Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Humleplanten var tidligere en viktig vekst i norsk landbruk. Den ble brukt i forbindelse med ølbrygging og tekstilproduksjon, og som prydplante. For om lag 200 år siden minket interessen, og nå finnes humlen nesten bare som prydvekst i Norge. Rester av det tidligere mangfoldet holder på å forsvinne. Derfor har Nordisk Genbank støttet arbeidet med å samle inn og beskrive materialet. Det er nå en klonsamling i Finland, Sverige, Danmark og i Norge.
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultater fra andre års forsøk med soppsprøytingsfelt ved siden av verdiprøvingsfeltene i vår- og høsthvete. Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk de to siste årene både i vår- og høsthvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på beskyttelse mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og femst forskjell i angrep av av hveteaksprikk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Ulike dyreslag har forskjellige krav til beitefôret og de utnytter ulike typer vegetasjon på forskjellig måte. Fôrbehovet varierer gjennom ulike årstider, i takt med alder, kroppsvekt og ulike faser av livsløp og produksjonssyklus. Avbeiting og avling berøres. Les/last ned artikkel i pdf-format under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I dagene 20.-22. juni 2004 arrangerte Norsk frøavlerlag fagtur til Sverige og Danmark. Til sammen var det 44 deltagere med på turen. Deltagerne var hovedsakelig frøavlere fra alle landets sju frøavlerlag, men også frøfirmaene og konsulenttjenesten var godt representert. I artikkelen forteller noen av turdeltakerne om sine inntrykk fra turen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arve Arstein Marit Henjum HalsnesSammendrag
Aldri før har så store engareal vorte totalskadd etter vinterskade i Sogn og Fjordane. Særleg ille var situasjonen i Sunnfjord, men også andre kommunar fekk store problem med fornying av enga i fjor. I Fortun i Luster kommune og i fleire nordfjordbygder var det mange som hadde store areal skadde av isbrann. I Hordaland var det lite skade samanlikne med Sogn og Fjordane, men ein del gardsbruk i Vaksdal og Voss fekk mykje av enga øydelagt.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Dette er den 12. i rekken av bøkene "Jord- og Plantekultur". I disse bøkene presenteres mye av årets forskningsresultatener innen fagområdene korn, oljevekster, engfrøavl og potet. Verdiprøving av korn og poteter er en stor og viktig del. Mange forskere, forsøksringledere og forsøksteknikere har skrevet og/eller bidratt til artiklene i boka.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
For å oppretthalde avling over tid er det nødvendig å tilføre 10 kg K pr daa årleg til kaliumfattig jord. Innhaldet av både timotei og raudkløver vil bli kraftig redusert i enga dersom det berre vert nytta moderate mengder husdyrgjødsel (3 tonn gylle pr daa). Visuell kaliummangel er først registrert ved kaliumkonsentrasjon under 1,5% av tørrstoffet.
Forfattere
Gunhild Børtnes Even BratbergSammendrag
Indre misfarging av kålrotsorten Vigod var et problem for flere produsenter i 2002. Skaden artet seg som grå snittflater ved gjennomskjæring. Det er blitt hevdet at tørke i vekstsesongen kan føre til slik missfarging i røttene. For å finne ut om denne skaden kan skyldes tørke i deler av vekstperioden, ble sortene Vigod og Vige dyrket uten nedbør og vanning i slutten av vekstperioden, sommeren 2003.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.