R HornSammendrag
Winter damage of meadows is a serious problem for agriculture in Norway. Unfavorable physical conditions for plant survival include freezing, desiccation, and ice/ water cover. Excess of soil water, particularly in winter and spring, is regarded as one of the most important factors causing heavy yield reduction and poor persistence. One of the major causes for the occurrence of seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems is the development of a continuous frozen layer during the period of annual frost in the winter. During spring melting periods, the annual frost table gradually disappears and causes water from melting snow and thawing soil to accumulate in overlaying soil layers. Once the annual frost has dissipated, well-drained conditions may prevail. The present study investigated seasonal changes in soil redox potential and soil water chemistry at one cultivated and one non-cultivated site at Alta, Northern Norway. Soils at both sites were considered being comparable except for the present vegetation and land-use. The vegetation of the non-cultivated site, which was also the previous vegetation of the whole area before its cultivation started in 1930`s, was dominated by birches (Betula pubescens), while timothy (Phleum pratense) and smooth meadow-grass (Poa pratensis) dominated the cultivated site. At both sites platinum redox electrodes were permanently installed at 5, 10 and 25 cm depth. Furthermore, soil water samples were gained from permanently installed suction lysimeters from 5, 15 and 40 cm depth and analyzed for Fe. Redox potentials were generally lowest during spring thaw in May and June at both sites. At 5 cm depth redox potentials below +330 mV, the theoretical boarder line for the existence of oxygen in soils, prevailed until the second week of June, thus about one month after the disappearance of the snow cover. During this period Fe soil water concentrations at 5 cm depth increased from 0.5 to about 1.5 mg/l at the non-cultivated site, and from 0.5 to 4.5 mg/l in the cultivated soil. Results indicate that seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems can cause unfavorable conditions for root growth, and thus might reduce the length of the potential growing season
Forfattere
Helle Huseby Chris Helen Kvendseth Ayse M. Bulak HageliaSammendrag
Å sikre forbrukerne trygg mat på det nasjonale markedet har lenge vært en del av landbruks- og helsepolitikken i EU, USA, Canada, Australia og New Zealand. Det har vært tradisjon for at importerte produkter skal oppfylle landets trygghetskrav på lik linje med landets egne produkter. Regelverket for hvordan man kontrollerer og gjennomfører tiltak for å sikre at kravene opprettholdes, berører dermed internasjonal handel med landbruksprodukter. De nasjonale tiltakene vedrørende mattrygghet skal ikke virke handelshindrende i forhold til reglementet i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dette har alle de fem aktørene forpliktet seg til som medlemmer av WTO. De siste årene har oppmerksomheten blitt stadig større omkring liberalisering av internasjonal matvarehandel og hensynet til trygg mat. Etter hvert som tollsatser fortsetter å bli bygd ned, vil trolig tekniske handelshindringer og ulike oppfatninger omkring standarder for matvarer stadig oftere virke som handelsbegrensninger. Legitimering av særegne, nasjonale reguleringer og standarder kan være en måte å hindre eller begrense import av bestemte matvarer til et land. De senere årene har det derfor blitt viktigere både å dokumentere på vitenskapelig grunnlag behovet for å innføre handelsbegrensede tiltak, og å rette fokus mot forbrukernes behov. Vitenskapelige resultater har således blitt viktige for å dokumentere og legitimere politiske tiltak. Trygg mat og utformingen av nasjonale og internasjonale standarder har utviklet seg til å bli politikk på høyt nivå. Rapporten viser at det er et skille i oppbygningen av systemet for trygg mat mellom EU på den ene siden og USA og Canada på den andre, når det gjelder hvorvidt regulerende organer på matområdet har beslutningsmyndighet. Mens ansvaret for trygg mat i USA og Canada er samlet i et nasjonalt organ, har ikke EU klart å samle beslutningsmyndigheten. Resultatet er at det fortsatt er opp til det enkelte land i EU å ta seg av lovgivning og håndheving av regelverket på matvareområdet. Australia og New Zealand har et felles system for matvarestandarder som omfatter et eget organ med beslutningsmyndighet, og i New Zealand jobbes det nå med å få en samlet enhet som har ansvar for både risikovurdering og risikoforvaltning på matområdet. Dette at det går et skille særlig mellom USA og EU, går igjen på de fleste områdene vi har omtalt i denne rapporten. En ser det ikke minst i forhold til hva slags prinsipper som skal ligge til grunn for reguleringer innen matregimet. […]
Sammendrag
I Program for Terrestrisk Naturovervåking (TOV) ble det samlet inn jordvann fra humussjiktet (5 cm), humusblandet mineraljord (15 cm) og mineraljord i 40 cm dybde på fire overvåkingsflater i 2000. Disse flatene ligger i Lund (Rogaland), Solhomfjell (Aust-Agder), Møsvatn (Telemark) og Gutulia (Hedmark). Flatene ligger i blåbærskog. Overvåking av jordvannet har pågått fra 1991 (Lund). Jordprøver, som ble tatt ved starten av overvåkingsserien, viste at Gutulia, Solhomfjell og Lund hadde et nokså forsuret jordsmonn i humussjiktet og i mineralblandet humus. Møsvatn var minst forsuret i de to sjikta med høgere pH, lavere utbyttbar syre (utbyttingsaciditet) og konsentrasjon av total-Al enn de øvrige. Solhomfjell og Lund hadde vesentlig høyere innhold av Pb, Zn og Cd i jord enn de øvrige flatene, som et resultat av tilførsel med atmosfærisk langtransport. Surheten i jordvannet har hatt en ulik utvikling på flatene i disse årene. Særlig i Lund, som har stor tilførsel av N og S, var det fram til 1999 en negativ utvikling av pH i jordvannet, men bedret seg noe i 2000. På Møsvatn, noe lenger nord, og i Gutulia har utviklinga av pH vært noe gunstigere i samme periode. I Lund og Solhomfjell er det registrert høyere konsentrasjoner av Pb og Cd i jordvannet enn på de øvrige flatene på 5 cm og 15 cm dyp. I Lund er denne tendensen etter hvert merkbar også på 40 cm dyp. Den økende surheten i jordvannet i Lund har trolig vært årsak til at Ca 2+ konsentrasjon i 15 cm sjiktet er gått sterkt ned. I Solhomfjell har det i samme periode vært en stabil eller bedret situasjon for Ca 2+ og pH i samme sjikt. I Lund var særlig humussjiktet sterkt påvirket av nærheten til havet med høge konsentrasjoner av utbyttbart Na + , og Cl - i jordvannet. For K og Mg har utviklingen fra 1991-2000 nokså varierende, særlig på Møsvatn og i Lund. Det er trolig jordbunnsforhold på Møsvatn som gjør at denne flata har høyere konsentrasjoner av Mg 2+ i 5 og 15 cm sjiktet, enn Lund som ligger langt nærmere havet ...
Forfattere
Arnstein OrlundSammendrag
Hensikten med dette arbeidet var å undersøke høyde-aldersutvikling i H40-systemet i treslagene gran (Picea abies L. Karst) og sitkagran (Picea sitchensis Bong. Carr.) på Vestlandet basert på målinger i faste forsøksflater i rene kulturbestand. Grunnmaterialet er samlet inn i de 5 kystfylkene fra og med Vest-Agder til og med Møre og Romsdal i årene 1921 fram til 1995. Høydekurvene er beregnet på grunnlag av overhøyde og brysthøydealder. Rutene innen forsøksfelt er slått sammen til en observa-sjonsrekke ved å beregne et gjennomsnitt av overhøyde og brysthøydealder. E tter en slik reduksjon omfatter granmaterialet 77 observasjonsrekker med 381 tilvekstperioder. Materialet for sitkagran består etter samme framgangsmåte av 59 observasjonsrekker med 289 tilvekstperioder. De gjennomsnittlige verdier for overhøyde med standardavvik er beregnet ved begynnelse og slutt for femårs-perioder.
Forfattere
Malin Elfstrand Carl Gunnar Fossdal Folke Sitbon Olof Olsson Anders Lönneborg Sara von ArnoldSammendrag
Peroxidases constitute a large family of proteins found in all higher plants. Owing to the complexity of the peroxidase isoenzyme family it has been difficult to assess the precise function of individual peroxidase enzymes.In this work we have studied the effects of an endogenous peroxidase-like gene from Norway spruce [Picea abies (L.) Karst], spi 2, on the development and growth of Norway spruce somatic embryo plants.Embryogenic cells of Norway spruce transformed with spi 2 under control of the maize ubi-1 promoter showed up to 40 times higher total peroxidase activity than the control cells; regenerated plants overexpressing spi 2 showed an increased total peroxidase activity.Based on these results and the overall sequence similarity with cationic peroxidases we conclude that spi 2 encodes a peroxidase. Overexpression of spi 2 resulted in increased sensitivity to stress, leading to a reduction in epicotyl formation and in height growth compared with control plants. The plants overexpressing spi 2 also showed a deeper phloroglucinol staining but similar levels of Klason lignin.
Sammendrag
The present paper presents a summary of the most recent work on climatological conditions affecting ascospore discharge in Venturia inaequalis, the apple scab fungus, carried out at our two institutes. Experiments were performed under laboratory conditions by means of a wind tunnel and in the field using volumetric spore traps, either with artificial irrigation or under natural rain. One purpose of the studies was to reveal artificial laboratory conditions that could affect suppression of ascospore release normally observed under orchard conditions. Both air containing low relative humidity passing over leaf samples during simulated rain and extended maturation of the pseudothecial populations increased the number of spores released during darkness. These factors can thus explain some of the discrepancy between previously reported lab and field results. Field experiments with artificial irrigation showed that the possibility of high ascospore release during darkness increased once 80% or more of the season"s ascosporic inoculum had matured. The earlier observation of the stimulating effect red light has on ascospore release was confirmed. Under lab conditions, light intensities similar to what was recorded in the field around sunrise on rainy days, stimulated ascospore release. The rate of discharge increased with increasing light intensities up to a level normally occurring 2-3 hours after sunrise. When leaf samples were exposed to light and simulated rain in the lab, the rate of release increased over time. Thus, the delay in reaching the peak rate of ascospore release after sunrise may be due to the combined impact of increasing light intensity after sunrise and the intrinsic increase in rate of release over time. Ascospore release was monitored in the wind tunnel at temperatures of 1-8°C in daylight-balanced light. Low temperatures resulted in a lag phase in the cumulative distribution of ascospore release, where few or no ascospores were detected. The time until first detection of a given quantity of inoculum was inversely proportional to temperature. There was a reduction in the rate of release from 8 to 1°C, and consequently there was a reduction in the number of ascospores released at any given time. Where temperatures below 10°C coincided with continious rain and leaf wetness during night and day in field studies in Norway, few ascospores were released until 4-5 hours after sunrise. High quantities of ascospores were recorded during nights with dew in two Norwegian orchards. Episodes where more than 1% of the season"s inoculum was released during dew occurred around bloom of apple, and followed more than 2 days of fair weather (clear, warm days and cool, humid nights). Field studies showed that protracted dry periods with no or little rain not only delayed ascospore release, but also maturation, and consequently extended the season for ascospore release. Recommendations for management of the apple scab fungus are discussed.
Forfattere
Rolf D. Vogt K. Bishop Nicholas Clarke T.C. Gadmar E.T. Gjessing Jan Mulder Michael Starr Dag Olav AndersenSammendrag
The main tasks of the NOMiNiC project (Natural Organic Matter in the Nordic countries; see http://www.kjemi.uio.no/envir/nominic/) is to study the physiochemical characteristics of dissolved organic matter (DOM) and provide reverse osmosis (RO) spring and fall isolates of surface water natural organic matter (NOM) from 5 Nordic forested sites that differ mainly in atmospheric S-loading and climate. Hydrophobic and hydrophilic fractions are hypothesized to be more easily defined and have distinct different chemical characteristics than the total sample. A XAD-8 fractionation may then be used as a simple proxy for the physico-chemical properties of NOM. Both XAD-8 fractions and the total DOM sample have been base and metal titrated. Enhanced understanding of the significance of the numerous operationally defined parameters describing NOM will be achieved through a common multi-dimensional characterisation of the same set of isolates, that span a large spectre of the variation found in DOM. 7 institutes are already collaborating in characterizing the RO isolates using a large range of techniques and new participants are invited. In this presentation the 5 sampling sites are described and some results of the characterisation of the RO isolates are presented.