Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Olav Arne Bævre Ann NorderhaugSammendrag
Med utgangspunkt i kulturlandskapet på Innherred drøftes stilstand og mulig utvikling sett i forhold til utviklingstrekkene i landbruket. Gjengroing vies spesielt oppmerksomhet og konsekvensene for bosettting og turisme som følge av endringene i landskapsbildet.
Sammendrag
Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Litteratur om utnyttelsesgrad i utmarksbeiter er sparsom. Artikkelen gir noen eksempler på variasjoner fra null til opp til 50-70 % av overjordisk biomasse, og drøfter enkelte måter å vurdere beitepraksis på et område i forhold til vegetasjonens bæreevne.
Forfattere
N. Syversen Roar Linjordet Ole Martin Eklo Christian ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad, gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2003.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Formålet i 2003 var å finne fram til gode sorter av de vanligste urteartene. Samtidig skulle det klarlegges om disse sortene ville gi modne frø på friland ved dyrking på steder med ulike klimaforhold. Artene som var med var dill, sar, bergmynte, sitronmelisse , bladpersille, kryddertimian og kryddersalvie.
Sammendrag
Når den årvisse, hektiske perioden med hausting og sal av juletre, kristtorn og diverse klyppegrønt er tilbakelagt, er det viktig at ein ikkje gløymer felta resten av vinteren. For å redusera angrep av sopp og skadedyr, er det fleire arbeidsoppgåver som kan utførast før vekstsesongen tek til, spesielt rydding og diverse skjering. Frå februar/mars og fram til skyting er det ofte tørt og kaldt og difor minimal fare for å få soppinfeksjon i sårflater etter skjering.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
På grunnlag av bare ett forsøk er vår foreløpige anbefaling at gjenlegg til frøeng av Klett rødsvingel bør avpusses til 5-10 cm bare dersom det er mye rustbefengt bladmasse og plantehøyden i begynnelsen av september er over 25 cm. Dersom gjenlegget inneholder mye frøugras, spesielt tunrapp, er det best å bruke fôrhøster slik at det avpussa materialet fjernes fra frøenga. I motsatt fall kan avpussing skje med halmsnitter eller beitepusser.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Kutting av dekkvekstens halm (bygg og hvete), enten ved hjelp av treskerens kutteutstyr eller ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har i to forsøk i 2003-03 avlingsmessig vist seg å være fullt brukbare alternativ til dagens praksis med å fjerne halmen fra enga like etter tresking. Flere forsøk er imidlertid nødvendig før sikre anbefalinger kan gis.